I midten av mai opplevde sauebonden den største dyretragedien Aremark kommune har hatt. 31 sauer drept av ulv. Fagansvarlig Ida Glemminge i Statens naturoppsyn bekreftet overfor Halden Arbeiderblad at det var snakk om et ulveangrep.
Ordfører Håkon Tolsby (Sp) er klar på hva som må gjøres:
– Hvis storsamfunnet sier vi skal ha ulv i en ulvesone, må det stille opp med nødvendige virkemidler, slik at bonden ikke blir skadelidende.
[ Miljøvernforbundet: – Kan være en større hund som har gjort skade ]
Negativ oppmerksomhet
Sauebonden som ble rammet av tragedien i Aremark velger å holde en lav profil.
Den negative oppmerksomheten blir for stor. Formuleringer i kommentarfelt og sosiale medier krasse, hvor skylden for ulvens angrep tillegges bonden selv, mener ordfører Håkon Tolsby.
– Det i seg selv er et problem. Vi får ikke til en saklig diskusjon og samtaler rundt temaet, sier han og legger til:
– Jeg kjenner til bønder i vårt område som har hatt ulveskader, men ikke meldt fra. Av frykt for stor negativ oppmerksomhet.
Aremark kommune med 1.342 innbyggere, er som oftest bygda de fleste kun kjører gjennom. Åkerlappene er små og skogbruk hovednæring, i et landskap best egnet for beitedyr. Som det har vært siden jernalderen. Husdyrbønder blir det stadig færre av i bygda. Både kjøttfeprodusenter og sauebønder.
– Det er ikke kun våre to sauebønder som er urolige. Storfedrift gir også grunn til uro og frykt for ulveangrep. Med skremte kuer og kalver som er ekstra utsatt, forklarer Tolsby.
[ Debatt: Tull med tall om ulv ]
Vakthold hos sauebonde
Statsforvalteren i Oslo og Viken samarbeider nå med Aremark kommune om vakthold på sauebondens gård, forteller ordfører Håkon Tolsby:
– Etter hva Statens naturoppsyn mener, vil ulven komme tilbake. På samme beite. Beskjeden vi har fått er at ulven har en syklus på to-tre uker, hvor den vandrer og deretter kommer tilbake. Derfor har vi nå vakt hver kveld og natt hos bonden som opplevde ulveangrepet.
Aremark-ordføreren innser at kommunen er en del av ulvesona og må forholde seg til det.
– Det setter noen begrensninger på livet og mulighetene for å drive med beitedyr i kommunen. Sett utenfra opplever jeg at problematikken ofte styres av sterke følelser. Derfor er jeg opptatt av å ha en praktisk tilnærming.
[ Ulven setter sinnene i kok: Trusler, trakassering og punkterte dekk ]
Offentlig ansvar
Ordfører Håkon Tolsby (Sp) forbereder nå en sak til formannskapet og kommunestyret hvor resultatet skal bli en henvendelse til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
– Vi er ikke i et ulvereservat, men i en ulvesone. Det betyr at den skal forvaltes. Det må bli enklere å ta ut ulv som påfører skader i omfanget vi nylig har opplevd, innenfor et ulvegjerde.
Samtidig mener han det offentlige må ta et større ansvar for ulvegjerder. I det minste gi bonden full kompensasjon for dette arbeidet.
– Det er enormt med arbeid å vedlikeholde et gjerde på eksempelvis ti kilometer. Skal vi ha ulv, må samfunnet stille opp, enten med midler – eller ta ansvaret. Gjerdebygging, sikring og vedlikehold, det koster å ha ulv. Den regningen må storsamfunnet ta, ikke den enkelte bonde. En slik ordning er jeg også overbevist om ville ha vært konfliktdempende.
– Vi blir oppfordret til å holde kulturlandskapet åpent, med beiting, det går ikke uten virkemidler.
Tolsby har allerede blitt kontaktet av landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp). Håpet er at partikollegaen bidrar til gjennomslag for kravene kommunen kommer til å fremme.
– Flere angrep betyr enda færre beitedyr hvor resultatet blir at kulturlandskapet kommer til å gro igjen. Vi har flere hundre rødlistede arter som er avhengig av kulturbeiter. Hvorfor skal én rødlistet art bety mer enn andre?
[ Mikael (35) valgte å bli munk, og et liv i sølibat (+) ]
Redusert frihet
Aremark kommune har både ulv og gaupe i skogene. Blant bøndene spesielt er stemningen etter ulveangrepet trykket.
– Det setter noen begrensninger på livet og mulighetene for å drive med beitedyr i kommunen. I tillegg har det fått konsekvenser for en del barn og unge i bygda, forteller ordfører Håkon Tolsby og forklarer:
– Nå er det familier som ikke tillater at barna får gå tur alene i skogen med familiens hund. Eller ri i skogen. Blir hesten skremt kan det få dramatiske følger for en ung rytter. I den mørke årstiden er det engstelse når barnet må stå alene langs landeveien og vente på skolebussen. Friheten ved å bo på landsbygda blir redusert.
[ Elev-leder om eksamenskaoset: − En unnskyldning er ikke godt nok ]
