– Hun tok tak i beina mine og dro meg i posisjon

Kvinnen fra Østlandet fødte for to år siden sitt første barn på Akershus universitetssykehus (Ahus). Nå er barn nummer to på vei, med termin i august. Hun forteller gjerne sin i historie i Dagsavisen, men av frykt for å bli gjenkjent velger hun å være anonym. Vi kaller henne «Ida».

Posttraumatisk stresslidelse

«Ida» kom til fødestuen med en tung bagasje som hun trodde var et tilbakelagt kapittel. I et tidligere forhold skal hun ha blitt utsatt for mye vold i form av fysisk, psykisk, latent og seksuell vold.

– I forbindelse med volden ble jeg også ofte innelåst og holdt fast. Jeg trodde jeg hadde lagt det bak meg. Et drøyt halvår etter fødselen ble jeg diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD), forteller hun.

Gjennom den aktive delen av fødselen på Ahus var det to jordmødre som bisto «Ida». Rier med økende styrke og intensitet – fødselshjelpen var vidt forskjellig, forteller hun.

– Den første jordmoren var helt fantastisk. Gjorde en utrolig god jobb. Hun var opptatt av å spørre hva jeg ønsket. Vi snakket grundig gjennom fødebrevet, mine tanker og ønsker rundt fødselen. Jeg hadde blant annet skrevet om det tidligere voldelige forholdet, forklarer «Ida».

Med neste jordmor på vakt skal situasjonen ha endret seg:

– Den første jordmoren i min aktive fødsel var veldig nøye med å bringe videre informasjon til neste jordmor. Den andre jordmoren bekreftet at alt vi hadde snakket om var forstått, og skulle jobbes videre med. Men det skjedde altså ikke.

[ Debatt: Vi må tørre å ta den vanskelige samtalen om obstetrisk vold ]

Maktutøvelse

«Ida» har mange vonde minner etter første fødsel. Igangsettelsen tok tid. I tre døgn var hun innlagt. Samtidig slo tredje bølge av koronapandemien til og det ble innført nye restriksjoner. Pappaer fikk kun være til stede én time i døgnet.

– En vond tid, hvor ensomheten var forferdelig, forteller «Ida» som i hele perioden med «jordmor nummer II» etterlyste informasjon:

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg etterspurte informasjon uten å få noe svar.

For å komme i riktig posisjon til undersøkelse opplevde hun også at behandlingen var hardhendt. Hvor hun ikke fikk nok tid til å gjøre seg klar:

– De som har født før, vil skjønne at man ikke klarer å flytte seg i stilling til undersøkelse under en ri, men gjør det imellom. Det hadde ikke jordmoren forståelse for. Hun syntes tydeligvis at jeg ikke kom i posisjon raskt nok, så hun tok tak i beina mine og dro meg i posisjon.

– Etter at hun hadde plassert meg som hun ville, begynte hun undersøkelsen – også her uten informasjon. Jeg tror de aller fleste hadde opplevd dette som ubehagelig. Når man har vært utsatt for gjentatte fysiske og seksuelle overgrep er opplevelsen grusom!

Da jeg ble holdt fast, flyttet på og undersøkt mot min vilje var det første som gikk gjennom hodet mitt panikk. Så ble alt svart.

—  «Ida» (28) om sin første fødsel

[ Kommentar: Det er ikke krise at ABC-klinikken forsvinner ]

Besvimte flere ganger

Fem døgn etter igangsetting av fødselen, med kontinuerlige sammentrekninger, er «Ida» totalt utslitt. På det fjerde døgnet får hun valget mellom å ta keisersnitt eller vannet.

– Jeg og legen ble enige om at vi skulle ta vannet, men at jeg når som helst kunne si fra at jeg ikke orket mer – og at vi gikk for keisersnitt. Noe jordmoren ikke respekterte. Siden jeg var helt utslitt etterspurte jeg keisersnitt tre ganger, men uten respons. Siste gangen sa hun: «ta deg sammen, slutt og klage».

– At jeg besvimte gjentatte ganger av utmattelse, ble ikke vurdert i det hele tatt. Jeg er faktisk litt usikker på om jordmor og barnepleier i det hele tatt fikk med seg at jeg besvimte.

Kombinasjonen av en lang fødsel og det hun omtaler som obstetrisk vold trigget det tidligere traumet for «Ida».

[ Kommentar: Politikere og mødre vil kutte i fedrekvota. Er likestilling viktigst når det gagner kvinnen? ]

Gruer seg til neste fødsel

Starten på livet som nybakt mamma har skapt mange bekymringer for hvordan det blir etter fødselen i august.

– Jeg gruer meg til neste fødsel. Så mye at jeg kviet meg for å få flere barn. Helt siden jeg ble gravid igjen har jeg tenkt mye og vært redd for neste fødsel, sier hun.

– Hvor skal du føde i august?

– Jeg har gått mange runder med meg selv og mine nærmeste. Jeg har blant annet vært inne på tanken om keisersnitt, hjemmefødsel og fødsel på et annet sykehus. Alt i frykt for å få en tilsvarende opplevelse som under første fødsel.

– Jeg har landet på at jeg vil gjøre hva jeg kan for å få en god vaginal fødselsopplevelse på samme sykehus. Jeg tror det vil «reparere» mer med en god opplevelse på samme sted, enn å flykte til et annet sykehus – eller føde hjemme, svarer «Ida».

---

Obstetrisk vold er anerkjent av FN som et samfunnsproblem på linje med annen vold mot kvinner. Begrepet inkluderer både fysisk, verbalt og seksuelt misbruk som skjer innenfor fødestuens fire vegger. Mye av det handler om at fødekvinnen neglisjeres, at hennes behov og ønsker ikke blir lyttet til, og at ulike prosedyrer – som vaginalundersøkelser eller klipping i underlivet – utføres uten samtykke.

---

– Hele kroppen frøs til

28-åringen fra Østlandet føler at hun verken ble respektert eller lyttet til av jordmoren, under sin første fødsel for to år siden. I etterkant roser hun likevel mange i helsevesenet.

– Jeg vil si alle. Jeg har blitt respektert, sett og lyttet til. Men det burde ikke være slik at man må ha en grusom opplevelse for å kunne bli lyttet til – få hjelp for å unngå nok en dårlig opplevelse …

– Du beskriver maktutøvelsen som obstetrisk vold. Hva tenkte du under opplevelsen av tvungne kroppslige inngrep og ufrivillig undersøkelse?

– Da jeg ble holdt fast, flyttet på og undersøkt mot min vilje var det første som gikk gjennom hodet mitt panikk. Så ble alt svart. Jeg husker veldig godt hva som skjedde, men følelsene var ikke koblet på. Når jeg ser tilbake, er det som å se seg selv utenfra. Hele kroppen frøs til.

– I etterkant har jeg utrolig mye sinne for det jeg var gjennom. Det er så enkle ting jordmoren kunne gjort for at opplevelsen og tiden etterpå kunne blitt helt annerledes. Hadde hun bare gitt meg litt mer tid til å flytte meg i posisjon og svart på spørsmål, hadde jeg ikke snakket om obstetrisk vold i dag. Trolig hadde jeg heller ikke fått barseldepresjon, slitt med tilknytning til første barnet, vært retraumatisert av det tidligere voldelige forholdet og hatt fødselsangst for min andre fødsel.

[ Utslitt: – Jeg kommer til å kjempe for datteren min til siste time ]

– Våg å si ifra

Læreren er opptatt av å sette søkelyset på behandlingen av mødre under graviditet og fødsel. Ved å fortelle sin historie håper hun det blir iverksatt tiltak som medfører en holdningsendring i fødselsomsorgen.

– Mødre som får en dårlig fødselsopplevelse på grunn av obstetrisk vold ser jeg på som et stort problem i samfunnet. Ta seg tid og lytte til hva den fødende har behov for vil ikke bare være viktig der og da, men også på sikt. Kanskje en fødsel vil ta litt lengre tid, men hvor mye koster det at man kvier seg for å få flere barn – eller trenger omfattende hjelp etter en fødsel?

– En ting er søkelys på problemet, men det er også utrolig viktig at de som har opplevd dette faktisk våger å si ifra at opplevelsen ikke var grei. For å unngå en ny tilsvarende opplevelse har jeg nå via jordmor blitt koblet inn i systemet til Ahusteamet, slik at vi får laget en ordentlig fødeplan.

[ Gunhild (28) og Peter (67): – Hun vet godt at jeg blir gammel og elendig ]

Svarer på generelt grunnlag

Akershus universitetssykehus har fått forelagt historien til «Ida». Men sier det blir feil å kommentere en sak som er beskyttet med anonymitet.

– Vi ønsker ikke å kommentere denne enkelthistorien der hovedpersonen uttaler seg anonymt. På generelt grunnlag vil vi minne om retten alle pasienter har til å klage formelt, både direkte til klinikken og gjennom andre instanser, sier Pernille Schjønsby, direktør ved kvinneklikken, og avslutter:

– På kvinneklinikken ved Ahus ønsker vi å gi alle fødende et godt og trygt tilbud, og vi tar derfor alle henvendelser av denne typen på alvor.

[ Inger mistet datteren: – Å ha englevakt, er det dummeste uttrykket jeg vet om ]

«Du må ingenting»

I et debattinnlegg publisert i Dagsavisen tok nylig Barselopprøret, Landsforeningen 1001 dager, FødselsFestivalen og BirthRights Norge til orde for at vi må snakke om obstetrisk vold – maktmisbruk på fødestuen.

«Det er aldri enkelt å opponere mot en autoritet eller å si tydelig nei til den som «vet best». Spesielt ikke i sitt livs mest sårbare situasjon, noe fødsel er for de fleste (...) Du må ingenting. Verken å gå på vekta hos jordmor, ultralyd, vaginalundersøkelser eller igangsettelser er annet enn tilbud.

Mange enkelthendelser handler nok om at fødselsomsorgens ressurser er kuttet til beinet. I en uforsvarlig hektisk hverdag er det lettere å for eksempel anbefale igangsetting enn å ta seg tid, lytte til den fødendes behov, og diskutere fordeler, ulemper og risiko. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at dette også handler om kultur, holdninger og maktstrukturer», skriver de.

[ Datteren (18) døde: – Genseren lå lenge på badet. For å klemme, trykke og snuse på ]

[ Aksel (13) ble alvorlig syk over natta ]