Innenriks

Vanlige folk vil heller ha bedre vedlikehold enn nye veier

Regjeringen vil fortsette å bygge motorveier over hele landet. Vanlige folk vil heller prioritere vedlikehold av eksisterende veier, ifølge ny undersøkelse.

Dette framgår av den nye utgaven av Norsk trafikantbarometer, som NAF presenterer i sin helhet 23. november.

Undersøkelsen som ble utført av Kantar for NAF i januar, omfatter hele 4.087 personer. De er blant annet blitt spurt om hva de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. Hver av deltakerne i undersøkelsen har kunnet velge tre av totalt ni alternativer.

De tre tiltakene som får størst oppslutning er:

  • Satsing på kollektivtrafikk (52 prosent).
  • Vedlikehold av eksisterende veier (51 prosent).
  • Mer satsing på jernbane (38 prosent).
  • Alternativet «utbygging av nye veier» får bare 30 prosent oppslutning.

– Folk ønsker seg hverdagsveier i god stand og et kollektivtilbud de kan stole på. Dette gjelder over hele landet. Nye veiprosjekter kommer rett og slett litt lenger ned på folks prioriteringsliste, konstaterer Ingunn Handagard, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Avlyser ikke milliardprosjekter

Likevel varslet samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) nylig til Dagsavisen, at den storstilte veiutbyggingen vil fortsette.

– I den grad du kan omtale prosjektene i Nasjonal transportplan som motorveiprosjekter, og flere av dem er det, så har vi ikke avlyst de prosjektene, uttalte Nygård.

Det vil ikke holde med lommerusk for å få gjennomført dem. Følgende prosjekter med en kostnad på over tre milliarder kroner, omtales i Nasjonal transportplan 2022-2033:

  • E18 Retvet-Vinterbro: «Prosjektet omfatter 16 km firefelts motorvei (…). Kostnad for prosjektet i planperioden er 7,5 mrd. kroner».
  • E39 Sørvest: «Blir en trafikksikker firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t. (…). Samferdselsdepartementet har inngått veiutbyggingsavtale med Nye Veier AS til avtalt utbyggingskostnad 23,4 mrd. 2020-kroner
  • Riksvei 555 Sotrasambandet: «Det nye veisystemet vil få en ny firefelts motorvei og gang- og sykkelvei. Egne felt for kollektivtrafikk er mulig.» Kostnaden blir på nær 8,7 milliarder kroner.
  • E6 Trøndelag: «Nye Veier AS (skal) bygge ut E6 med hovedsakelig firefelts motorvei fra Ulsberg i sør til Åsen i nord - 106 km i alt.» Samferdselsdepartementet har inngått veiutbyggingsavtaler med Nye Veier AS på til sammen 27,5 milliarder 2020-kroner.
Vedlikeholdet av de eksisterende veiene innebærer mange utfordringer for Statens vegvesen, blant annet som følge av skred og ras. I slutten av oktober så det plutselig slik ut ved Lovraeidet i Rogaland.

Mest opptatt av vedlikehold

Samtidig som det jobbes videre med disse planene, er det slik at jo lenger ut på landsbygda du kommer, jo mer opptatt er folk av veivedlikehold, ifølge den nyeste utgaven av Norsk trafikantbarometer.

I de minst sentrale strøkene av landet får alternativet «vedlikehold av eksisterende veier» hele 68 prosent oppslutning.

NAF nevner Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik som eksempler på de mest perifere kommunene her til lands.

Minst oppslutning om veivedlikehold er det i landets mest sentrale strøk, Oslo og enkelte omkringliggende kommuner, men selv her får dette alternativet 39 prosent oppslutning.

Bare 24 prosent av dem som bor i landets mest sentrale strøk, har valgt alternativet «utbygging av nye veier», går det fram av Norsk trafikantbarometer.

– Mange viktige veiutbygginger er allerede gjennomført eller påbegynt, og flere av de sterkt ulykkesbelastede strekningene er oppgradert. Det er bra, og det har vært en nødvendig satsning. Men nå er turen kommet for å hente opp igjen forfallet på eksisterende veier, sier Handagard.

Regjeringen har planer

Vil så folk få oppfylt sine ønsker om en prioritering av veivedlikeholdet, parallelt med at regjeringen skal bruke enorme beløp på bygging av nye veier? Vel, regjeringen har i det minste planer som tilsier det.

Av Hurdalsplattformen går det fram at regjeringen vil:

  • Utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.
  • Utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene.
  • Ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksveier og fylkesveier med høy og middels skredfaktor.

Fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet, tar det likevel ikke for gitt at dette vil føre til at ønskene om mer veivedlikehold blir innfridd.

– Da må dette følges opp konkret, og pengene må jo hentes et sted, påpeker han.

Jon-Ivar Nygård (Samferdselsminister, Ap)

En femdel til vedlikehold

Så langt er det på ingen måte vedlikehold det brukes mest penger på, går det fram av Nasjonal transportplan.

– Summen av drift og vedlikehold utgjør om lag 20 prosent av summen til Statens vegvesen og Nye Veier, opplyser Schlaupitz.

Andelen er omtrent den samme i forslaget til neste års statsbudsjett, opplyser Axel Hvistendahl Nerdrum, transportfaglig rådgiver i NAF.

– I forslaget til statsbudsjett for 2022, ble det satt av 40 milliarder kroner til veiformål. Litt i underkant av ni milliarder av dette går til drift og vedlikehold. Det gir en drift- og vedlikeholdsandel på rundt 22 prosent.

Om lag fire av fem kroner går dermed til andre formål, ikke minst veibygging.

– Hvor stor andel av pengene mener dere burde gå til vedlikehold?

– Naturvernforbundet har ikke noe eksakt tall på dette, svarer Schlaupitz.

– Vedlikeholdsetterslepet må tas igjen, også på fylkesveinettet, og da trengs det vesentlig mer penger til dette. I tillegg trenger mange veier oppgradering, som erstatning for nybygging.

Mange ankepunkter

Det er for øvrig ikke bare de nevnte nye motorveiprosjektene i Nasjonal transportplan Schlaupitz mener må endres (se faktaboks).

– Naturvernforbundet har engasjert seg i mange saker, som det fortsatt er mulig å gjøre noe med, påpeker han.

Hans ankepunkter til disse planene handler blant annet om:

  • Store inngrep i til dels sårbar natur, med negative konsekvenser for artsmangfoldet.
  • Store inngrep i matjord som vi allerede har lite av i Norge.
  • Økte utslipp av klimagasser, blant annet som følge av mer trafikk og ødeleggelse av myrområder.
  • Svekkelse av jernbanen og målet om nullvekst i biltrafikken i de store byene.
  • Økt trafikkfare på enkelte strekninger med planlagt fartsgrense 110 kilometer i timen.
  • Til dels negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Omstridte veiplaner

Dette er noen av de nye veiprosjektene Naturvernforbundet er skeptiske til. I stor grad mener miljøorganisasjonen at det holder med opprusting av eksisterende veier. Parentesene omhandler Naturvernforbundet vurderinger av hva nybyggingen kan føre til:

  • E18 Høvik–Nesbru–Asker.
  • E16 Skaret–Hønefoss (Store naturinngrep, undergraver nullvekstmål og jernbanen).
  • E16 Kløfta–Kongsvinger (Store inngrep i natur og matjord, vil føre til mer biltrafikk).
  • Riksvei 25 Hamar–Løten (Planlagt gjennom sårbar natur og matjord, vil føre til mer biltrafikk).
  • E6 Moelv–Øyer (Planlegges gjennom Lågendeltaet naturreservat, samfunnsøkonomisk lønnsomhet er svært negativ).
  • E134 Saggrenda–Elgsjø (Ny plan er mer trafikkfarlig, mer naturødeleggende, gir høyere klimagassutslipp og dårligere samfunnsøkonomi enn opprinnelig plan).
  • E18 Langangen–Grimstad (Store naturinngrep, øker trafikken i nullvekstområdene, samfunnsøkonomisk nytte er negativ).
  • E39 Mandal–Ålgård (Store naturinngrep).
  • E39 Sandnes–Ålgård (Mer trafikk inn i nullvekstområdet på Nord-Jæren).
  • E39 Hordfast (Enorme inngrep, store klimagassutslipp fra byggingen og mer trafikk inn i byene).
  • E39 Ringvei øst, Bergen (Mer trafikk i et område der biltrafikken skal reduseres).
  • E39 Møreaksen, Ålesund–Molde (Store inngrep, blant annet i myr, som gir høye klimagassutslipp, i tillegg til konsekvenser for artsmangfold, mer trafikk mellom og inn i byene).
  • E6 Ulsberg–Melhus (Enorme inngrep med natur- og klimakonsekvenser og svært negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet).
  • E6 Kvithammar–Åsen–Steinkjer (Store inngrep, ikke minst i matjord).

----




Mer fra Dagsavisen