– Gutter og menn blir stilt i andre rekke

– Kvinnebevegelsen har ofte villet ha støtte fra menn i kampen for kvinners legitime krav om likestilling. Men når vi avdekker forhold der menn trenger solidaritet, er det urovekkende lite støtte å få fra den samme bevegelsen, sier Are Saastad til Dagsavisen.

Saastad er leder i Reform – ressurssenter for menn og medlem i det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget. Nylig ga han ut boka Usynlige menn. Et nytt perspektiv på norsk likestilling.

Mener kvinner langt på vei er likestilt

I boka skriver Saastad om da han som 16-åring 8. mars 1976 gikk i tog for kvinners rett til selvbestemt abort. Han var rasende på kvinners vegne.

Og han elsket at hans mor brøt med det de kalte det patriarkalske mønsteret, da hun i 1975 begynte å jobbe igjen etter å ha vært hjemmeværende med tre barn i 16 år.

I dag mener han at de viktigste kampene for kvinners likestilling er vunnet.

– På noen områder har vi fortsatt ikke kommet langt nok. Kvinner er fortsatt underrepresentert på toppen av næringslivet og i akademia, selv om utviklingen går i riktig retning.

– Og det er også en reell utfordring at flere kvinner enn menn jobber ufrivillig deltid. Her trengs det fortsatt fokus.

Men hvis man først skal rangere, er det gutter og menn snarere enn jenter og kvinner som henger etter i likestillingskampen 2022, mener Saastad.

[ Da livet var på det mørkeste, ba Henrik endelig om hjelp ]

Gutter og menns likestillingskamp

I boka skriver han om mennene som troner på toppen av samfunnspyramiden, men som ikke er representative for menn flest: «(...) i den andre enden av skalaen, så å si på samfunnets gulv, finner vi et økende flertall menn som arbeidsledige, barnløse eller ulykkesutsatte, voldsutsatte, kriminelle eller innsatte, og som ensomme, alvorlig psykisk syke eller suicidale».

– Jeg er opptatt av at likestillingsprosjektet skal treffe alle. I dag er menn som trenger vår oppmerksomhet og støtte, i stor grad utelatt, sier Saastad.

Det er ikke opplagt at kvinnebevegelsen er representativ for hva norske kvinner mener i dag.

—  Are Saastad

Han mener følgende punkter er blant de mest sentrale i gutter og menns likestillingskamp:

• Det store og økende gapet mellom menn på toppen og bunnen av samfunnet.
• Gutters frafall i skolen, og som stadig mer akterutseilte i store deler av høyere utdanning.
• Den manglende oppmerksomheten rundt menn som er utsatt for vold og overgrep.
• Manglende likestilling av fedre som omsorgspersoner i familien, og som del av dette: behovet for likedeling av foreldrepermisjonen mellom foreldrene.
• Manglende interesse for menn som faller utenfor som rusmisbrukere, ulykkesutsatte, psykisk syke, incels, ufrivillig barnløse og i selvmordsstatistikken.
• Uviljen mot å ta menns helsesituasjon på alvor, blant annet når det gjelder levealder og prostatakreftscreening.

– Jeg har jobbet med menn og likestilling i ti år, og er blitt forbauset over den store kunnskapsmangelen på feltet. Delvis møter vi i Reform også betydelig motstand, sier Saastad.

Motstanden mot å ta opp menns likestillingsutfordringer kommer først og fremst fra deler av den norske kvinnebevegelsen, mener han

– Bevegelsen består av både rene kvinneorganisasjoner, interesseorganisasjoner, partifraksjoner og arbeidslivsnettverk, sier Saastad.

– Praksisen til deler av akademia, noen av forskningsinstitusjonene og deler av forvaltningen gjør det naturlig å regne også disse til kvinnebevegelsen, legger han til.

Han sier han ikke kan understreke tydelig nok hvor viktig kvinnebevegelsen har vært for utviklingen av velferdsstaten Norge.

– Alle som jobber for likestilling i dag, står på skuldrene til kvinnebevegelsens pionerer.

– Det er likevel ikke opplagt at kvinnebevegelsen er representativ for hva norske kvinner mener i dag, sier Saastad.

[ Samværssabotasje og likestilling: – Mange menn er dritt lei ]

Ny undersøkelse om menns likestillingsutfordringer

I den ferske Reformundersøkelsen, gjennomført av Kantar, er nordmenn spurt om hvor viktige eller uviktige disse ti likestillingsutfordringene er for menns liv i Norge i dag:

• Frafall i skolen.
• At 1 av 4 menn forblir barnløse gjennom livet.
• Svakere stilling ved samlivsbrudd.
• Fravær av mannlige forbilder i skole og utdanning.
• Menns egen aggresjon og voldsutøvelse.
• Underrepresentasjon blant studenter i høyere utdanning.
• Rasisme og stereotypier rettet mot gutter og menn med innvandrerbakgrunn.
• Vold mot menn i parforhold.
• Manglende rom til å vise følelser.
• Menns kortere levealder.

På åtte av ti spørsmål svarer flere kvinner enn menn at utfordringene er viktige. Det er kun på spørsmålet om svakere stilling ved samlivsbrudd at det er en klart større andel menn enn kvinner som mener dette er en viktig likestillingsutfordring.

– Disse tallene er sikkert overraskende for mange. For meg underbygger undersøkelsen egentlig bare det vi i Reform har merket oss lenge: De aller fleste kvinner ønsker å inkludere menn i likestillingsdiskusjonen, mens deler av kvinnebevegelsen stritter imot, sier Saastad.

Saastad mener kvinnebevegelsen har svært stor definisjonsmakt når det gjelder hvilke likestillingsutfordringer vi har i Norge.

– Når ledende likestillingsmiljøer, også i akademia, ikke ønsker å inkludere kjønnsperspektiver for menn, så får det konsekvenser i form av store mangler i forskning og kunnskap. For eksempel har vi ikke tall på omfanget av samværshindring, som rammer tusenvis av menn og barn.

– Dette påvirker også dem som tar beslutninger – de politiske partiene, Stortinget og regjeringen. Men også mediene, og derfor hele den offentlige samtalen om likestilling i Norge, sier Saastad.

Underlegenhet som et trumfkort på kvinners vegne i likestillingskampen, fungerer destruktivt.

—  Are Saastad

Dette gjør det vanskelig å snakke om gutter og menns utfordringer på deres egne premisser, mener han.

– Nå har regjeringen nedsatt et mannsutvalg, der du selv sitter som medlem?

– Ja, og det er bra. Bildet er heldigvis ikke entydig, det er tendenser til at ting beveger seg i riktig retning. Men Mannsutvalget er ikke akkurat omfavnet av kvinnebevegelsen.

[ Likestillingsministeren: – Mange fedre blir ikke tatt på alvor ]

Samvær etter samlivsbrudd

Saastad mener mer likestilling for menn i de fleste sammenhenger ikke betyr mindre likestilling for kvinner. På noen områder er det likevel reelle motsetninger, understreker han.

– Som ved barnefordeling etter samlivsbrudd. Her svikter vanlige prinsipper for likestilling, siden menn taper systematisk, og langt oftere enn kvinner mister kontakten med barna.

– Likevel vil effekten av en endring på dette området være bedre for familien som helhet, inkludert barna. Jeg tror heller ikke kvinner som kjønn tjener på å få stempelet «best i omsorg», som jo er fullstendig absurd og gammeldags.

Saastad sier likestillingsdebatten står og vipper med det han kaller «deler av kvinnebevegelsens pukking på ‘retten’ til å framstå mest ulikestilt».

– Det gjør at vi for eksempel fremdeles har en lov som gir kvinners likestilling forrang.

Mannsutvalget er ikke akkurat omfavnet av kvinnebevegelsen.

—  Are Saastad

Han viser til Likestillingslovens formålsparagraf, der det står at «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling».

– At dagens lov signaliserer at likestilling er særlig viktig for kvinner, fungerer i dag mot sin hensikt og er sterkt konserverende. Gutter og menn – og alle andre grupper som er ulikestilt – blir automatisk stilt i andre rekke.

[ Marte Michelet: «Boka inneholdt feil og anklager det ikke var grunnlag for» ]

To oppfordringer til kvinnebevegelsen

Saastad har to oppfordringer til den norske kvinnebevegelsen.

– Det ene er å unngå å framstille kvinner som underlegne, og menn som de overlegne. Det er ikke kjønn alene som avgjør likestillingsstatusen din, men blant også annet om du er skeiv, innvandrer, funksjonshemmet eller fattig.

– Underlegenhet som et trumfkort på kvinners vegne i likestillingskampen, fungerer derfor destruktivt. Jeg vil også si det forhindrer kvinnebevegelsen fra å være en dynamisk bevegelse, i stand til å oppdage dagens likestillingsutfordringer.

Dette krever en grunnleggende holdningsendring i deler av kvinnebevegelsen.

—  Are Saastad

Saastads andre oppfordring er å samarbeide med Reform og andre som ønsker å fokusere på menns likestillingsutfordringer.

– Etter mitt syn er det i tiden framover behov for at også kvinnebevegelsen setter et særskilt fokus på gutter og menns situasjon, nærmest som en kvotering av hvordan vi prioriterer.

[ For andre gang må Geir punge ut for en operasjon selv: – Har kostet meg flere hundre tusen ]

Holdningsendring

Hvis ikke, vil det som i dag er skjevt, kunne gå alvorlig galt, advarer Saastad.

– Det kan gå ganske raskt, for eksempel når det gjelder de stadig flere guttene og unge mennene som havner i ulike former for langvarig utenforskap.

– Dette krever en grunnleggende holdningsendring i deler av kvinnebevegelsen. Jeg forventer for eksempel at forslagene fra Mannsutvalget tas imot på en konstruktiv måte, når de kommer i 2024.

– Hvordan tror du budskapet ditt vil bli mottatt?

– Jeg ønsker dialog, og håper å bli møtt saklig. Hensikten er en nyansert og kunnskapsbasert debatt for å bedre likestillingen for alle i Norge, der konstruktive motstemmer ikke sables ned, men lyttes til og tas på alvor, sier Saastad.

[ Hvorfor må jeg betale mer når strømmen koster mindre? ]

[ Flere oppretter framtidsfullmakt: – Jeg vil spare barna for det jeg har gjennomgått ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen