Populær ordfører fortsetter kampen mot ulveskader

Natt til 13. mai opplevde sauebonden i Aremark den største dyretragedien kommunen har hatt. Ulveangrepet resulterte tragisk i 39 drepte sau innenfor et rovdyravvisende gjerde.

Utfordringen er at bonden blir utpekt som syndebukk og det blir ofte stygt og belastende i sosiale medier og kommentarfelt.

—  Husdyrbonde, Nils Håkon Sandtorp

Ordfører Håkon Tolsby (Sp) er opptatt av å ha en praktisk tilnærming på utfordringene med rovdyr tett på beitedyr og lokalsamfunnet.

– Vi er ikke i et ulvereservat, men i en ulvesone. Det betyr at den skal forvaltes, sier Tolsby, som fikk over halvparten av stemmene lagt i valgurnene. Nå kan han fortsette kampen for en levende bygd og aktive gårder med husdyr.

Krevende vedlikehold

Husdyrbonde Nils Håkon Sandtorp driver med sau og ammedyr i Aremark, han forteller at det er krevende å vedlikeholde nesten én mil med rovdyravvisende gjerder på eiendommen.

– Investeringen er nå en ting, men vedlikeholdet krevende og kostbart. I fjor kostet det meg nesten 60.000 kroner å holde gjerdet i forsvarlig stand, forteller Sandtorp og legger til:

– Jeg tviler ikke på at det strømførende gjerdet med seks tråder har en funksjon, men å holde en bakkeavstand på maksimum 20 centimeter i utmark er en nesten håpløs oppgave. Over terreng med røtter, fjell og vegetasjon. Elg i driv. Det er vanskelig i naturen. Etter å ha grundig sjekket ti kilometer med gjerde kan det allerede ha skjedd noe i den andre enden. Slik er det.

[ Ulveangrep: – Friheten ved å bo på landsbygda blir redusert ]

Hver dag på vakt

Sandtorp håper på forståelse for at et rovdyrgjerde aldri kan garantere hundre prosent mot inntrenging av ulv.

– Ved et ulveangrep blir gjerdet kontrollert. Selv om man finner feil på et gjerde etter ulveangrep, så får bonden erstatning for dyrene. Utfordringen er at bonden blir utpekt som syndebukk og det blir ofte stygt og belastende i sosiale medier og kommentarfelt, sier Sandtorp og legger til:

– Som etter angrepet i sommer, hvor enkelte medier meldte at fellingstillatelse ikke ble innvilget fordi det ble funnet mangler på gjerdet. Umiddelbart blir bonden utpekt som den som ikke bryr seg om sine dyr og som ikke har gjort jobben sin. Som egentlig ikke er mulig å gjennomføre hundre prosent, mener han.

Aremarkbonden forteller til Dagsavisen om en krevende periode etter ulveangrepet i mai. Det var ikke Sandtorp som mistet sauene denne gangen, men han har tidligere opplevd ulveangrep på egne beitedyr.

Uroen rundt nye mulige angrep medførte økt vaktsomhet hver gang han gikk ut på tunet.

– Det ble en vond følelse i magen. Hele sommeren med usikkerhet rundt når neste angrep kunne skje.

Usikkerheten rundt beitedyra gjør at Sandtorp vurderer fremtidig drift:

– Slippet av sau og ammedyr var også krevende mentalt. Jeg har beiteområder ved populære og kjente Bøensetra, et område vi vet det ofte er ulv, man frykter jo at det kan skje igjen, sier han og avslutter:

– Uten beitedyr vil verdifullt kulturlandskap gro igjen. Vi innser at ulven er der, men må få forståelse for hvordan sikring gjennomføres - og få nødvendig kompensasjon.

[ – Jeg deler selvfølgelig sauebondens fortvilelse. Samtidig påhviler det sauebøndene å se etter sine sauer ]

Vokterhund på innmark

Gruppa fra Aremark ønsker også uttesting med bruk av vokterhund.

– Det er lite erfaring med bruk av vokterhund. Derfor er det behov for mer kunnskap, med ønske om et større pilotprosjekt i vår region, forklarer ordfører Håkon Tolsby.

Egil Kortnes er eier av Bøensætre (Bøensetra), blant annet kjent fra TV2-serien Farmen. Som agronom og skogbruker er han spesielt opptatt av å ta vare på gamle husdyrraser. På Bøensætre er det mange rødlistearter, både av planter og insekter, som er avhengig av beitedyr for å eksistere.

Med ulv og gaupe vandrende rett utenfor skigardene kan det være utfordrende å sikre beitedyra. Etter et gaupeangrep for noen år siden fikk Kortnes tips fra en kursdeltaker på småbruket om bruk av vokterhund.

– For seks år siden hentet vi en valp av rasen Maremma. En gammel hunderase som opprinnelig stammer fra Italia, hvor den fortsatt brukes som vokterhund av bønder i Abruzzoområdet, forteller Kortnes.

Skal man bruke vokterhund må det være på et inngjerdet område.

– Etter at Bianco kom til gården har vi ikke hatt noen rovdyrangrep. En stor, robust og modig hund som sover på dagtid og vokter om natten. 50 kilo vokterhund som stadig sjekker hele innmarka og varsler ved lyder, eller når han får rovdyrfert på overvær, har vært en god investering for oss, sier Bøensetra-eier Egil Kortnes.

Kortnes er opptatt av at flere bønder skal få prøve hunderasen Maremma som vokterhund.

– Vi er ikke ute etter å fjerne rovdyra fra Aremark, men sikre husdyra våre. Da kan bruk av vokterhund fungere for enkelte gårdsbruk. En sikring som verken skaper debatt eller er kontroversielt, avslutter han.

[ Homofil sogneprest møter gamle fordommer med åpenhet ]

Kulturlandskap og trygghet

I august gikk en gruppe fra Aremark kommune i dialogmøte med statssekretærene Wenche Westberg (Sp) og Kjersti Bjørnstad (Sp), i henholdsvis Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Med mål om å finne tiltak som gjør det mulig å opprettholde husdyrnæringen i kommunen, ta vare på et verneverdig kulturlandskap og skape større trygghet for innbyggerne.

– Aremark er ikke et typisk korndistrikt. Jordbruket består av mange små teiger og kulturbeiter som kun er egnet for husdyrproduksjon. Kommunen er også med blant de Utvalgte kulturlandskapene i Norge som vi skal ta spesielt vare på. Særegne jordbrukslandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier, skapt av mennesker i samspill med naturen gjennom generasjoner. Særpreget blir tatt vare på gjennom fortsatt drift, skjøtsel og vedlikehold av disse verdifulle områdene, sier Tolsby og poengterer:

– Derfor er beitedyr viktige i denne sammenhengen.

---

Aremark kommune

• Aremark kommune ligger sørøst i Østfold og grenser i hele sin lengde mot Sverige. Åkerlappene er små og skogbruk hovednæring, i et landskap best egnet for beitedyr. Husdyrbønder blir det stadig færre av i bygda. Både kjøttfeprodusenter og sauebønder.
• Kommunen har et totalt areal på 322 kvadratkilometer, hvorav sju prosent utgjør dyrket mark, 81 prosent skog og 12 prosent vann, bebygget areal eller annet.

---

[ Ulven setter sinnene i kok: Trusler, trakassering og punkterte dekk ]

Beitedyr og skolevei

Fem punkter fremmet gruppa på dialogmøtet i regjeringskvartalet:

«Skadedyr som angripere innenfor godkjent gjerde, må kunne tas ut raskt. Vedlikeholdskostnader for rovdyravvisende gjerder må dekkes av staten. Det er ønskelig med en årlig sertifisering av rovdyravvisende gjerder slik at bonden slipper kritikk for mangelfulle gjerder ved ulveangrep. Uttesting av vokterhund. Det er lite erfaring med bruk av vokterhund. Det er behov for mer kunnskap, og ønske om et større pilotprosjekt i Aremark. Trygg skolevei i ulveland. Konfliktdempende midler til gatelys der barna venter på skolebussen langs mørke bygdeveier.»