Vender tommelen ned for et nasjonalt reisekort

Nylig kunne Dagsavisen fortelle at tre av fire spurte støtter MDGs forslag om et reisekort som gjør det mulig å reise med all kollektivtransport i Norge for 499 kroner i måneden.

– Det kutter utslippene og folks regninger samtidig. De som har aller minst, har ikke råd til å kjøre bil, og for dem kan billigere månedskort være det som gjør at de har råd til mat den måneden, argumenterte MDGs partileder Arild Hermstad.

Nils Fearnley mener derimot at det er mer som taler mot innføringen av et slikt reisekort, enn det som taler for.

– De blir fornøyde

Dette taler for et nasjonalt reisekort, ifølge TØI-forskeren:

• En slik ordning representerer en forenkling for dem som reiser på tvers av takstområder. – Men langt de fleste lokale reisene skjer innenfor ett takstområde, som taktsområdene til Ruter, Skyss, AtB eller Kolumbus, påpeker Fearnley.
• Kollektivbillett er en stor kostnad for enkelte, og særlig for langpendlere. – De blir fornøyde hvis noen andre tar regningen, sier Fearnley, om en eventuell statlig finansiert ordning i tråd med MDGs ønsker.
• Billig kollektivtransport kan få dem som vanligvis ikke reiser kollektivt, til å vurdere å reise kollektivt.
• En god del av kollektivtilbudet har mye ledig kapasitet, som på mindre steder og utenom rushtidene. – Hvis et reisekort bidrar til å fylle opp ledig kapasitet, vil det være positivt, sier Fearnley.
• På lange reiser, for eksempel mellom landsdeler, kan forskjellen på hva det vil koste å reise kollektivt i stedet for med bil og fly, føre til en overgang til noe mer bruk av kollektivtransport.

[ Styrtregn førte til store ødeleggelser: – Jeg har aldri sett så mye vann ]

– Er lite følsomme

Dette taler imot et nasjonalt reisekort, ifølge TØI-forskeren:

• Det oppnås mer per krone ved å bruke pengene annerledes. For bilister er kvaliteten på kollektivtransporttilbudet, i form av reisetider, frekvens og punktlighet, viktigere enn prisen. – Generelt er bilister lite følsomme for hva kollektivbilletten koster. For å hjelpe personer med lav inntekt, vil direkte overføringer være mer effektivt, sier Fearnley.
• Kapasitetsutfordringer, særlig i rushtidene, vil kunne forverre seg.
• Billig nasjonalt reisekort er en dyr måte å oppnå svært begrenset bilreduksjon på, og har dermed svært begrenset klimagevinst. – Det fant man også ut i Tyskland, der ekstrakostnadene ved et månedlig reisekort til 49 euro i 2022, var svært høye sammenlignet med hva man oppnådde i form av redusert bilbruk og klimagassutslipp, sier Fearnley.
• Hvis en ordning med et billig nasjonalt reisekort blir permanent, vil det bidra til å endre arealbruk og bosettingsmønstre og gi lengre pendlingsreiser. – Man pendler lengre, og hjemme vil dagliglivet være mer bilbasert enn i byområdene man typisk har flyttet fra, påpeker Fearnley.

– Så oppsummert vender du tommelen ned for ideen om et billig, nasjonalt reisekort?

– Ja, et billig, nasjonalt reisekort vil koste mye og smake lite. Tommel ned fra meg, svarer Fearnley.

[ MDG om bildeling i Oslo: – Nødvendig å oppskalere kraftig ]

– Ikke oppnådd reduksjon

I mars kunne Dagsavisen fortelle om noen som har gått mye lengre enn til og med det MDG har foreslått. I Luxembourg har nemlig alle landets om lag 640.000 innbyggere kunnet reise gratis med buss, trikk og tog i tre år.

Ordningen ble innført etter at Luxembourg i 2018 fikk en trepartiregjering bestående av De grønne, Det sosialdemokratiske parti og Det demokratiske parti.

– Du sier at bilister generelt er lite følsomme for hva kollektivbilletten koster. Er det tilfellet også i Luxembourg?

– Ja, det er fasiten så langt, svarer Fearnley.

– Luxembourg har ikke oppnådd reduksjon i bilbruken selv med gratis kollektivtransport. En viktig årsak, i tillegg til blant annet høye inntekter og høyt bilhold, er at kollektivtilbudet ikke er godt der.

I Stavanger ble det gratis å reise kollektivt fra 3. juli i år, men hvor mange flere reisende dette kan ha ført til, vet ikke kollektivselskapet Kolumbus.

– Vi hadde en økning i antallet reisende i juli, men den var ikke dramatisk, og økningen videreførte en tendens med stadig flere reisende som vi også så i månedene før dette gratisprosjektet. Så hvor mange flere som reiste bare på grunn av at billettene ble gratis, kan vi ikke tallfeste nøyaktig, sier kommunikasjonsrådgiver Morten Nesvik i Kolumbus til Dagsavisen.

[ – Slutt med denne krigen mot bilister ]

– Gir liten effekt

– MDG viser til at både Tyskland og Østerrike allerede har innført ordninger som ligner på det nasjonale reisekortet de ønsker seg. Hvilke erfaringer har tyskerne og østerrikerne gjort seg?

– I Tyskland er det rapportert at det nasjonale reisekortet har gitt noen innovasjonsgevinster, svarer Nils Fearnley ved Transportøkonomisk institutt.

Blant annet skal den tyske månedsbilletten til 49 euro (tilsvarende i underkant av 570 kroner) ha framskyndet overgangen fra papirbilletter til digitale billetter.

– For øvrig gir det nasjonale reisekortet der liten effekt på bilbruk og klimautslipp, og det til en svært høy pris, fortsetter Fearnley.

– Jeg kjenner ikke til hvilke erfaringer de har gjort seg i Østerrike, tilføyer han.

– Et nasjonalt reisekort i tråd med det MDG har foreslått, vil koste 5-6 milliarder kroner i året, ifølge samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). Vil det være bedre å bruke disse pengene på å bygge ut kollektivtilbudet i de delene av landet hvor det er dårligst, som jernbane i Nord-Norge?

– Generelt er bilbruk i distriktene et langt mindre problem enn i byene. Med tanke på klimagassutslipp er det lite sannsynlig at utbygging av jernbanelinjer i tynt befolkede områder skal gi gevinst, verken på kort eller lang sikt, svarer Fearnley.

– Et moment her er også målet om at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslipp innen kort tid, tilføyer han.

[ Stor interesse for fremmede arter: – Jeg kan sitte i timevis og bare nyte synet ]

[ Vi har mer enn nok annet å bruke penger på ]