Kommentar

Han er kjent for sin kraftige vindmølle-motstand. Nå også for sin kraftige twitring

Nazist, nazifisk – eller bare brækkækkel? La oss strekke ut en hjelpende hånd til politikere med begrenset ordforråd.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

– Dette har jeg ikke lagt ut. Klokken 02:37 så lå jeg i min dypeste søvn.

Dette svarte Kjell Erik Eilertsen da Nettavisen ringte ham mandag formiddag og spurte om hans Twitter-aktivitet.

For natt til mandag ble denne meldingen publisert fra hans profil: «Ganske utrolig at folk ennå ikke har forstått at @fornybard og @AslaugMarieHaga og @AndreasAasheim er vår tids nazister».

– Mener du at du kan ha tweetet i søvne? spurte journalisten.

– Nei, det tror jeg ikke jeg har gjort, svarte Eilertsen.

Journalisten i den andre enden av telefonrøret må ha hørt det skvulpe godt i bakgrunnen hos Eilertsen. Fra ro-årene som traff vannet, altså.

– Det er ikke det at jeg har noe spesielt til over for Bård Standal, men dette er crazy. Skulle jeg kritisert noen av dem, ville jeg valgt litt mer elegante formuleringer enn dette, skal Eilertsen ha sagt videre.

… og elegant rodde han, helt til krampa tok ham og årene glapp. Til slutt måtte Eilertsen likevel innrømme at jo da, det var visst han som skrev fra sin egen Twitter-konto, guilty as charged.

Det er visst ikke første gang tastaturet løper løpsk mens han sover

Kjell Erik Eilertsen er forresten energipolitisk talsperson i Industri- og næringspartiet (INP), for dem som lurte. Kjent for sin kraftige vindmølle-motstand – og nå også for sine kraftige Twitter-meldinger.

«Meldinger» i flertall, ja, for det er visst ikke første gang tastaturet løper løpsk mens han sover. Men kanskje blir det den siste. INP er tross alt blitt et parti på størrelse med MDG, viser meningsmålingene.

Og de fleste av oss forventer jo bitte litt mer fra en talsperson i et parti som stiller med lister i halvparten av landets kommuner i høstens valg.

Dommerne (altså folk på internett) har derfor sendt INP-toppen langt inn i skammekroken. Politikeren har avgitt sitt pliktskyldige unnskyld, og partilederen har sagt han skal ta en alvorsprat med twitreren. Så får vi se hvor det bærer.

Det interessante her er egentlig trenden. For det er dessverre ikke første gang skjellsordet «nazist» faller på slump, på feil sted, til feil tid, fra feil avsender til feil mottaker.

I 2017 presterte en Ap-politiker å sammenligne Sylvi Listhaug med nazi-minister Joseph Goebbels i et Facebook-innlegg.

I 2019 var det en MDG-politiker i Oslo sin tur: I en Twitter-melding sammenlignet han oljearbeidere med nazistene i Nürnbergprosessen, til kraftige reaksjoner fra fagbevegelsen.

Et par uker før det igjen, var det Venstres Abid Raja som måtte spise sine ord og beklage, etter at han anklaget Frp for å fremme «brun propaganda». Og i 2021 var det en stortingsrepresentant fra Høyre som klusset det til, da han på Facebook-siden til en partikollega trakk paralleller mellom partiet Rødt og nazistene.

Ja, til og med vår egen statskanal NRK har falt for fristelsen. «Hva er nazifisk?» spurte programlederen i Nytt på nytt for fire år siden. «Christian Tybring-Gjedde», svarte Johan Golden. Salen lo godt – og hele 373 klager ble sendt inn til Kringkastingsrådet.

Lista kunne sikkert vært betydelig mye lengre. Poenget er: Hvis man først skal bruke skjellsord, kan man ikke være litt mer kreativ?

Jo da, nazifisk er kreativt nok det. Men jeg mener fortsatt at språket vårt er for rikt til at noen skal sløse bort en god utskjelling på å vinke til nazismen.

Her kommer noen alternativer til ordet nazist, til politikere og andre som trenger å utvide ordforrådet sitt:

Det trønderske skjellsordet «brækkækkel» er en god start, hvis du vil formidle at en person er så ekkel at du blir kvalm og spyr.

«Kjærringjækel», «toillkuk» og «oterpung» er også ypperlige alternativer.

Skal du enda lenger nord, er «svettpeis» passe stygt, i tillegg til «hæstkuk» selvfølgelig. På Toten kan du gjerne kalle noen for «slakatarm».

Og vil du kjøre Bergensk stil, kan du enkelt og greit si at han eller hun er «sløkket».

Aller helst burde det jo være mulig å møte sine meningsmotstandere med argumenter. Men det har man naturligvis ikke alltid kapasitet til kl. 02.37 på natta. Kanskje er løsningen å innføre en slags foreldrekontroll, bare for politikere?

Slik kan vi forebygge nattlig troll-tvitring, blant alle som har like dårlig impulskontroll som Trump foran tastaturet.

Vi trenger at disse ordene ikke mister sitt innhold

Men fra spøk til alvor: Det er faktisk ikke bra hvis det går inflasjon i ordet nazist. Selv om det er det slemmeste skjellsordet man kommer på, og selv om det, for noen, åpenbart føles fint å få uttrykke hvor sterkt man misliker ideologien. Uten hensyn til hvem eller hva eller hvorfor.

Resultatet blir en bagatellisering av nazismen. At man trivialiserer de alvorlige forbrytelsene begått av nazistene under andre verdenskrig. At man snakker i takt med ekkoet fra Putins retorikk mot ukrainerne.

Vi lever i en tid hvor nynazistiske bevegelser er i sving i Europa. Derfor trenger vi disse ordene, og vi trenger at de ikke mister sitt innhold.

For, hvis ikke, hvilke ord har vi da igjen når vi skal snakke om faktisk nazisme og faktiske nazister?

«Du må ikke sove», sa Arnulf Øverland da han advarte mot nazistene i sin tid. I dag tror jeg derimot han ville sagt det følgende til INP-politikeren og andre natte-twitrere: Gå og legg dere.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen