Det «uverdige» livet er over: – Har aldri bodd så fint

BERGEN (Dagsavisen): Forrige måned fortalte 65-åringen om et slitsomt liv som kronisk syk i en kronglete leilighet, med bare hjemmesykepleierne innom noen ganger for dagen. Einar Andreas Solvang hadde da kjempet siden 2021 om å få tildelt omsorgsbolig pluss, der han ville få tilgang til helsepersonell døgnet rundt.

Et vedtak fra Bergen kommune ga ingen antydning om når han ville få plass, og Solvang fryktet han, som mange andre eldre, måtte tilbringe år etter år på ventelisten.

– Er det slik vi skal dø? spurte han fortvilt den gangen, og mente det var en uverdig avslutning på livet.

Endelig flyttedag

Men mye har skjedd den siste måneden. For kommunen fant en ledig leilighet til ham i Johannessenteret på Møhlenpris, og denne uken tok han med seg alle eiendelene og flyttet inn i det toppmoderne, nyoppussede bygget.

– Jeg har aldri bodd så fint før, sier han og ser seg rundt i den lyse leiligheten.

Den inneholder en stor stue med åpen og moderne kjøkkenløsning, et soverom med direkte adgang til et romslig bad med vaskemaskin og tørketrommel. Her er det installert handikaptoalett og sete i dusjen.

Ikke en eneste dørstokk er å se i hele leiligheten, som har velholdt gulvbelegg og lyse farger på veggene. Husleien er heller ikke så verst, bare noen tikronere mer enn den gamle leiligheten, ifølge Solvang. Og best av alt; en stor og solrik balkong med utmerket utsikt mot Puddefjorden.

– Jeg er kjempefornøyd, sier han mens han skuer utover båttrafikken.

[ Fire tegn på turistboom: − Reiselivet er ikke rigget ]

På stell

– Men det har nok ikke helt har gått opp for meg ennå. Det tar litt tid å føle seg som hjemme, tilføyer han.

Nå har han også bare bodd noen timer i sitt nye hjem. Denne morgenen våknet han som vanlig i sin gamle leilighet i Sandviken. Mye av eiendelene hans var da allerede flyttet over i den nye leiligheten, bare sykesengen og noen småting manglet. Og Solvang selv, da.

– Jeg drakk en kopp kaffe, tok imot mannen som demonterte sengen, og kom meg av gårde. På vei ut sa jeg noen ord om den gamle leiligheten før jeg dro for godt. Det var en god følelse, sier han.

Vel fremme i omsorgsboligen ble han tatt imot av personalet, som utstyrte ham med en alarmknapp han skal ha i snor rundt halsen. Den er til nødssituasjoner. En annen alarm er montert på veggen i stuen. Den er for tilkalling av personal til ting som ikke er akutte, forklarer Solvang fornøyd. Nå kan han få hjelp til det meste, og slippe å være avhengig av velviljen til venner.

[ Fugleinfluensa: – Blir ikke overrasket om vi ser flere utbrudd ]

Vil bygge seg opp igjen

De siste to årene har helsen hans blitt stadig verre. Senest forrige uke opplevde han et skremmende anfall, forteller han. Det føles trygt å nå kunne ha hjelpen like utenfor inngangsdøren hele døgnet.

– Hvordan tror du det å bo her vil påvirke helsen din?

– Det som ikke har fungert på veldig lenge er inntak av måltider og drikke. Der har det nesten ikke vært noen ting i det hele tatt siden jeg kom ut fra sykehuset siste gang. Men her på senteret er det fire måltider hver dag som man kan melde seg på. Jeg håper jeg kan bygget meg litt opp igjen, få litt mer kjøtt på kroppen, sier han mens han tygger i seg et kakestykke han har fått av et vennepar som hjalp til med flyttingen.

[ På vei til fengselet var tonen god. Men så fikk mannen vite at medfangen var pedofil ]

Sofa første natten

Selv om hjemmefølelsen ikke helt har satt seg ennå, begynner han så smått å planlegge innredningen. Gardiner og bilder skal henges opp, småting skal på plass i skuffene, og klesvasken er allerede i gang på badet. Han har så vidt begynt å gjøre seg kjent med de nye hvitevarene, i tillegg til rutinene på huset. De nye naboene har han ikke rukket å hilse på ennå.

– Men det får jeg vel under måltider og sosiale sammenkomster.

I den nye stuen har han også fått på plass en ny sofa, som har fotlener på alle setene. Her må han tilbringe sin første natt, ettersom montøren ikke rakk å sette sammen sykesengen hans.

– Jeg får håpe jeg får sove sånn noenlunde. Det går nok greit, jeg er vant til å sove på sofa, så jeg tror jeg skal klare meg i natt.

[ Groteskt syn i åkeren: – Grusomt ]

Håp igjen

En liten melodi triller ut fra badet. Vaskemaskinen er ferdig. Det er Solvang også, og han finner seg til rette i godstolen ved det store stuevinduet.

– Jeg trenger å lande litt, flyttingen har vært en påkjenning. Det er en del igjen å gjøre her, men nå er det håp, avslutter han optimistisk.

[ Sjokkert av overvåkningsbilder: – De har kommet nesten hver natt ]

[ Fikk sparken da sjefen oppdaget den egentlige grunnen til permisjonen ]