Stor interesse for fremmede arter: – Jeg kan sitte i timevis og bare nyte synet

– Jeg kan sitte i timevis og bare nyte synet av dem, sier Svein Folke Pettersson.

I hagen hjemme i Andebu i Sandefjord kommune, har han to «volierer» – store fuglebur, som rommer om lag 50 tropefugler.

Tidligere i år fikk Pettersson tillatelse fra Miljødirektoratet til å innføre ytterligere 72 fugler, fordelt på 12 fuglearter – blant annet toppturako, svartbelteskjeggfugl og karmingumptangar.

– Det er ikke snakk om å ta inn alle disse. Jeg har stort sett disse artene fra før, men hvis jeg mister en hann eller hunn, må jeg innføre nye eksemplarer, forklarer Pettersson.

– Flest privatpersoner

Miljødirektoratet har også gitt tillatelse til innførsel av blant annet disse artene i år:

• Den giftige skogskobraen, som holder til i de sentrale og vestlige delene av Afrika.
• Et trepiggsvin, en art som har vid utbredelse i Amerika, Canada og Alaska, og som navnet tilsier er god til å klatre.
• En musehjort – verdens minste hjortedyr, som er omtrent på størrelse med en kanin, og finnes i Sørøst-Asia.
• En rekke ulike skorpioner og edderkopper som naturlig hører hjemme i Afrika og Asia.

– Det er flest søknader fra privatpersoner som ønsker en fremmed art som kjæledyr, sier Jo Esten Hafsmo.

Han er fungerende seksjonsleder i seksjon fremmede arter og internasjonal handel i Miljødirektoratet.

– Deretter er det søknader fra næringsvirksomheter – for eksempel for videresalg av kjæledyr eller produksjon av ulike produkter, framvisning i dyrepark eller lignende, og til vitenskapelige formål, fortsetter Hafsmo.

Både skogskobraen og musehjorten er blant dyrene som er «bestilt» av en dyrehage. Skogskobraen skal holde til blant «de giftige slangene i parken. I et eget bygg med låste terrarier», går det fram av søknaden til Miljødirektoratet.

Musehjorten får tilhold i den samme dyrehagen i Agder.

[ For varmt i Syden? Dra på ferie til Nordens Venezia ]

Livslang interesse

Hos Svein Folke Pettersson i Andebu har det flakset og flydd i flere tiår.

– Jeg ble interessert i fugler da jeg var 12–13 år. Da gikk jeg i skogen med kikkert og så etter dem. På 1990-tallet begynte jeg med høner og tamfugler. Jeg har også hatt alt dette med papegøyer og parakitter. Nå går det mer i frukt- og insektspisende fugler, forteller 69-åringen.

– Hvor får du tak i fuglene du innfører?

– Fra butikker og oppdrettere, stort sett i Danmark, men jeg har også hentet fugler fra Belgia, Nederland og Sverige.

Om sommeren har fuglene til Pettersson tilhold i de to volierene i hagen.

– Den ene er vel 17 meter lang, fem meter bred og to meter høy, og den andre fire meter lang, tre meter bred og to meter høy. Om vinteren er det litt trangere for dem, forteller Pettersson.

– Årets høydepunkt er når jeg slipper dem ut dit de har mest plass.

– Hvor lenge lever disse fuglene?

– De lever i fra ti til 25 år, svarer Pettersson.

Nå som Pettersson er pensjonist, har han god tid til å holde på med hobbyen sin og observere de mange fuglene han har innført til Norge.

– Det er flotte fugler, og jeg ser også hekking og pardannelse. Det er moro å se livet ute i stedet for på TV.

[ Var på besøk to dager − bestemte seg for å flytte for godt ]

Åpnet for slanger

Petterssons søknad om innførsel av flere fugler, er en av om lag 40 søknader som Miljødirektoratet har avgjort så langt i år, går det fram av Miljøvedtaksregisteret. De fleste er blitt innvilget.

– Hvordan er interessen generelt sett for innførsel av fremmede arter til Norge?

– Antallet søknader er høyere nå enn de første årene etter at forskrift om fremmede organismer trådte i kraft i 2016, men vi har ikke sett noen sterk økning de senere årene, svarer Jo Esten Hafsmo i Miljødirektoratet.

Formålet med denne forskriften er å «hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet.»

– Det er i overkant av 30 arter som er forbudt å innføre til Norge etter forskrift om fremmede organismer, opplyser Hafsmo.

Men forskriften omfatter også et stort antall «organismer som kan innføres uten tillatelse».

I 2017 ble 19 arter av slanger, øgler og skilpadder – blant annet kongeboa, kongepyton og leopardgekko, inkludert på denne lista, etter at Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet endret reglene for innførsel av dem.

«Forbudet etter dyrevelferdsloven oppheves. Det er heller ikke nødvendig å søke om tillatelse til innførsel etter forskrift om fremmede arter», opplyste Stoltenberg-regjeringen i en pressemelding om dette.

«Miljødirektoratet vurderer at faren for uheldige følger for det biologiske mangfold i Norge, ved å tillate innførsel av de 19 reptilartene, er svært lav», forklarte regjeringen.

[ Grønne løfter fra partiene: – Mest mulig natur bør bevares ]

Omfattende regelverk

Likevel er det fortsatt mange andre arter det må søkes om tillatelse for, før de kan innføres til Norge. Det er dessuten slik at det ikke bare er forskrift om fremmede organismer som regulerer dette, men også andre forskrifter, påpeker Jo Esten Hafsmo i Miljødirektoratet. Han nevner i den anledning «Forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr», som Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for.

«Eksotiske dyr er dyrearter som ikke lever vilt i Norge, og som ikke er tradisjonelle produksjonsdyr, sportsdyr eller familiedyr i Norge», forklares det i denne forskriften.

Hafsmo nevner også «Forskrift om innførsel, utførsel, besittelse mv. av truede arter av vill fauna og flora (CITES-forskriften)», som Klima- og miljødepartementet har ansvaret for.

Formålet med denne forskriften er å «bevare arter som er omfattet av den såkalte CITES-konvensjonen, og andre naturlig viltlevende arter som er eller kan bli truet av utryddelse som følge av handel.»

Anmeldte serval-eier

I slutten av juni anmeldte Miljødirektoratet en kvinne for ulovlig innførsel og hold av en serval. En serval er et kattedyr som er utbredt i Afrika, sør for Sahara.

Anmeldelsen skjedde etter at servalen kom seg ut fra kvinnens hjem og deretter vandret rundt i Os utenfor Bergen. Den ble da sett, fotografert og filmet av mange, noe som førte til en rekke nyhetssaker.

– Man kan risikere fengselsstraff for slik ulovlig import, sier politiadvokat André Jacobsen til Bergensavisen.

Miljødirektoratet har uttalt at de «ser ikke noe annet alternativ enn avlivning» av servalen, ifølge samme avis.

– Har dere i Miljødirektoratet noen formening om omfanget av ulovlig innførsel av fremmede arter til Norge?

– Dette har vi ikke data på, svarer Hafsmo.

– Miljødirektoratet utfører tilsyn på salg av fremmede karplanter, og har avdekket noe ulovlig salg. Imidlertid er kapasiteten begrenset, så vi får ikke sjekket mange virksomheter per år. Derfor er vi avhengig av tips for å avdekke ulovlig innførsel for alle organismegrupper, påpeker Hafsmo.

[ «Brems i skogvernet» stanser vern av 300 skogområder ]

[ Mange meies ned i gangfelt: – Jeg får gåsehud. Jeg var så veldig nære ]