Fugleinfluensa: – Blir ikke overrasket om vi ser flere utbrudd

– Smitten finnes blant villfugl, så vi forventer å gjøre flere enkeltfunn. Vi blir heller ikke overrasket om vi ser flere utbrudd i områder der mange fugl er samlet, sier fagdirektør i Mattilsynet, Ole-Herman Tronerud, til Dagsavisen.

Det har blitt påvist fugleinfluensa på villfugl i Norge siden 2020, og jevnlig langs kysten denne våren og sommeren. Den siste tiden har Finnmark, og særlig Vadsø blitt hardt rammet. Siden fredag 14. juli har kommunen samlet inn rundt 10.000 døde krykkjer etter fugleinfluensautbruddet. Men de rydder kun i områder hvor det ferdes folk, og mørketallene er derfor trolig store.

– Det er et kjempestort innhogg i den naturlige bestanden, som i utgangspunktet er truet. Dette er en ordentlig knekk, sier seniorforsker Børge Moe ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til NTB.

I vinter ble det funnet fugler smittet med fugleinfluensa både i Oslo, Asker, Drammen, Sandefjord og Larvik, ifølge Mattilsynet.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) skal torsdag besøke Vadsø for å bli orientert om arbeidet med å rydde opp fugler som har dødd av fugleinfluensa. Den lille kommunen bruker nå svært mange ressurser på å håndtere fugleinfluensaen.

[ Skal du reise utenlands i sommer, kan det være en god idé å ikke snakke så høyt om hvor du kommer fra. ]

Liten risiko for mennesker

Sykdommen kan smitte til mennesker, men Folkehelseinstituttet (FHI) mener foreløpig at risikoen er svært lav.

– Det er et litt sånn kommunikasjonsdilemma. Risikoen for å bli smittet er svært lav, men de svært få som blir smittet, kan bli veldig syke, sier overlege Bjørn Gunnar Iversen i Folkehelseinstituttet til NTB.

Han forteller om statistikk som viser at halvparten av dem som blir registrert syke, dør.

I perioden 2003 til 2023 har Verdens helseorganisasjon rapportert om 868 laboratoriebekreftede tilfeller fra 21 land. Av disse var det 457 som døde.

– Men vi tror den statistikken er litt skjev, siden de som får milde symptomer, kanskje aldri blir registrert, sier Iversen.

Han påpeker at fugleinfluensa aldri har blitt påvist hos mennesker i Norge, til tross for flere utbrudd blant fugler siden 2020.

Det viktigste er å beskytte seg mot støv eller dråper fra de døde fuglene, noe man ikke ønsker inn i luftveiene, sier overlegen.

– Det kan virke litt motsetningsfylt når vi sier det er svært lav risiko for mennesker å bli smittet, og så ser du bilder av folk med hvite drakter, hansker og munnbind, som minner mest om mordscener. Men det handler altså om et føre-var-prinsipp om å beskytte dem som står midt oppi det, sier han til NTB.

[ Spar oss for intoleransen, dumskapen og egoismen som spres på sosiale medier. ]

Kan ramme alle fugler

– Av våre ville fugler er det ender, gjess, svaner, måker, vadefugler og åtseletere er mest mottakelige for fugleinfluensa, men andre arter kan også bli smittet. Virusvarianten vi har nå, rammer tydeligvis måkefugler spesielt. I Finnmark gjelder det særlig krykkjer, men også andre måkearter, sier Tronerud i Mattilsynet til Dagsavisen.

Situasjonen langs deler av Finnmarkskysten er særlig alvorlig for truede arter som krykkje, med store mengder død villfugl, understreker han.

– Dette vil selvfølgelig også kunne være belastende for andre måker og fuglearter.

– Hva er sjansen for at det kan spre seg til resten av landet?

– Dersom smitten overføres til ett eller flere individ som tilhører en større gruppe dyr, som for eksempel i en fuglekoloni, så vil vi kunne se slike større utbrudd andre steder, sier han.

– Fugler kan klare å forflytte seg et godt stykke i inkubasjonstiden før den blir så syk at den bare blir liggende og trykke, og i den perioden kan den også smitte andre fugler på sin vei.

Massedød i tilknytning til fuglefjell har også blitt sett andre steder i Europa de siste årene, forteller Tronerud. Senest i England i vår og sommer.

– Dette er det største utbruddet vi har sett blant villfugl i Norge, og det har utviklet seg veldig raskt, sier han.

[ Det snakkes mye om det store «gutteproblemet». Viljen til å løse det virker nærmest fraværende. ]

Dette skal du gjøre hvis du finner døde fugler andre steder i landet:

Ta kontakt med Mattilsynet dersom den døde fuglen er av følgende type:

• Andefugler (ender, gjess og svaner)
• Havsuler
• Måkefugler
• Vadere
• Rovfugler (spesielt ørn og musvåk)
• Åtseletere (kråkefugler)
• Småfugl (kun ved mange døde fugler på et lite område)

Ber om hjelp

Vadsø kommune bruker nå store ressurser på å rydde opp tusenvis av døde fugler som følge av det pågående fugleinfluensautbruddet. Bare i helgen plukket de opp 3000 døde måker, skiver NTB.

– En liten kommune kan ikke ta ansvar alene når det kommer en så svær greie, sa Vadsø-ordfører Wenche Pedersen (Ap) til nyhetsbyrået mandag.

De har bedt om nasjonal bistand til å rydde opp de døde fuglene, men forespørselen har blitt avvist.

– Det betyr i praksis at befolkningen må regne med at det ligger mye død fugl i fjæra og andre steder uten at noen tar ansvar for opprydding. Det gjør at vi føler at nasjonale myndigheter ikke tar dette helt på alvor, skriver Pedersen i et brev til landbruksministeren.

Mandag ble sivilforsvaret koblet inn i ryddingen, men først og fremst for å avlaste de kommunale fuglerydderne.

[ MDG-topp: – Støre opptrer uansvarlig ]

En tredjedel døde

De fleste døde fuglene i Vadsø kommer fra den store kolonien på Ekerøy, tror seniorforsker Børge Moe. Det er den største krykkjekolonien på fastlandet i Norge. Kolonien består av cirka 15.000 par, altså 30.000 hekkende individer, så dermed er en stor andel av fuglene døde.

– Foreløpig så er det en del større kolonier som har gått klar. Så vi får krysse fingrene for at viruset ikke slår til i store kolonier for eksempel på Sørøya og Seiland, sier Moe til NTB.

De aller største krykkjekoloniene i Norge befinner seg imidlertid på Bjørnøya og på Spitsbergen.

– Hvis det sprer seg dit, blir det enda mye verre, sier Moe.

Frykter smitte sørover

Forskerne er også redde for at sykdommen skal spre seg sørover til fuglefjell hvor også andre fuglearter holder til, som lomvi, lundefugl og alkefugl.

Fugleinfluensaen som nå er påvist utgjør først og fremst en risiko for fugler. Det er uvanlig at pattedyr smittes med fugleinfluensa, men Mattilsynet har tidligere funnet det hos rev, blant annet i Tromsø denne sommeren.

– Fra andre land har det blitt meldt om tilfeller hos sel og småhval, pelsdyr, samt noen katter, sier fagdirektør i Mattilsynet, Ole-Herman Tronerud, til Dagsavisen.

I områder hvor det er mange fugler som dør av fugleinfluensa, bør man vurdere å holde katter innendørs og lufte hunder i bånd, slik at de unngår kontakt med syke og døde fugler. Dette vil også beskytte mot andre smittsomme sykdommer, som for eksempel salmonella. Syke fugler få være mest mulig i fred fra andre dyr.

[ Blir det plass til klimakrisen i årets valg? ]