Nyheter

Forskningsleder: – Sett motorveibyggingen på vent

Byggingen av motorveier bør settes på vent fordi det er klima-, natur- og energikrise, mener forskningsleder Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt (TØI). – Gitt FNs advarsler, må vi kutte alle steder vi kan, sier Tennøy.

Det er flere gode grunner til å parkere anleggsmaskinene, påpeker Tennøy:

  • Byggingen av motorveier krever store mengder energi, gir store klimagassutslipp og forbruker store arealer.
  • Når motorveiene står ferdige bidrar de til økt trafikk og økt energiforbruk per kjørte kilometer, fordi bilene kjører fortere på slike veier enn andre veier.
  • Byspredning og hyttebygging, som også forbruker store arealer, stimuleres av veibygging.

– Alt dette trekker i én og samme retning?

– Ja, og de forsterker hverandre. Jeg konkluderer derfor med at man bør sette veibyggingen på vent, svarer Tennøy.

Kim Gabrielli, som er administrerende direktør i UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, er enig med Tennøy i noe må gjøres med veibyggingen.

– Det er veldig viktig å kutte utslipp og verne natur slik Transportøkonomisk institutt tar til orde for, sier Gabrielli.

– Veibygging er ofte offentlige anskaffelser, og her mener vi at miljøkravene bør skjerpes betydelig.

– Drastiske tiltak

Mandag vil forskningsleder Aud Tennøy utrede om sitt syn på motorveibyggingen under konferansen Mobilitet 2023, som TØI arrangerer sammen med Opplysningsrådet for Veitrafikken og over 20 partnere. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) er blant de mange deltakerne.

– Det er bedre å utbedre eksisterende veier enn å bygge nye motorveier dimensjonert for 110 kilometer i timen, sier forskningsleder Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt.

I programmet for konferansen, som går over to dager, settes veibyggingen i Norge i sammenheng med den nye internasjonale naturavtalen.

«Norge har nylig signert Montrealavtalen, hvor målet er å redde og bevare natur. Målene om at 30 prosent av all natur på land skal vernes, og 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030, er sentrale for utvikling av infrastruktur i Norge», påpekes det.

Tennøy påpeker at det også er erklært klima- og energikrise.

– De neste sju årene må det gjøres drastiske tiltak for å unngå de mest katastrofale klimaendringene, ifølge FNs klimapanel. Samtidig fortsetter vi å planlegge og bygge nye motorveier i Norge – flere, bredere og raskere enn noen gang, sier Tennøy.

– Ser du på videre bygging av motorveier og samtidige kutt i klimautslippene som en umulig kombinasjon?

– Vi kan kutte i andre ting i stedet, for eksempel olje- og gassproduksjon. Men gitt FNs advarsler, må vi kutte alle steder vi kan. I denne situasjonen er det mange fagfolk som tenker på hva som kan gjøres innen deres fagfelt, der de er ekspertene. Jeg har tenkt på hva som kan gjøres innenfor mitt fagfelt, svarer Tennøy.

– Bedre å utbedre

– Hvor mye kan det å sette motorveibyggingen på vent bidra til at Norge klarer å oppfylle sine forpliktelser for klima og natur?

– Jeg har pløyd gjennom mange rapporter, og ett svar er at ingen vet hvor mye det vil monne på klimagassutslipp og energi, bare at det er store tall, svarer Tennøy.

– Ifølge NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har det blitt bygget ned 50 kvadratkilometer areal per år i Norge de siste 25 årene, totalt 1.500 kvadratkilometer. 26 prosent av disse arealene har blitt brukt til veier og 41 prosent til bebyggelse. Dette gir tap av natur og matjord, og det bidrar vesentlig til at klimagassutslippene øker.

– Hva med veier som bygges for lavere hastigheter, som to- og trefelts veier? Kan vi fortsette å bygge dem?

– Det er i hvert fall bedre å utbedre eksisterende veier enn å bygge nye motorveier dimensjonert for 110 kilometer i timen, svarer Tennøy.

– Vil ikke det å sette byggingen av motorveier på vent kunne få store negativer konsekvenser for næringsutviklingen i deler av landet?

– Jeg tror at oppgradering og utbedring av eksisterende fylkes- og riksveier kan ha vel så stor betydning for næringslivet som bygging av store motorveier. Og godstrafikken har ikke lov til å kjøre i mer enn 80 kilometer i timen.

Veibygging er ressurskrevende. I fjor anbefalte Naturvernforbundet å endre planene for 23 veistrekninger for å «kunne spare 20.000-25.000 dekar areal og 210-225 milliarder kroner i utbyggingskostnader».

– Få fart på jernbaneutbyggingen

– Hva må til før veibyggingen kan settes i gang igjen ved en eventuell stans?

– Det jobbes med å finne andre måter å bygge veier på som gir mindre klimagassutslipp og energiforbruk, men det er langt igjen. Jeg tenker at man i hvert fall bør skaffe seg en total oversikt over hva for eksempel NTP (Nasjonal transportplan) totalt «koster» i form av arealforbruk, klimagassutslipp og energi, og så vurdere hva som skal prioriteres innen det, svarer Tennøy.

– Transportetatene begynte på et slikt arbeid i 2020, men det gjenstår mye diskusjon om hva som skal regnes med og ikke, og utvikling av metodikken rundt dette.

Når en vei først skal bygges, er det viktig at det gjøres på en måte som gir lavest mulig utslipp og har minst mulig naturinngrep, understreker Kim Gabrielli i UN Global Compact Norge.

– Heldigvis skjer det mye i bygg- og anleggsbransjen når det kommer til innovasjon- og teknologiutvikling. Lavkarbonbetong, miljøasfalt, resirkulert stål og anleggsmaskiner med lavere utslipp, er blant tiltakene som fører til lavere totalutslipp i veibyggingen. Ifølge beregninger Asplan Viak har utført i samarbeid med Zero og Veidekke, er det mulig å kutte cirka 50 prosent av utslippene ved bygging av vei og jernbane, påpeker Gabrielli.

Det å sette motorveibyggingen på vent, vil frigjøre store ressurser, både i form av penger, arbeidskraft og kompetanse. Aud Tennøy har flere forslag om hva de kan brukes til.

– Ja, og jeg har hørt på bransjeaktører som diskuterer dette. Ressursene kan brukes til å få fart på jernbaneutbyggingen, anbefaler hun.

– Her er det mange prosjekter på gang, men det går sakte. Bygging av jernbane fører også til arealforbruk, energiforbruk og klimagassutslipp, men i langt mindre grad enn veibygging.

– Bygging, vedlikehold og drift av jernbanen vil, i motsetning til vei, stimulere til utvikling som gir redusert arealforbruk, energiforbruk og klimagassutslipp når prosjektene står ferdig, påpeker Tennøy.

– Det er også store vedlikeholdsetterslep på jernbane og på riks- og fylkesveiene, så her kan det brukes mye folk og penger.

– Fagfolk og penger kan i tillegg brukes til gjenbruk og forbedring av eksisterende bygg i stedet for på nybygg. Dette koster mye i penger og arbeidstimer, men vesentlig mindre enn nybygging, i materialer og arealbruk. Dermed krever det mindre arealforbruk, klimagassutslipp og energi.

Splittelse på Stortinget

Bygging av nye motorveier har vært et omstridt tema i lang tid. På mange måter toppet dette seg da regjeringen den 10. februar åpnet for ny firefelts motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat, på den 43 kilometer lange strekningen mellom Moelv og Øyer.

Protestene fra miljøbevegelsen har vært voldsomme i etterkant av dette.

Også Aud Tennøy er tydelig på hva hun mener om dette prosjektet.

– Miljødirektoratet har gitt en veldig god begrunnelse for hvorfor dette prosjektet ikke bør gjennomføres. Et av argumentene er at veiprosjektet har negativ samfunnsnytte helt uavhengig av naturverdiene, altså at det koster mer for samfunnet enn det gir.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, er det likevel et massivt flertall på Stortinget for en slik firefelts motorvei. I tillegg til Ap og Sp, mener både Høyre og Frp at dette er en god idé.

– Frp er selvsagt for rask oppstart av ny E6 gjennom Lågendeltaet, uttalte Frank Sve, første nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, til Dagsavisen i slutten av februar.

Mindretallet på Stortinget, bestående av Rødt, SV, MDG, Venstre og også Pasientfokus, har vært like tydelige på at de mener at en motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat er en dårlig idé.

– Vi er svært kritiske til slike inngrep, og kommer til å jobbe mot at miljøfiendtlige motorveier raserer verdifull natur, forsikret Mona Fagerås, SVs samferdselspolitiske talsperson.

Vil stanse veiprosjekter

Nå har Fagerås gjort alvor av dette, og sammen med partifelle Lars Haltbrekken har hun lagt fram et 24 punkter langt forslag for Stortinget.

Punkt 1 er som følger: «Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny E6 mellom Moelv og Øyer over Lågendeltaet naturreservat, og sette i gang arbeidet med å finne andre løsninger som ikke er i strid med vernebestemmelsene.»

Også de neste 19 neste punktene i SV-forslaget handler om stans eller nedskalering av planlagte nye veier.

Bygging av nye motorveier er svært kostbart og veldig ressurskrevende. Bare i fjor hadde Statens vegvesen et investeringsbudsjett på 15–16 milliarder kroner, ifølge utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik.

– Vi antar at det per i dag jobbes et sted mellom 4.000 og 6.000 årsverk på våre veiprosjekter, uttalte Davik også til Dagsavisen i fjor.


Mer fra Dagsavisen