Innenriks

– Mange menn er dritt lei

Diskrimineringen av menn blir systematisk akseptert, mener Guttorm Grundt i Mannsforum. Nå vil han ha fokus på samværssabotasje, og andre problemer som menn sliter med. Og han vil endre likestillingsloven.

– Veldig mange menn kjenner seg ikke igjen i den «offisielle» fremstillingen av hvordan det står til med likestillingen i Norge, sier Guttorm Grundt, leder for Likestillingsgruppa i Mannsforum, til Dagsavisen.

Mannsforum omtaler seg selv som en «ideell forening med hovedformål å være en aktiv stemme for gutter, menn og fedres likestillingsutfordringer i samfunnet». Grundt mener at både den offentlige samtalen om likestilling og gjeldende politikk bærer preg av en systematisk nedvurdering av menn – og deres utfordringer.

– Og grunnlaget for – og legitimeringen av – denne forskjellsbehandlingen finner vi i likestillingslovens innebygde kvinnefavorisering, sier Grundt.

Han viser til likestillings- og diskrimineringslovens formålsparagraf, der det står at «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling (...)».

I 2017 ønsket daværende likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) å gjøre loven kjønnsnøytral, men snudde etter å ha fått kraftig kritikk i høringsrunden. Nå mener Grundt at det er på høy tid å trekke forslaget opp av skuffen igjen.

– Loven må gjøres kjønnsnøytral slik som de andre nordiske likestillingslovene, fordi det skal være en likestillingslov, ikke en «kjønnsfavoriseringslov». Det var riktig å favorisere kvinner da loven ble vedtatt i 1978, men nå – snart 45 år senere – er tiden for lengst inne for å endre den. Vi har gjennomgått en revolusjon som har gitt kvinner like rettigheter og plikter som menn, sier Grundt.

Premissleverandører for likestillingsdebatten

Selv om Grundt peker på likestillingsloven som et hovedpunkt, mener han at dette kun er ett av flere overordnede forhold som fører til at menn blir usynliggjort i likestillingspolitikken og likestillingsdebatten.

Han peker blant annet på at ni av ti kjønnsforskere er kvinner, at det er et klart kvinneflertall blant dem som jobber med likestillingsspørsmål i Likestillingsdirektoratet (Bufdir), og at det er kvinnenettverk i nesten alle politiske partier, men ingen offisielle mannsnettverk.

– Og når alle de nevnte er sentrale premissleverandører for likestillingsdebatt og likestillingspolitikk, er det ikke rart at det blir som det blir. At man ikke er så opptatt av mannsperspektivet i kjønnsforskningen, samfunnsdebatten eller i politikken, sier Grundt.

Menn blir usynliggjort i likestillingspolitikken og likestillingsdebatten, mener Guttorm Grundt.

– Kvinnenettverkene er vel opprettet med god grunn – for å motvirke «gutteklubben Grei», som lenge har vært et velkjent begrep – og en realitet – i norsk politikk?

– Ja, bevares. Det var helt klart et behov for dette i sin tid. Men nå føler jeg at pendelen har svingt forbi balansepunktet, at dette er en av flere årsaker til at vi er på vei inn i matriarkatet, og at menns problemer blir tilsidesatt, sier Grundt som selv har bakgrunn som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Likestillingsbarometer med mannsperspektiv

Hvert år publiserer World Economic Forum (WEF) et likestillingsbarometer basert på kjønnsforskjeller innen fire hovedområder: helse, utdanning, politikk og økonomi. Norge kom i 2021 på tredje plass i verden, bak Island og Finland, med en poengsum på 84,9 prosent (full likestilling er 100 prosent).

Selv om Norge altså skårer høyt i verdenssammenheng, tyder likevel tallet – 84,9 prosent – på at man fortsatt har et stykke å gå før man oppnår full likestilling mellom kjønnene også her til lands. Grundt mener på sin side at indikatorene som ligger til grunn for målingen, gir et svært ufullstendig bilde.

– Veldig mange av områdene der menn kommer dårligere ut av det enn kvinner, er helt fraværende. Men dette barometeret legger likevel grunnlag for likestillingspolitikk og offentlig debatt, sier Grundt.

Mannsforum har derfor utarbeidet sitt eget likestillingsbarometer – med et mannsperspektiv – for å bøte på det foreningen altså mener er en ubalansert fremstilling av likestillingsutfordringene i Norge. Blant temaene de mener det er altfor lite oppmerksomhet rundt, er:

– Nå skal vi få den tredje offentlige utredningen om kvinnehelse. Det er fint, men hvor blir det av utredningen om mannshelse?

Mangel på samvær og samværssabotasje

Selv om Grundt understreker betydningen av samtlige temaer ovenfor, er det er særlig mangel på samvær med barna og samværssabotasje etter samlivsbrudd, som opptar og berører mange av medlemmene i Mannsforum, forteller han.

Etter et samlivsbrudd bor barnet fast hos mor i 66 prosent av tilfellene, åtte prosent bor hos far. Resten har delt bosted. Og ifølge en SSB-rapport fra 2015 har cirka én av ti fedre som ikke bor sammen med barnets mor, svært lite eller ikke noe samvær med barnet.

– Når samlivsbruddet oppstår, settes forskjellsbehandlingen inn for alvor. Mange av våre medlemmer har trodd at de lever i et land med like plikter og rettigheter, men etter samlivsbruddet blir de fortvilet og føler seg sviktet av systemet. Da betyr ikke innsatsen de har gjort som fedre eller deres tilknytning til barnet noen ting, sier Grundt.

– Feminismen har endret seg fra å være en likestillingsideologi til å bli en kvinnefavoriseringsideologi, mener Guttorm Grundt.

– I meklingen på familievernkontorene – der det er et stort kvinneflertall – opplever fedre ofte at terapeuten tar mors side, snakker til henne, mens han blir satt på sidelinjen. En helt typisk situasjon er at far ønsker delt bosted, men hvis det er konflikt mellom mor og far – som det ofte er etter et samlivsbrudd – blir far avspist med annenhver helg og én dag i uka.

I barnelovens paragraf 36, står det at retten må avgjøre at barnet skal bo fast hos en av foreldrene, dersom de er uenige. Det må foreligge særlige grunner til at barnet skal bo fast hos begge. Men fedre er – med få unntak – like sjanseløse i retten som de er på familievernkontorene, mener Grundt.

– Barna blir boende hos mor. Ordlyden i loven er kjønnsnøytral, men i praksis er det en innebygd morsfavorising i forvaltningen av loven.

Mange fedre blir også utsatt for samværssabotasje – uten at det får negative konsekvenser for mor, forteller Grundt.

– Man saboterer ikke bare fars samvær med barna, men også barnas samvær med far, og det er en alvorlig form for omsorgssvikt. Dette går særlig utover sønnene, som trenger fedre som gode rollemodeller i oppveksten.

Saken ender som regel med at barnet blir boende hos mor, og far er redusert til annenrangs forelder.

—  Guttorm Grundt

Grundt gir her et eksempel på det han mener er et klassisk utfall av samværssabotasje:

– Først får far en høyere regning fra Nav, fordi mor krever økt foreldrebidrag som følge av at barna bor flere dager hos mor enn avtalt. Hvis far klager til familievernet om at mor bryter avtalen, får han beskjed om at de ikke kan gjøre noe – men at han kan gå til sak.

– Far må da ut med store utgifter til advokat, og jo lengre tid det tar før saken er avgjort i retten, desto mer befester mor sin førsteforelderrolle. Saken ender som regel med at barnet blir boende hos mor, og far er redusert til annenrangs forelder.

– Og hvis far skulle vinne fram, men mor nekter å returnere barnet, og far ber om bistand fra barnevernet, så vil mor som regel få medhold. Dette begrunnes blant annet med at far er blitt fremmedgjort på grunn av manglende samvær, som jo nettopp skyldes mors samværssabotasje. Og hvis far ikke går til sak, kan mor hevde at han ikke bryr seg, og bruke dette som enda et argument for å nekte samvær. Far står med andre ord i en tap-tap-situasjon.

Grundt synes det er underlig at denne tematikken ikke løftes høyere.

– Det at tusenvis av barn og fedre har lite eller ingen kontakt med hverandre, er en tragedie. Og vi stusser over at man ikke snakker mer om dette i likestillingssammenheng.

– Mange menn er rett og slett dritt lei. De føler seg fullstendig maktesløse, og overkjørt av systemet.

Lønn og andre kjønnsforskjeller

Grundt synes det er påtakelig at ovennevnte temaer havner i skyggen av likestillingssakene som berører kvinner, som for eksempel likelønn. Det har, som kjent, i mange år vært en av de viktigste kampsakene til kvinnebevegelsen og fagbevegelsen.

Jeg var feminist på 70-tallet, medlem i SV og var helt enig i likestillingsloven som kom den gangen.

—  Guttorm Grundt

Kvinner tjener fortsatt langt mindre enn menn, men Grundt mener lønnsgapet ikke lenger er en relevant likestillingssak. Han viser til at Likelønnskommisjonen allerede i 2008 konkluderte med at det er «liten eller ingen lønnsforskjell mellom kvinner og menn som har samme stilling hos samme arbeidsgiver».

– Ser du helt bort fra at lønnsforskjellene i noen grad kan skyldes en form for kjønnsdiskriminering, som at for eksempel klassiske kvinneyrker kan ha hatt et etterslep over lang tid, nettopp fordi de er «kvinneyrker»?

– Jeg skal ikke være kategorisk, men jeg tror ikke det. Jeg mener forskjellene først og fremst kan forklares med at menn og kvinner velger ulikt. Kvinner velger i større grad offentlig sektor, som – stort sett – har tryggere stillinger og gode pensjonsordninger. Menn søker seg i større grad til det private, der jobbene gjerne er mer usikre, men lønna også høyere.

Guttorm Grundt mener lønnsgapet ikke lenger er en relevant likestillingssak.

Fortsatt er det langt flere mannlige enn kvinnelige ledere og toppledere i privat sektor, selv om gapet minker. Kvinner gjør også fortsatt mer husarbeid enn menn, selv om forskjellene har blitt mindre også her de siste tiårene. Kvinner med barn har en vanskeligere karrierevei enn kvinner uten barn, og andelen uføre er større blant kvinner enn menn. Og – ikke minst – 84 prosent og 86 prosent av ofrene for henholdsvis voldtekt og partnerdrap, er kvinner.

– For å nevne noe. Kan det være at dere selv går i den samme fella som dere mener storsamfunnet gjør, ved at dere kun fokuserer på menns utfordringer og undervurderer skjevheter og samfunnsproblemer som rammer særlig kvinner?

– Voldtekt og partnerdrap er ikke et likestillingsproblem, det er et alvorlig levekårs- og kriminalitetsproblem, og straffes i eget lovverk.

– Men vi fornekter ikke at kvinner har utfordringer eller rammes av samfunnsproblemer, vi sier bare at også menn har utfordringer. Og forsøker å supplere det vi i dag oppfatter som et likestillingsfokus der kun kvinneperspektivet er med.

– Du er en godt voksen mann. Hva er ditt forhold til feminisme og kvinnekamp, i et historisk perspektiv?

– Ja, jeg er nå blitt 78 år. Var feminist på 70-tallet, medlem i SV og var helt enig i likestillingsloven som kom den gangen, og som la grunnlaget for likestillingspolitikken vi har hatt. Men med tiden har jeg sett en dreining, der feminismen – etter min mening – har endret seg fra å være en likestillingsideologi til å bli en kvinnefavoriseringsideologi.

– Apropos alder. Det ser ut til å ha blitt stadig mer populært å vektlegge alderen, kjønnet og hudfargen til dem som uttaler seg om samfunnsspørsmål – både i det offentlige ordskiftet og på sosiale medier. Du frykter ikke at noen vil avfeie deg som, unnskyld uttrykket, en gretten, gammel gubbe som vil skru tida tilbake?

– Det gjør meg i så fall ingenting. Jeg er ikke en gretten, gammal gubbe – i alle fall ikke for mine tre barn, hvorav to er jenter, og syv barnebarn, hvorav fire er jenter. I vår forening er gjennomsnittsalderen rundt 40 år. Fem prosent har minoritetsbakgrunn, og ti prosent er kvinner. Kvinnene er primært med fordi de stiller seg solidarisk med sine menn og brødre, som de ser er blitt urettferdig behandlet i samværssaker etter samlivsbrudd.

– Vi representerer med andre ord ikke bare hvite, gamle menn.

– Vi forsøker å supplere det vi i dag oppfatter som et likestillingsfokus der kun kvinneperspektivet er med, sier Guttorm Grundt.

Selv om Grundt altså synes at helhetsbildet i dag er lite oppløftende, mener han likevel noe går i riktig retning. Han viser til at Stortinget i fjor ba regjeringen utrede strengere sanksjoner mot samværssabotasje. Grundt håper dette og endringene i barneloven, som står på trappene, fører til reell likestilling mellom mor og far i samværssaker – at samværssabotasje blir sanksjonert i praksis, og at delt bosted blir normen ved samlivsbrudd.

Han trekker også fram at Bjørn Erik Thon – som første mann noensinne – snart tiltrer som likestillings- og diskrimineringsombud. Og at likestillingsminister Anette Trettebergstuen vil nedsette et mannsutvalg, som skal se på menns utfordringer.

– Det setter vi stor pris på. Og vi forventer at Mannsutvalget, blant annet, vil gå inn i temaene som vi har satt søkelyset på i vårt likestillingsbarometer, sier Grundt.

– Ser behov for mer kunnskap

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er også Norges likestillingsdirektorat. Dagsavisen får opplyst at ansatte som jobber med likestilling, er fordelt på flere avdelinger, og at direktoratet ikke kan gi et konkret tall på hvor mange som jobber med likestillingsspørsmål til enhver tid. Selve avdelingen for likestilling og universell utforming har 22 ansatte, hvorav fire er menn.

– Det jobber også flere kvinner enn menn i hele Bufdir, som er symptomatisk for offentlig sektor generelt. Vi ønsker å være en arbeidsplass med et bredt spekter av medarbeidere med ulike bakgrunner og perspektiver, både når det gjelder kjønn og andre mangfoldsdimensjoner. Vi ønsker oss flere menn på søkerlistene, som er interessert i å arbeide på alle Bufdirs områder, skriver avdelingsdirektør Anna Bjørshol til Dagsavisen.

Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i avdeling for likestilling og universell utforming i Bufdir.

Dagsavisen har spurt om Bufdir selv mener at de fremstiller likestillingsutfordringene menn og kvinner har på en balansert måte, om det er uproblematisk at kvinneovervekten i likestillingsavdelingen er såpass stor eller om det store flertallet kvinner som jobber med disse spørsmålene kan føre til at man får et «overfokus» på kvinners likestillingsutfordringer, på bekostning av menn.

– Bufdir er opptatt av både kvinner og menns likestillingsutfordringer i vårt arbeid, og løfter inn ulike problemstillinger der det er relevant. Likevel ser også vi behov for mer systematisk kunnskap om gutter og menns likestillingsutfordringer, skriver Bjørshol.

Bufdir er også opptatt av fedres rolle knyttet til oppvekst og barnevern, og kunnskap om menn som voldsutsatte i tjenestene.

—  Anna Bjørshol, avdelingsdirektør for likestilling og universell utforming i Bufdir

Hun viser til at direktoratet har ulike tilskuddsordninger som skal bidra til bedre likestilling for menn, engasjere menn i likestillingsarbeid, og at det jobbes med tiltak for å motarbeide kjønnsdelte utdanningsvalg.

– Bufdir er også opptatt av fedres rolle knyttet til oppvekst og barnevern, og kunnskap om menn som voldsutsatte i tjenestene. I tillegg gir Bufdir årlig tilskudd til drift av Reform - ressurssenter for menn. Vi er også glade for at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at de skal sette ned et utvalg som skal undersøke likestillingsutfordringer for menn, skriver Bjørshol.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen