Nyheter

Lanserer «redningspakke for naturen»: – Vi står i en akutt naturkrise

Over 300 tiltak må gjennomføres innen 2030 for at Norge skal nå målene i naturavtalen, mener sju norske miljøorganisasjoner.

– Hvor store omveltninger vil det å gjennomføre alle disse tiltakene innebære for folk flest?

– Folk vil merke forskjell hvis politikerne gjør som vi foreslår. De vil få mer og bedre tilgjengelig natur rundt seg. De vil nyte godt av økosystemene og helsegevinsten de gir. Det er dette folk vil ha, ikke mer nedbygging av natur, svarer Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

– Har gått ut på dato

I dag overleverer de sju miljøorganisasjonene «For naturen» – det de omtaler som en «redningspakke for naturen», til klima- og miljøminister Espen Barth Eide under et arrangement på Litteraturhuset i Oslo.

Forslagene omfatter blant annet om lag 20 konkrete forslag til lovendringer for å «styrke naturens rettssikkerhet i Norge». Det tilsier endringer av både naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og energiloven, mener miljøorganisasjonene.

– Vi har opplevd et stadig sterkere engasjement for naturen fra Stortinget, og både tror og håper at det er stor vilje på Stortinget til å sikre at naturavtalen følges opp med ambisiøse og sterke tiltak, sier generalsekretær Kjetil Aadne Solbakken i BirdLife Norge.

– Tankegangen om at vi har uendelig med natur – og dermed kan bygge den ned bit-for-bit, har gått ut på dato, sier generalsekretær Kjetil Aadne Solbakken i BirdLife Norge.

– Stadig flere erkjenner at vi ikke lenger kan oppføre oss som at det er en uendelig tilgang på natur og naturressurser, fortsetter Solbakken.

– Tankegangen om at vi har uendelig med natur – og dermed kan bygge den ned bit-for-bit, har gått ut på dato.

– Allerede nå ser vi at partier – på tvers av det politiske spekteret, etterspør bedre forvaltning, bedre regulering, og mer tiltak for naturen og naturgrunnlaget vårt.

Miljøorganisasjonene foreslår også:

  • Strengere miljøhensyn for fiskeri, skogbruk, jordbruk og oppdrett, knyttet til både avrenning, forgiftning og ødeleggelse av leveområder, sammen med mer kontroll.
  • Sirkulær økonomi i tillegg til reell forbruksreduksjon.
  • Bedre naturkartlegging, uavhengige konsekvensutredninger og innføring av miljøkvalitetsnormer som prinsipp.
  • Mer naturbistand, sammen med aktiv bruk av Oljefondet.
– Folk vil merke forskjell hvis politikerne gjør som vi foreslår. De vil få mer og bedre tilgjengelig natur rundt seg, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

– Har bare sju år

Den globale naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember i fjor, har som mål å stanse og reversere tapet av natur i løpet av de neste snaue sju årene, slik at vi får mer natur.

Naturavtalen omfatter 23 delmål (Se faktaboks til denne saken), med vern og bevaring av 30 prosent av naturen, og restaurering av like mye, som helt sentrale målsettinger.

– Regjeringen varslet i februar en nasjonal handlingsplan for naturen, som skal legges fram neste år, i oppfølgingen av naturavtalen. Hvorfor har dere likevel laget en «redningspakke for naturen»?

– Vi står allerede midt i naturkrisen, og vi har bare sju år på å levere på naturavtalens innhold. Det krever ambisjoner, omfattende endringer og konkret handling, også utover regjeringens handlingsplan, svarer Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.

– Vi står allerede midt i naturkrisen, og vi har bare sju år på å levere på naturavtalens innhold, påpeker Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.

– Som organisasjoner som både har fulgt forhandlingene om naturavtalen internasjonalt og arbeider for naturen på alle nivå i Norge, sitter vi med viktig kunnskap som vi ønsker å bidra med inn i regjeringens arbeid.

– Til syvende og sist handler dette om hvordan vi skal skape gode liv og en trygg framtid for våre barn og etterkommere.

---

De største truslene

Ifølge FNs naturpanel er de dette de fem største truslene mot naturmangfoldet, skriver FN-sambandet:

  • Endringer i bruken av jord og land. Menneskene har tatt i bruk og forandret på 75 prosent av jordklodens overflate.
  • Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter. Vi har utnyttet naturen over evne, ved både skogdrift, landbruk, jakt og fiske, med tap av arter som resultat.
  • Ødeleggende klimaendringer. Klimaendringene fører til tap av økosystemer, ekstremvær og ødeleggelser av dyr og planters leveområder.
  • Ødeleggende forurensning. Kjemikalier og forsøpling fører til «døde soner» og ødelagt natur, særlig i havet.
  • Spredningen av invaderende og fremmede arter. Dette er bakgrunnen til at mange andre dyr og planter utryddes.

---

– Nødt til å endre mye

– Hvorfor kaller dere de mer enn 300 tiltakene for «en redningspakke for naturen»?

– Vi står i en akutt naturkrise. Det er ikke slik at naturkrisen er noe som hører framtiden til. Artsmangfoldet forsvinner allerede i skremmende tempo, svarer Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Karoline Andaur er generalsekretær i Verdens naturfond (WWF).

– For å snu den negative utviklingen er vi nødt til å endre mye av måten vi styrer samfunnet vårt på, slik at vi ikke fortsetter å tære på naturen, med mindre naturmangfold og dårligere livsvilkår for folk flest som resultat, sier Andaur.

– Det internasjonale naturpanelet har slått fast at vi trenger «gjennomgripende samfunnsendringer» sier hun.

– Må alle de mer enn 300 foreslåtte tiltakene gjennomføres for at naturavtalen skal kunne bli innfridd?

– Årsakene og driverne til naturkrisen er mange, og det å snu utviklingen er komplekst, svarer Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Vi trenger en samlet og omfattende tilnærming til å løse naturkrisen, og vi er ikke bekymret for at det er for mange tiltak. Om noe håper vi å bruke denne gavepakken som utgangspunkt for videre dialog om hvordan vi kan gjøre det enda bedre. Naturen trenger mer interesse og flere tiltak som setter den først – ikke færre.

– Kun en veldig liten andel av de mest sårbare og artsrike naturtypene er vernet i Norge, påpeker Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Fra «rett» til en «plikt»

– Dere omtaler delmål 14 i naturavtalen – «Naturhensyn i alle samfunnssektorer» som «kanskje det viktigste av alle de 23 målene». Hvorfor det?

– De forrige globale miljømålene, kjent som Aichi-målene, ble ikke nådd. En viktig grunn til det var manglende politisk vilje til gjennomføring i alle ledd, svarer Elise Åsnes, leder i Spire.

– Den norske naturforvaltningen er altfor oppstykket og fragmentert, og vi ser at naturen igjen og igjen taper for interesser i andre sektorer.

– Uten helhetlig politisk handling når vi heller ikke målene i naturavtalen. Miljømyndighetene har selvsagt en viktig jobb foran seg, men om regjeringen og politikere skal ta det nødvendige ansvaret som hviler på dem, er vi helt nødt til å endre på hvordan vi gjør ting.

– Naturkrisen er bare ett av mange eksempler på konsekvensene av en lite samstemt politikk og forvaltning.

Elise Åsnes er leder i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire.

– For å oppfylle delmål 14, mener dere det er nødvendig med en «total gjennomgang av norsk lovgivning for å sikre at den er i tråd med naturavtalen». Har dere konkrete eksempler på at dagens lovgiving ikke holder mål?

– Et tydelig eksempel er at plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven i utgangspunktet skal sette grensene i saker som omhandler natur og naturmangfold. Men naturen nedprioriteres nesten alltid, selv når det handler om natur av nasjonal og internasjonal verdi, svarer Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

– Naturen nedprioriteres nesten alltid, selv når det handler om natur av nasjonal og internasjonal verdi, konstaterer Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

– Det fører til at naturen – som burde stå i sentrum for all forvaltning og alle vedtak, taper i møte med ulike særinteresser. Det tas miljøhensyn, men likevel blir summen negativ for naturen. Dette har ført til en uthuling av lovverket, med unntak, opphevelser, dispensasjoner og manglende eller mangelfulle vurderinger, sier han.

– Myndighetene har mulighet til å sikre naturmangfoldet, men det er opp til det politiske skjønnet i alt for mange saker om naturen faktisk får forrang. Vi foreslår at myndighetene må forpliktes til å ta vare på naturen. Vi må gå fra «rett» til en «plikt».

---

Dette er målet og delmålene:

Den globale naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember i fjor, har som mål å stanse og reversere tapet av natur innen 2030, slik at vi får mer natur.

Avtalen omfatter 23 delmål. De handler om følgende:

  • Arealforvaltning med naturen i sentrum.
  • 30 prosent restaurering.
  • 30 prosent vern og bevaring.
  • Stanse utryddelse av arter.
  • Bærekraftig høsting og bruk av ville arter.
  • Håndtering av fremmede, skadelige arter.
  • Redusere forurensning.
  • Klimatilpasning.
  • Bærekraftig forvaltning av arter.
  • Primærnæringer bidrar til å bevare og restaurere naturmangfold og økosystemtjenester.
  • Naturgoder til alle.
  • Grønne byer.
  • Rettferdig fordeling av genetiske ressurser.
  • Naturhensyn i alle samfunnssektorer.
  • Næringsliv og naturrisiko.
  • Redusere avtrykket fra forbruk.
  • Biosikkerhet.
  • Miljøskadelige subsidier.
  • Finansiering av naturtiltak
  • Tilgang til kunnskap, teknologi og kapasitet.
  • Kunnskapsbasert forvaltning.
  • Medvirkning og medbestemmelse.
  • Likestilling.

Kilde: «For naturen. Sivilsamfunnets naturpolitiske løsninger fram mot 2030.»

---

Mer fra Dagsavisen