FREDRIKSTAD (Dagsavisen): På en idyllisk uteservering på Isegran i Fredrikstad skinner solen ned på hodene til interimsstyret i Industri- og næringspartiets (INP) nystartede lokallag i byen. Samtidig vitner lummerheten og de truende, mørke skyene over oss om at heftig regnvær er på vei. INP-medlemmene rundt bordet venter på partilederen sin, Owe Ingemann Waltherzøe, og er foreløpig lykkelig uvitende om at både han og det lille partiet plutselig har havnet midt i en mediestorm som kommer til å dominere nyhetsbilder resten av dagen.
Men ennå er stemningen rolig og oppstemt rundt bordet, og ennå er kommunevalgkampen 2023 ung.
– Jeg er opptatt av strømpriser og energipolitikk, og er så glad for at jeg endelig har funnet et parti som jeg er helt enig med. Det har aldri skjedd meg før, sier Anita Moe Hansen, som er sekretær i lokallaget her i Fredrikstad, som ble stiftet så seint som i juni.
– Verden er liksom ikke helt normal lenger. Det er altfor mye klimahysteri og kjønnshysteri, og jeg er så lei av den polariseringen i norsk politikk, at folk skjeller hverandre ut hele tida, sier Helge Antonsen, som står på sjetteplass på lista for INP i Fredrikstad.
– I april fikk jeg nok av tull og tøys, og meldte meg inn i et parti der det ikke er ekstremisme eller moralisme, et parti som bare er helt plain og som er plassert midt i det politiske landskapet. Det var utrolig deilig da jeg fant det, sier Antonsen fornøyd.
– Verden er liksom ikke helt normal lenger. Det er altfor mye klimahysteri og kjønnshysteri.
— Helge Antonsen, INP Fredrikstad
Velger seg oransje
Anita Moe Hansen står på andreplass på lista, og er kledd i knall oransje, INPs farge, i kombinasjon med turkis. Fargene er bestemt fra sentralt hold, men hun syns selv den passer godt for et parti som ønsker å plassere seg «i midten» av norsk politikk. INP vil ikke velge mellom høyre- og venstresiden, og de vil verken være blå, røde, gule eller grønne.
De er også ganske klare på hva de er imot: Gamle styringspartier som Arbeiderpartiet og Høyre og deres energipolitikk, politiske hestehandler, bompenger, eiendomsskatt, vindkraft, byråkrati, EU og EØS-avtalen. De mener norsk klimapolitikk er feilslått, og har derfor blitt anklaget for å være klimafornektere, noe de selv avviser. De vil satse på industrialisering og vannkraft, og de vil utrede kjernekraft.
De vil videreutvikle, ikke avvikle olje- og gassnæringen, og partilederen er selv prosessoperatør på oljeplattformen Gudrun i Nordsjøen. Det var heller visst ikke tilfeldig at når INP ble stiftet en februardag i 2020, så skjedde det på det gamle Vemork-anlegget i industribyen Rjukan i Telemark.
Fikk nok av Frp
Verken Moe eller Antonsen har tidligere følt en trang til å engasjere seg i et politisk parti – før nå. De har heller aldri vært medlem noe sted. Styremedlemmene Tor Morten Øverby Olsen og Christian Fredrik Resberg, som også sitter og myser mot solen her ved bordet på uteserveringen, har bakgrunn fra henholdsvis Høyre og Frp, mens partileder Owe Ingemann Waltherzøe i sin ungdom var leder for Telemark AUF.
INP Fredrikstad har allerede vakt en viss oppsikt i den ellers så røde plankebyen, der Jon-Ivar Nygård (Ap) satt som ordfører i ti år fram til han ble samferdselsminister i 2021. I år ligger det an til at det kan bli jevnt mellom rød og blå blokk. Får INP inn to representanter i Fredrikstad kommunestyre, slik de selv håper, kan de i teorien havne på vippen og peke på hvem som får styre byen etter valget. «Sylfersk nykommer kan snu opp ned på alt i Fredrikstad», skrev Fredriksstad Blad tidligere i sommer. «Med en oppslutning på mellom 3,2 og 3,8 prosent på vei inn i sommeren, er INP på flere nasjonale målinger blant annet større enn Miljøpartiet De Grønne (MDG)».
– Ser vi på medlemstall, er vi større en del av partiene her i byen allerede, sier den tidligere høyremannen Tor Morten Øverby Olsen, og tenker på etablerte partier som Venstre, Senterpartiet, Bymiljølista og Pensjonistpartiet. Også han meldte seg inn i INP på grunn av energipolitikken.
– De fleste i INP her i Fredrikstad har nok meldt seg inn på grunn av politikken sentralt. Vårt lokale program er fortsatt under utarbeidelse. De fleste har nok gått inn fordi de ikke klarer å stå for det styringspartiene står for. I mitt tilfelle var det altså energipolitikk. En stund følte jeg avmakt, hvem søren skal jeg stemme på? Så dukka INP opp, og plutselig havna jeg i styret, sier Olsen.
Sidemannen hans, den tidligere Frp-eren Christian Fredrik Resberg, fikk nok av Frp etter partiets regjeringsdeltakelse i perioden 2013–2020.
– Jeg likte valgprogrammet deres, men når det stadig endte opp med å bli kompromisser som ikke var velgernes ønsker, så gikk jeg ut. Jeg syns ikke de politikerne som representerer sine velgere, skal vite bedre enn sine velgere. Når Frp endelig kom i maktposisjon i regjering, så ble det ikke noe av det de hadde lovt. Da var det ikke noe for meg, sier Resberg til Dagsavisen.
INP kan også havne på vippen i store byer som Oslo, Bergen og Stavanger. I hovedstaden var Aps byrådsleder Raymond Johansen i juni raskt ute med å si at han ikke akter å samarbeide med «klimafornektere». Oslo Høyres ordførerkandidat Anne Lindboe erklærte først at hun «absolutt» kunne tenke seg å samarbeide med INP, men modererte seg senere til å si at hun mente et samarbeid fra sak til sak.
INP fikk også tre prosent på en nasjonal Norfakta-måling for Nationen nylig. Der passerte de MDG, og la seg rett bak KrF. «Held det fram på denne måten, vil Industri- og næringspartiet (INP) vekse ut av sekkeposten «dei andre», som omfatta ei rekkje av dei minste partia», kommenterte Nationen. INPs Facebook-gruppe følges nå av 48.000, og det var etter sigende slik eventyret om INP begynte: Ved at Owe Ingemann Waltherzøe startet en Facebook-gruppe for å teste ut om mange var enige med ham i at det Norge trenger, er en ny industri- og energipolitikk og en stor dose av det han kaller «sunn fornuft».
[ Studentene om Borch som ny statsråd ]
«Han hørtes gal ut»
Og der kommer partileder Waltherzøe selv i rask gange mot uteserveringen og det forventningsfulle, delvis oransjekledte styret i INP Fredrikstad. Det vil si, vi har allerede betraktet ham på avstand en stund. Først så vi at han urolig lette etter parkering. Så fikk han en telefon, snakket litt, og på veien bort til bordet hører vi at det fortsatt plinger inn meldinger. Han ser både svett og hektisk ut, og det er ikke så rart: Partilederen har nettopp fått INPs aller første skandale i fanget, om vi ser bort fra den gangen INPs energipolitiske talsperson omtalte meningsmotstandere i Fornybar Norge for «nazister», noe han beklaget etterpå.
Nå er det Waltherzøe selv som i avisa VårtOslo blir omtalt som en løgnaktig, manipulerende diktator – og det av sin egen fylkesleder i Oslo, Inger Thorbjørnsen. Så sent som sist helg omtalte hun ham i A-magasinet som «en jordnær arbeidskar», som er «inkluderende og jovial og morsom å samarbeide med». Bare dager senere eksploderte skandalesaken: I et privat notat som angivelig ble feilsendt til en journalist i avisa VårtOslo, skrev den samme Thorbjørnsen at «vi har en leder som fungerer som en diktator» og at «han hørtes gal ut» i to telefonsamtaler de hadde hatt. Hun omtalte også Waltherzøe som en løgner, manipulator og en som baksnakker folk for å presse dem ut, og avslørte dessuten at det er sterk intern uenighet om partiets vedtekter.
– Hei, hei, der har vi jo han Owe, sier Antonsen jovialt, og legger til:
– Hvordan gikk det med parkeringen?
[ Kommentar: Klimakamp er klassekamp ]
– Jenta er knust
Ingen i Fredrikstad-avdelingen av INP har møtt partileder Owe Ingemann Waltherzøe før i dag, og til å begynne med går smalltalken litt trått. Så kommer vi inn på dagens store sak, at fylkeslederen i Oslo omtaler partilederen som en løgnaktig diktator.
– Hvorfor kalte Inger Thorbjørnsen deg for en «diktator»?
– Det må du nesten spørre henne om!
– Men du føler deg ikke som en diktator?
– Jeg gjør faktisk ikke det, flirer partilederen, og inntar samtidig en slags spøkefull Napoleon Bonaparte-positur.
Fredrikstad-gjengen ler godt rundt bordet.
– Det er mye humor i partiet vårt, og «diktator», ja, det kan godt hende at jeg har vært litt tøff i denne partibyggingen. Du vet, det er enkelt å starte et parti med bare en mann. Men når det begynner å bli flere lokallag og mange meninger om samme sak, så blir det nødvendig å skjære gjennom og være bestemt i enkelte saker. Det kan godt hende at det kan oppfattes som diktatorisk, sier Waltherzøe.
– «Han hørtes helt gal ut i telefonen», skriver hun?
– Ja!
– Og han lyver?
– Ja! Ja, det er helt riktig, jeg er gal og jeg ljuger, og jeg … Nei, vet du, spøk til side, jeg kan ikke svare på dette, det får skrives på den kontoen at Inger har skrevet ned sine innerste tanker i et privat dokument. Dette var ikke et «internt notat», det var hennes personlige notater. Det uheldige hun gjorde her, var at dokumentet ved en feil ble sendt når hun skulle få av gårde et debattinnlegg til Vårt Oslo. Hun gråt og ba dem slette det, men de gjorde de altså ikke. Dette er en litt skremmende erfaring for oss, som er et nytt parti, sier Waltherzøe.
– Først og fremst går tankene våre til Inger. Jenta er knust, har ikke fått sove og har det skikkelig vondt. Men det er ikke til å legge skjul på at det å bygge opp et politisk parti i Norge, det er ikke noen søndagsskole.
– Vi er et nytt parti og har ikke råd til å møtes hver uke. Det kan nok oppstå misforståelser når du bare snakker i telefonen og møtes på Teams. Ofte har det gått en kule varmt. Hver og en av oss kan vel kalle hverandre både diktator og idiot og litt av hvert i affeksjon.
Hver og en av oss kan vel kalle hverandre både diktator og idiot og litt av hvert i affeksjon.
— Owe Ingemann Waltherzøe, INP-leder
Ba om unnskyldning
Han avviser at det noen gang har vært snakk om å ekskludere Inger Thorbjørnsen, eller at det kommer fram mer intern uro nå. Selv holdt Thorbjørnsen senere på ettermiddagen en egen pressekonferanse der hun sa hun ikke lenger mente det med diktator, ba partilederen om unnskyldning og sa de to var blitt venner igjen. Både Waltherzøe og Thorbjørnsen har kritisert VårtOslo i harde ordelag, men avisens redaktør Vegard Velle står fast på at det var riktig å publisere sitater fra dokumentet. Han avviser at det dreier seg om dagboksnotater. Ifølge ham er de formulert som e-poster adressert til enkeltpersoner.
– De har villet fremstille det som vi har en agenda mot INP, sier Velle til fagbladet Journalisten.
– Vi har ikke noe mer mot dem enn noe annet parti, og vi hadde publisert det samme om en lignende maktkamp i et annet parti. Vi mener de skyter på pianisten. Det er nok ubehagelig for dem at en intern maktkamp kommer fram, og så opplever vi at de forsøker å skyve fokus over på oss.
Waltherzøe tror ikke skandalen ødelegger den videre valgkampen for INP. Han tror INP fortsatt vil ligge veldig godt an i fylker som Vestland, Rogaland, Hordaland og Telemark. Han vil heller ikke avskrive Viken eller Trøndelag.
– Dette blåser over. Vi har faktisk fått flere medlemmer i INP i Oslo i morgentimene i dag, på tross av disse skriveriene, så nå er vi oppe i 11.500 medlemmer. Jeg er likevel veldig overrasket over at vi ble så interessante nå. Det er jo heller ikke slik oppmerksomhet vi ønsker oss, sier partilederen.
Gubber og misnøye
INP har ellers blitt omtalt som både «gubbeparti» og «misnøyeparti». Valgforsker Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger uttalte tidligere i sommer til NTB at INP er et protestparti à la Bompengepartiet i forrige kommunevalg, som «livnærer seg på folks frustrasjon og misnøye med strømpriser, høyere renter og trangere økonomiske kår».
– Men jeg har ingen tro på at dette blir et jordskjelvvalg som Bompengepartiet sørget for i forrige kommunevalg. I august kan den politiske agendaen ha flyttet seg fra frustrasjon og protester til mer tradisjonelle saker, som helse, lakseskatt og slike ting. Da vil ikke INP stille like sterkt, sa Tuastad.
– Du må gjerne fortelle meg: Hvilket partiet i historien – noe sted – har blitt stifta fordi de var så forbanna fornøyde med tingenes tilstand? kommenterer partileder Waltherzøe, og fortsetter:
– Alle partier er protestpartier. Så fort du ikke sitter i posisjon, så er du så misfornøyd som du bare kan. Hvilket misnøyeparti er ikke Høyre, er ikke Frp, er ikke et Ap i opposisjon? Forskjellen på dem og oss er at vi kritiserer ikke uten å komme med løsninger, hevder INP-lederen, som altså har en fortid i AUF i Telemark på 1980-tallet, på den tiden Jens Stoltenberg var AUF-leder.
Han opplevde at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland kom på besøk på Utøya, og virker fortsatt imponert over henne.
En riking på toppen
Men han ønsker ikke at INP skal bli et slags nytt arbeiderparti, selv om INP på partiets nettsider beskriver seg selv som et «sentrumsmoderat» parti for «arbeidsfolk». Skal du påta deg sentrale verv i partiet, må du ha minst fem års erfaring fra arbeidslivet, står det i partiprogrammet.
– Vi har en statsminister som aldri har vært i arbeid utenfor sin egen organisasjonsboble. Hvorfor lykkes ikke Ap? Fordi det blir helt feil å sette en riking på toppen i et parti som skal være for arbeidere, sier Waltherzøe.
– Det er jo ingen arbeidere igjen i Ap, sier Antonsen.
– I dag er det like mange arbeidere i Ap som det italienere i italiensk salat, hevder INP-lederen.
– Vi har ikke tatt mål av oss til å bli det nye arbeiderpartiet. Men jeg tror INP har en lys framtid i det å ta vare på de gode, gamle verdiene som Ap sto for. Grunnen til at Ap mister mennesker, er at de ikke kjenner seg igjen i partiledelsen. Den har blitt voldsomt «elitisert». De sitter i Oslo, innenfor Ring 3, og bestemmer det aller, aller meste …
– Nå høres du akkurat ut som Trygve Slagsvold Vedum og Sp i forrige valgkamp?
– Ja! Skal jeg prøve på den latter’n også, eller? Hahaha!
I dag er det like mange arbeidere i Ap som det italienere i italiensk salat.
— Owe Ingemann Waltherzøe, INP-leder
[ Det heter visst ikke vi lenger, men jeg og vennene mine ]
Tuftet på vindkraft-motstand
Waltherzøe gir opp forsøket på å le som Vedum, og sier i stedet at han ønsker at INP skal bli et vippeparti som kan søke makt i de 127 ulike kommunene de stiller lister.
– Om INP velger høyre eller venstre er ikke så viktig. Disse «ismene» betyr ikke så mye lokalt. Det viktigste er sakene, sier han.
– Så du som partileder vil ikke legge føringer på de lokale partilagene hvem de skal samarbeide med?
– Nei, det kommer jeg ikke til å gjøre. Men det er klart, det ville være både kunstig og direkte ødeleggende for oss om INP går inn i en konstellasjon som ønsker å bygge vindkraft, for dette partiet er tuftet på motstand mot vindkraft. Eiendomsskatt er heller ikke noe vi vil ha, og vårt øverste mål er å kvitte oss med fattigdom og utenforskap. Vi vil også ha en bedre eldreomsorg, mer industri og et aktivt næringsliv, i et spleisesamfunn med kommunene. Alt dette må ligge i bånn, nikker partilederen til INP-erne rundt bordet på uteserveringen i Fredrikstad.
Sola skinner fortsatt, og regnet kom liksom aldri. Til gjengjeld har mobilen til partilederen har ringt og plinget i ett kjør, for journalistene vil fortsatt vite hva han syns om å bli kalt diktator av en av sine egne.
– Men om motorveien skal gå til høyre eller venstre, eller hvem dere skal samarbeide med, det bestemmer dere selvsagt lokalt, sier Waltherzøe til partifellene i Fredrikstad.
– For du skal jo ikke være en diktator?
– Nei, nå må jeg i hvert fall gå stille i dørene her, ler INP-lederen.