Nyheter

Feminismens skyld: Psykiater er ikke overrasket over influenseren Andrew Tates popularitet

Psykiater Dag Furuholmen hevder systematisk diskriminering av gutter og menn har gitt næring til en ny generasjon mannssjåvinister.

«Det er boom! – fram med macheten. Boom! – i ansiktet hennes mens du griper henne i nakken. Hold kjeft, bitch!»

Sitatet tilhører den selverklærte antifeministen Andrew Tate som i en video forklarer hvorfor han har machete på nattbordet og hva han ville gjøre dersom en kvinne anklaget han for utroskap. Den kontroversielle bloggeren som også er mistenkt for å stå bak en rekke kriminelle handlinger er kjent for å fremme en hypermaskulin livsstil på internett. Og – han har millioner av følgere.

Psykiater Dag Furuholmen har drevet selvhjelpsgrupper for menn i 15 år og vet godt hva mange menn sliter med.

Nylig skrev psykiater Dag Furuholmen og arkitekt Guttorm Grundt en artikkel i Samtiden der de forteller hvordan populariteten til feministskeptikere som Andrew Tate ikke har oppstått i et vakuum. De mener populariteten til Tate og den omstridte canadiske forskeren Jordan Peterson skyldes at gutta er i ferd med å avsløre det de kaller likestillingsbløffen: at vi egentlig lever i et samfunn der menn blir systematisk diskriminert. At en kronisk nedvurdering, sverting og mistenkeliggjøring av gutter og menn har gitt næring til en generasjon unge misogynister som gjør opprør mot mødrenes feminisme.

Det er en farlig del av feminismetenkningen som definerer unge jenter som suverene og gutter som håpløse, umodne, rolleforvirra idioter.

—  Dag Furuholmen, psykiater

Mener du at menn blir diskriminert i dagens samfunn?

– Ja. Det vil jeg si. Det er en farlig del av feminismetenkningen som definerer unge jenter som suverene og gutter som håpløse, umodne, rolleforvirra idioter. Hvordan skal disse fantastiske damene fatte interesse for disse håpløse gutta, liksom? Og hvordan skal disse gutta tenke at de er bra nok? Det er jo helt forferdelig, sier Dag Furuholmen til Dagsavisen.

Influenser og kickbokser

Psykologen Jordan Peterson er professor i psykologi ved Toronto University. Han har besøkt Norge flere ganger, og forelest for stappfulle hus. Peterson har et ultratradisjonelt verdisyn når det gjelder kjønn og kjønnsroller, og omtales ofte som en slags selvhjelpsguru for menn. I et intervju med VG i 2018 uttalte han at feminisme er veien til et totalitært samfunn. Dag Furuholmen understreker at Andrew Tate og Jordan Peterson ikke må settes i samme bås.

– Andrew Tate, tidligere kampsportutøver og realitykjendis opererer som en gjengleder med ekstremt psykopatiske trekk. Han tiltrekker seg følgere gjennom å imponere og glitre ved å vise muskler, si drøye ting og få applaus. Jordan Peterson er professor i psykologi. Og selv om jeg ikke er enig i hans psykologiske ståsted, har han et grunnleggende engasjement i og omsorg for unge menn. Det de har til felles er at de sier at gutta må ta seg sammen, bli sterkere, at de må være stolte av og glade i seg selv og støtte sine brødre, sier Dag Furuholmen.

Det siste er jo delvis fine ting?

– Det er fine ting, men dessverre er det sånn at gutter som ikke har noen mannlig rollemodell, og ikke har noe godt forhold til far, er ekstremt sårbare for særlig den type menn som Tate representerer. Det er det samme som vi ser blant kriminelle, at de ofte er unge menn uten farskontakt.

Andrew Tate forlater Direktoratet for etterforskning av organisert kriminalitet og terrorisme (DIICOT) der påtalemyndigheten undersøkte elektronisk utstyr som ble konfiskert under etterforskningen av saken hans, i Bucuresti i Romania, mandag 10. april 2023.

Det er ikke bare unge menn som synes gammeldags kvinnesyn er fornuftig. På TikTok og You Tube finnes mange såkalte #tradwives – unge jenter som vil legge karriereklatring på hylla og gå tilbake til femtitallets husmorrolle. De mener den tradisjonelle kjernefamilien med hjemmeværende mor og utearbeidende far gagner både barna og til syvende og sist også samfunnet. Både tradwives-tilhengerne og influensere som Tate og Peterson blir ofte tillagt høyreekstreme holdninger. Dag Furuholmen er usikker på om det stemmer.

– Vel, i den grad Andrew Tate er politisk orientert, så er han kanskje på høyresiden. Jordan Peterson blir til stadighet beskyldt for å være høyreekstremist. Men selv om han har en del konservative synspunkter er ikke det samme som å være høyreekstrem. Jeg oppfatter han mye lengre mot venstresiden.

Men, han er konservativ i synet på kjønnsroller?

– Ja. Og forholdet til disiplin, dette at man skal oppdras til å stå opp om morgenen, re opp sengen sin og rydde rommet. Men det er ikke høyreekstremt, det handler bare om å sette tydelige krav, vise at en tar unge mennesker på alvor, og faktisk forvente noe av dem. Det vet jeg av erfaring at mange opplever som positivt, sier Furuholmen som tror at dersom en bare duller med gutta blir livet en slags liksom-tilværelse der man mister både respekt og selvrespekt.

Psykiater Dag Furuholmen mener det er på tide å heie på gutta nå.

Giftig maskulinitet

Furuholmen og Grudt mener feminismen har skaffet seg et moralsk overtak som verken kjennes reelt eller positivt for unge menn. Og at likestillingslovens favorisering av kvinner er med på å hindre likestillingsarbeid for menn. Ifølge Mannsforums likestillingsgruppe blir guttebarn født inn i samfunnets skepsis mot det mannlige kjønn, som fører til ødelagt selvfølelse og dårlige prognoser resten av livet. De hevder at den i utgangspunktet positive maskuliniteten er blitt ignorert og fortiet i kjønnskampen der feminine egenskaper er stemplet som gode og viktige, mens det maskuline blir stemplet som voldelig og undertrykkende – derav uttrykket «giftig maskulinitet». Og at det har gjort at mange menn føler seg marginaliserte og stigmatiserte.

Begrepet toxic masculinity har sitt opphav i beskrivelsen av innsatte i amerikanske høysikkerhetsfengsler.

—  Dag Furuholmen

– Begrepet toxic masculinity har sitt opphav i beskrivelsen av innsatte i amerikanske høysikkerhetsfengsler der tungt kriminelle med stor andel sosiopati, psykiatriske lidelser og rusproblematikk, uten fremtidshåp blir stuet sammen på timannsrom. I kampen for å overleve blir de nødt til å ta fram det verste i seg, og utvikler en giftig, voldelig maskulinitet. At dette er blitt den nye malen som alle vanlige, friske menn skal måles mot er hårreisende, sier Dag Furuholmen.

– Begrepet har spredd seg helt ned til barnehager i USA hvor små gutter risikerer å bli kritisert for «toksisk maskulin atferd» dersom de som unger flest sloss med hverandre om lekene. Og det benyttes i media for å definere høyst normale, norske og europeiske menn for å se om vi har et snev av dette i oss. Det er ikke noe som styrker menns selvfølelse.

Problem i skolen

Gutter og menn topper alle de dårlige statistikkene, som skolefrafall, lærevansker, rusmisbruk, vold og kriminalitet. Furuholmen peker på noen grep som han mener fint kan tas tidlig, helst ved skolestart, slik at en kan løfte fram guttene mer, uten at det går utover jentene. En av dem er differensiert skolestart, at umodne gutter bør få starte senere på skolen.

– Gutter ligger halvannet år etter jenter når det gjelder modenhet og utvikling av språk, og to år etter når det gjelder utvikling av høyre hjernehalvdel som handler om evne til å tolerer stress og takle følelser og motstand. Også frontallappen i hjernen, som handler om kontroll, ligger ett par år senere i utviklingen hos gutter. Ergo burde de kunne få slippe å begynne på skolen som seksåringer der de bare vil oppleve å føle seg dumme, bli sjaltet ut, bli uglesett fordi man blir plassert i en underdogposisjon der de blir hundsa helt fra de begynner på skolen. De opplever fort seg selv som urettferdig behandlet, og blir dermed forbanna på de kvinnelige lærerne sine som da bare blir omtalt som «kjerringer». Og så kommer det en som Andrew Tate, som sier: «kom igjen gutter, la oss gi faen i disse kjerringene». Da høres det naturligvis fristende ut, sier Dag Furuholmen.


Gutter mellom 9 og 12 år blir eksponert for animert vold gjennom videoer av dataspill, alt fra tegneseriefigurer som skyter eller banker opp andre figurer, til karakterer som ligner mer på mennesker. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Definisjonsmakt

Om vi skal snakke om likestilling er det naturlig å snakke om makt. Hvem er det som har makten og definisjonsmakten i dag? Ifølge Furuholmen er det ikke mennene.

– Om vi ser på andelen politisk makt, så har kvinner i dag mye makt. I ethvert parti er det et ekstra kvinnenettverk med en kvinnepolitisk talskvinne. Det er en dobbeltstemme kvinner har som er totalt udemokratisk. En bedre løsning ville være å ha en nøytral kjønnspolitisk talsperson, sier Furuholmen.

Kan vi snakke om kjønn uten å være personlige? Vil vi ikke alltid se verden gjennom egne øyne?

– Det er veldig vanskelig. Forskningsrådet skriver på sine hjemmesider: «Før tenkte en at en forsker var nøytral samme hva han forsket på. Nå vet vi at det ikke er slik. Kjønn definerer verden slik de ser den i så stor grad at om vi tar for eksempel kjønnsforskningen, der det bare er kvinner, så er det umulig at de forholder seg nøytralt til omverdenen slik at det er et demokratisk problem» skriver de på sine hjemmesider.

– Tror du forskningen som ble gjort tidligere da menn hadde majoritetsmakten var mer nøytral enn der kvinner har majoriteten?

– Nei, på ingen måte. Men jeg tror ikke at menn har så mye investert i å være solidariske med hverandre som kvinner har. De er ikke redde for å bli ekskluderte fra manneklubben. Blant kvinner styrer søstersolidariteten mye mer, sier Furuholmen.

– Hva med forskning på kvinnehelse, det har ikke vært prioritert opp gjennom historien?

– Det der er stor myte. Når forskere opp gjennom historien har valgt å se oftere på menn i klinisk forskning, så er det fordi menn ikke har disse svingningene i kjønnshormoner som kvinner har – ergo blir det ikke så mange feilkilder. Om du med det konkluderer at man ikke er interessert i kvinners helse, så er det bare bullshit.

Mer like enn ulike

Hver måned tar i snitt seks unge menn mellom 20 og 30 år sitt eget liv. To av tre som begår selvmord før fylte 25 år er menn, opplyser Rådet for psykisk helse. Ifølge Folkehelseinstituttet oppsøker menn sjelden hjelp for sine psykiske helseplager.

– Myten sier menn ikke er så glade i å snakke sammen og åpne seg om følelser?

– Det blir et spørsmål om hva som menes med å åpne seg. Hvis du som terapeut klarer å lage et trygt miljø for menn, så er det utrolig hvor åpne de tør være, og hvor støttende de tør være for hverandre ved å høre på hverandre, og konfrontere hverandre. Men, det må skapes en setting der de føler seg trygge, ellers er det veldig vanskelig for dem, sier Furuholmen.

– Er kvinner mer verbale?

– Kvinner er veldig flinke til å preike om ting, om mennene sine, hjemmesituasjoner og følelsene sine. Men når det kommer til det å faktisk uttrykke disse følelsene, å stå i følelsene når du snakker om det, der er det litt lenger inn også hos kvinner. Så de er ikke så veldig mye flinkere enn menn, egentlig.

Kvinner er veldig flinke til å preike om ting, om mennene sine, hjemmesituasjoner og følelsene sine.

—  Dag Furuholmen

Dag Furuholmen er ikke med på at kvinner og menn er så forskjellige som mange vil ha det til heller. Han mener at det er blitt skapt et kunstig skille som kan ha ødelagt mer enn det har gagnet oss.

– Grunnleggende er vi veldig like. Vi har akkurat de samme behovene, akkurat de samme type følelsene. Dette med omsorg, kjærlighet, nærhet, alt det fine – hvem faen er det som har funnet på at det er feminint? Hva er det for noe piss? Menn har akkurat de samme behov og evner. Menn er også sterke, harde, tøffe og modige og det er fint for oss i samfunnet som trenger helter som ofrer seg på krigens alter og alt det der. Men, det finnes da mange tøffe damer også. Så det skillet er bare tull.

Topper selvmordsstatistikken

Selvmordsstatistikken har ifølge Furuholmen, alltid vært høyere for menn enn for kvinner. Det er sammensatte årsaker mener psykiateren.

– Mye kan skyldes at menn er mer brutale og aggressive i omgang med seg selv, at de ikke tar godt nok vare på seg selv, sier Furuholmen og viser til forskning på menn som tar livet sitt sånn helt ut av det blå.

– I etterkant har det ofte vist seg at dette er menn som ikke har fått til det å være mann. Ofte har de hatt en suksessrik far som ikke helt har akseptert dem. Og det at de ikke får til livet sitt eller har samme suksess som far er så skamfullt og da blir selvmordet stående som en siste heroisk handling.

– Det er de som tar livet sitt i forbindelse med rus og det er dobbelt så mange menn som kvinner som blir rusmisbrukere. Og så er det de som tar livet sitt på grunn av depresjoner og personlighetsforstyrrelser, der er det ikke så stor forskjell mellom kjønnene. Og menn som etter skilsmisse blir utsatt for samværssabotasje har dobbelt så høy forekomst av depresjon og selvmordstanker som andre.

Det sistnevnte er, ifølge Furuholmen et vedvarende problem, ettersom mor er den som får omsorgen for barn i 80 prosent av tilfellene der delt omsorg ikke er mulig. Han mener det gir en maktubalanse i menns disfavør.

Dag Furuholmen har drevet mannsgrupper i 15 år og vet at menn som sliter psykisk ikke fikser å søke hjelp.

– Når vi vet at det 80 prosent av alle som utdanner seg som psykologer er damer, så er hele terapirommet er blitt feminisert. Det passer ikke til for menn.

Mer fra Dagsavisen