BERGEN (Dagsavisen): Høsten 2021 fikk han et illebefinnende som ble starten på en nedadgående spiral, med gjentatte innleggelser på sykehus, smerter og medisiner. De siste årene har vært vanskelige for bergenseren Einar Andreas Solvang.
Han forteller til Dagsavisen at han har flere diagnoser som nyresvikt, hjerteproblemer, vanskeligheter med å svelge, og en ukjent lungelidelse.
Etter hvert som sykdommene har ballet på seg, har han blitt overbevist om at han er i livets siste fase.
– Sykehuspresten spurte om jeg trodde jeg ville leve ut 2023, og da måtte jeg svare nei. Legene har ikke sagt noe om hvor lang tid jeg har igjen, men slik helsen min er nå, tror jeg ikke det varer så lenge. Det går veldig fort nedover, sier Solvang.
43-sekunders besøk
Med sviktende helse har hverdagen hans naturlig nok blitt stadig vanskeligere å håndtere.
– Siden jeg kom hjem fra siste sykehusopphold i mai, har jeg stort sett bare ligget i sengen i stuen, eller sittet i hvilestolen med TV-en på i bakgrunnen. Har jeg en god dag klarer jeg å gå på kjøkkenet og putle, men som oftest holder jeg sengen. Både det å lage og spise mat er ikke så lett, så jeg holder meg for det meste med vitamindrikker. Hver dag tar jeg rundt 35 ulike medisiner. Heldigvis er jeg fortsatt klar i toppen og kan holde orden på både pillene og tidspunktene jeg skal ta dem.
Praktiske gjøremål, som å gå i butikken eller vaske klær i vaskekjelleren, kan han bare glemme, sier han.
– Det har jeg ikke krefter til. Jeg får heldigvis svært god hjelp fra venner, som både handler og hjelper meg å rydde hjemme. I tillegg har jeg hjemmehjelp en gang i uken, og hjemmesykepleie tre ganger for dagen, men de har ikke så mye tid. En gang tok jeg tiden på en hjemmesykepleier som var her. Fra hun kom inn døren til hun gikk igjen, tok det 43 sekunder. Og det er ikke uvanlig.
[ Ut å reise i sommer? Ikke si at du er norsk ]
Satt i kø
Han har også trygghetsalarm, i tilfelle han faller. Bygget har heis, men det hjelper lite når brannalarmen går og han må kare seg ned trappen fra fjerde etasje.
Det er ikke slik han vil ha det. Siden han ble syk i 2021 har han derfor kjempet for å få plass på omsorgsbolig pluss, forteller han.
– Da får jeg bo i egen leilighet, med helsepersonell på døgnbemanning. I tillegg er det muligheter for å kjøpe måltider, og samtidig få sosial omgang med andre beboere eller ansatte. En hånd å holde i har mye å si.
Ifølge Solvang mente både fastlegen og sykehuslegen at boligtypen var det beste alternativet for ham. Og at det hastet. 24. mai fikk han innvilget søknaden, til Solvangs store glede. Men gleden var kortvarig, for vedtaket hadde ingen dato for når han kunne forvente å flytte inn.
«Det er for tiden ingen ledige boliger og det er derfor ikke mulig å si når du får tildelt bolig.» heter det i brevet fra Bergen kommune.
– Så når jeg får plass er helt i det blå. Det kan være om en uke, eller ett år. Nå er jeg redd for at jeg vil være for dårlig når jeg omsider får plass, og ikke lenger kvalifiserer for omsorgsbolig pluss. Eller at jeg dør her hjemme. Jeg tror mange eldre er, eller har vært, i samme situasjon som meg, og det er uverdig. Er det slik vi skal dø? spør Solvang fortvilet.
[ – Mafiaen står ikke ved siden av loven. Mafiaen er loven (+) ]
Overraskende gladmelding
Mandag sendte Dagsavisen en e-post med spørsmål til Vurderingskontoret for voksne og eldre i Bergen kommune om når det blir 65-åringens tur. Like etter fikk Solvang en telefon fra sin saksbehandler.
– De ringte meg nettopp fra forvaltningen og sa jeg nå fikk tilbud om omsorg pluss-bolig ved Johannes-senteret på Møhlenpris. Det var en ledig leilighet som måtte klargjøres før jeg kunne flytte inn rundt 1. august, jubler han.
Leder ved kontoret, Renate Aastveit, sier at tildelingen har ingen sammenheng med henvendelsen fra avisen. Hun forteller at kommunen per nå har 34 personer på venteliste til omsorgsbolig pluss. Av disse har tolv fått tilbud om bolig. Resten må vente på ubestemt tid.
– Det er vanskelig å si helt konkret hva som er gjennomsnittlig ventetid for omsorgsbolig pluss. Fordi flere får tilbud, men takker nei i påvente av en annen bolig de heller ønsker. Ventetiden påvirkes også av hvor mange boliger som blir ledig og antall søkere, skriver Aastveit i en e-post til Dagsavisen.
– Hvordan prioriteres søkere i køen?
– Først og fremst etter helsetilstanden og behov for helse- og omsorgstjenester. Vi gjør en konkret vurdering som bygger på rapporter fra hjemmesykepleien og sykehjem. I tillegg ser en også hvor lenge bruker har stått på venteliste.
[ Småspising før sengetid er greit – hvis du spiser riktig ]
Dør i køen
Solvangs store skrekk var å dø før det var hans tur. For det kan skje, bekrefter Aastveit.
– De som står på venteliste er eldre personer med ulike helseutfordringer og stort behov for bistand til personlige oppgaver. Saksbehandlerne har tett dialog med hjemmesykepleien og får melding dersom de vurderer at bruker ikke lenger klarer seg hjemme. Saksbehandlerne gjør da nødvendig tiltak. Dette kan være økte hjemmetjenester eller midlertidig plass på sykehjem. Vi kan derfor ikke sikre oss helt mot at noen dør når de står på venteliste, sier hun, og tilføyer at det er viktig at brukerne sier ifra til hjemmesykepleien om de føler de ikke klarer seg hjemme lenger.
– Solvang mener det er en uverdig avslutning av livet å måtte være sengeliggende hjemme mens man venter på plass. Hva tenker du om det?
– Vi ønsker ikke at noen skal oppleve en uverdig avslutning av livet. Målsettingen vår er at brukere som mottar hjelp skal oppleve denne hjelpen som god, og vi jobber også for å ha god dialog med brukere med utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte.
65-åringen ser nå lysere på livet, og gleder seg til å komme ut av en situasjon der alt er et ork. Han tviler imidlertid på at tidspunktet for tildelingen av bolig var tilfeldig.
– Jeg tror at uten Dagsavisen ville jeg fortsatt stått på en venteliste, og kanskje ikke fått plass på et år eller mer.
[ Dager etter adopsjonen begynte foreldrene å mistenke at Natalia egentlig var en voksen kvinne ]
[ Putin: Jeg er villig til å forhandle, men på én betingelse ]