Innenriks

– Bygging av helt nye veier bør være siste alternativ

I stedet for å bygge nye veier, bør det legges vekt på tiltak som reduserer trafikken, anbefaler ny svensk offentlig utredning. Det samme bør skje i Norge, mener Naturvernforbundet.

– Veiprosjekter som er avhengige av økt biltrafikk for å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og som tillater økt kapasitet og reduserte reisetider, bør ikke bygges, sier Anders Roth.

Han er transportforsker ved IVL Svenska Miljöinstitutet og har vært sekretær for den såkalte Klimaträttsutredningen i Sverige.

– Hvorfor bør ikke slike veiprosjekter gjennomføres?

– Målet bør være trafikkvekst som gjør oss i stand til å møte klimautfordringen på en bærekraftig måte. I Sverige betyr det at trafikken trolig må reduseres med kanskje 10 prosent, svarer Roth.

– Er det mange planer om mer veibygging i Sverige?

– I nåværende transportplan er det 27 veiprosjekter. Åtte av dem er avhengige av økt trafikk for å være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Disse åtte prosjektene står for mer enn 70 prosent av kostnadene til veiprosjekter, svarer Roth.

Firestegsmodellen

I Sverige – som i Norge ­– handler det ofte om firestegsmodellen, også kalt firetrinnsmetodikken, når et problem i transportsystemet skal løses. I Statens vegvesens håndbok «V712 Konsekvensanalyser», beskrives de fire trinnene slik:

1. Tiltak som kan redusere transportbehovet og påvirke valg av transportmiddel.

2. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur og kjøretøyer.

3. Mindre ombyggingstiltak.

4. Større ombyggingstiltak eller utbygging i ny trasé.

Denne metodikken ligger til grunn for mye av Statens vegvesens utredningsarbeid og konkrete planlegging, får Dagsavisen opplyst. Den brukes blant annet i konseptvalgutredninger og i forbindelse med forarbeider til Nasjonal transportplan.

– Bør det legges større vekt på første steg i firestegsmodellen i Sverige?

– Ja, det er sånn firestegsmodellen er ment å fungere, og det sier regjeringen også, svarer Anders Roth.

– Siste alternativ

– Men Trafikverket mener at de ikke har tilstrekkelig mandat til å gjøre det. Vi har nå kommet med forslag (i Klimaträttsutredningen) for å gjøre dette mulig, fortsetter Roth.

Trafikverket har ansvaret for planleggingen av transportsystemene både til lands, vanns og i luften i Sverige.

– Det å bygge helt nye veier bør være siste alternativ, mener Roth.

– Hvilke tiltak kan minske trafikken i byene?

– En kombinasjon av gulrot og pisk, for eksempel høyere parkeringsavgifter, reduserte fartsgrenser i kombinasjon med bedre muligheter til å gå, sykle og reise kollektivt, og mer satsing på byliv, svarer Roth.

– Hvilke tiltak kan være et alternativ til bygging av nye motorveier?

– Økt satsing på alternativer som godstog, lengre og tyngre lastebiler og større muligheter for flere til å bruke buss og sykkel.

Roth nevner i tillegg tiltak som reduserte fartsgrenser, flere bussfiler, kilometerbeskatning av veitrafikken og høyere parkeringsavgifter i byene.

Bedre tilrettelegging for mer gange og bruk av sykkel, er et av tiltakene som kan bidra til mindre biltrafikk, ifølge trafikkforsker Anders Roth.

Transporteffektivt samfunn

– I Klimaträttsutredningen er dere også opptatt av at både ulike planer og Trafikverket selv må bidra til et transporteffektivt samfunn. Hva innebærer det?

– Et samfunn hvor det er god tilgang til fellesskapsfunksjoner og tjenester, som butikker, barnehage og skole, svarer Roth.

– Det skal også være enkelt å bruke energieffektive transportformer som sykkel og kollektivtransport. Et transporteffektivt samfunn betyr dessuten godstransport med høy fyllingsgrad og mer transport med tog, fortsetter han.

Ambisjonen om et transporteffektivt samfunn er også relevant i diskusjonen om målet for transportpolitikken i Norge, mener fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet.

– Redusert transport bør inn som et viktig mål i prosessen for Nasjonal transportplan, sier han.

Det vil tilsi en helt annen tilnærming til firestegsmodellen/firetrinnsmetodikken enn det som er tilfellet i dag, ifølge Schlaupitz.

– Er det for mange biler på en vei, er det stort sett utredning av breiere veier vi ser, ikke tiltak som begrenser trafikken, konstaterer han.

– Ekstra sjokkerende

Schlaupitz viser dessuten til eksempler både i Trøndelag og Agder, hvor «grundige utredninger basert på firetrinnsmetodikken» er blitt satt til side av politikere, med den følge at veiene har gått fra å ha to eller tre til fire felt med høyere fartsgrenser.

– Når reisetidene reduseres for bilen, blir det mer attraktivt å bruke den, påpeker Anders Roth.

– Ekstra sjokkerende er det at veier som leder inn til eller går i områder der personbiltrafikken ikke skal vokse, i henhold til nullvekstmålet for byene, likevel planlegges for betydelig økt trafikk, fortsetter Schlaupitz.

– Eksempler her er E16 mot Hønefoss, E39 Hordfast, E16/E39 vest for Bergen, E6 sør for Trondheim og E6 nord/øst for Trondheim.

En overgang fra bensin- og dieselbiler til elbiler, vil ikke være nok til å klare å oppfylle Sveriges klimamål, påpeker Roth. Han minner om at også elbiler trenger energi, og at det dessuten går med både metaller og andre ressurser når disse bilene bygges.

Også Schlaupitz avviser at den økende bruken av elbiler eliminerer behovet for trafikkbegrensende tiltak.

– Mest aktuelt i byene

Seniorrådgiver Anne Kjerkreit i Statens vegvesen, påpeker at Statens vegvesen har ansvaret for å utvikle helhetlige transportløsninger. Det innebærer tilrettelegging for gange og økt bruk av sykkel og kollektivtilbudene, men også utvikling av effektive og miljøvennlige løsninger for biltrafikken.

– Firetrinnsmetodikken har ikke som mål i seg selv å begrense trafikk, men å finne alternativene som bidrar til å løse transportproblemer så godt og rimelig som mulig gitt behov og målsetting, sier Kjerkreit.

– Det første trinnet som handler om tiltak som reduserer transportbehov og påvirker valg av transportmidler, er mest aktuelt i forbindelse med transport i de store byene, der Nasjonal transportplan slår fast at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykling og gange, fortsetter hun.

Kjerkreit har flere eksempler på at det er blitt gjennomført tiltak i tråd med dette.

– «Kollektivgata» Dronning Eufemias gate i Oslo er stengt for personbiltrafikk i rushtida. Carl Berners plass i Oslo er ombygd for å redusere biltrafikken og øke framkommeligheten for buss og trikk. I Elgsetergata i Trondheim er et bilfelt ble gjort om til kollektivfelt for å legge til rette for bruk av kollektivtransport.

– Dette øker framkommeligheten for kollektivtrafikken – som igjen bidrar til å redusere biltrafikken, påpeker Kjerkreit.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen