– Flere og flere av sakene vi får inn dreier seg om klager knyttet til utrygge klasse- og skolemiljø. Oftere og oftere ser vi at elever skaper frykt i en hel klasse eller på et trinn gjennom utestenging, utagering, vold og trusler. Man kan nesten si at enkeltelever kontrollerer hele klasser og trinn.
Det sier Kjersti Botnan Larsen i barnehage- og utdanningsavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken til Dagsavisen.
– Dette har igjen resultert i at hele klynger av barn som rammes klager forholdene inn til oss, fortsetter hun.
I hele fjor mottok Statsforvalteren i Oslo og Viken melding fra 570 barn som klaget på krenkelser, mobbing eller dårlig skolemiljø – som var ny rekord. Nå regner Statsforvalteren med at det samme antallet vil være passert allerede ved utgangen av juni:
– Vi regner med at vi samlet for 2023 vil ende opp med over 1.000 klager, bekrefter Larsen.
Per 19. april 2023 har Statsforvalteren mottatt 345 klager. På samme dato i fjor var antallet 143 – altså en økning på over 140 prosent.
– Vi ser rett og slett en eksplosiv økning i antall barn og foreldre som melder fra til oss. Dette er ikke bagatellmessige forhold. Mange saker er veldig alvorlige og dreier seg om langvarig mobbing og utestenging, vold, trusler og vedvarende dårlig klassemiljø. Noen opplever også å bli krenket av læreren sin, sier Larsen.
[ Oslo-rektor om elever som bankes opp på skoleveien: – Dette hører vi jo om nesten hver dag ]
Redde for å gå på skolen
For ti år siden fikk statsforvalterne i Norge rundt 100 klager i året totalt. Som en konsekvens av dette foreslo Djupedalutvalget det som senere ble vedtatt, nemlig et nytt kapittel 9A i Opplæringsloven. En ny klageordning skulle sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, og gjøre det lettere for barn og foreldre å klage når retten deres ikke ble oppfylt.
Vi ser elever som rett og slett ikke tør eller klarer å være til stede i klassen sin.
— Kjersti Botnan Larsen, seksjonssjef hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Hvorvidt utviklingen i dagens tall skyldes en økning i forekomsten av mobbing, vold og trusler, eller at flere melder, kan ikke Larsen si noe skråsikkert om:
– Det vet vi faktisk ikke. Det er nok et element at ordningen har blitt mer kjent og dermed også mer brukt. Samtidig viser jo Elevundersøkelsen 2022 en økning i andelen elever som mobbes på alle trinn. Vi lurer også på om pandemien med mye hjemmeskole har påvirket elevenes sosiale kompetanse negativt, sier Larsen.
Samtidig er det et annet forhold ved utviklingen statsforvalteren er spesielt bekymret for:
– Vi ser at flere og flere barn vegrer seg for å gå på skolen. Det er mange saker med skolefravær i. Selv om grunnene kan være sammensatt, er det mange saker der fraværet skyldes et utrygt skolemiljø. Dette er alvorlig. Vi ser elever som rett og slett ikke tør eller klarer å være til stede i klassen sin på flere uker eller måneder, bekrefter seksjonssjefen.
[ Lærer forteller: En dag stod hun med en pistol rettet mot seg ]
Situasjonen får eskalere
Ifølge Kjersti Botnan Larsen er det et klart fellestrekk i skolenes håndtering av saker som omhandler utrygt skole- og klassemiljø og langvarig skolefravær:
– I begge tilfeller ser vi en tendens til at ting får utvikle seg for lenge før det tas grep, sier hun.
Larsen forteller at det i saker der det over tid har vært tegn på at et klassemiljø er utrygt, senere viser seg at skolen har vegret seg for å definere det som en skolemiljøsak.
– Terskelen er for høy mange steder. Dermed får situasjonen eskalere og man kommer sent på banen med tiltak. Da skal det mye til for å få snudd utviklingen. Det samme er tilfelle i mange skolefraværssaker, sier Kjersti Botnan Larsen til Dagsavisen.
[ Vold i skolen: Få eller ingen saker varsles til Arbeidstilsynet ]
– Svært skadelig
Overfor Dagsavisen advarte nylig de to professorene Ole Martin Moen ved OsloMet og Ingrid Lund ved Universitetet i Agder mot konsekvensene det har for barn å leve i truende og voldelige klasserom.
Begge mente at belastningen ved å være i konstant alarmberedskap, og aldri vite hva som skjer og hvem som rammes neste gang, er svært skadelig.
– Det er ingen faglig uenighet om at det er svært skadelig å stå i dette over tid, sa Moen.
Å vente å se kan gjøre ting verre.
— Kjersti Botnan Larsen, seksjonssjef hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Dagsavisen har også nylig omtalt «Årsrapport 2022» fra Elev- og lærlingombudet og mobbeombudet i Oslo. Rapporten beskriver situasjonen ved Oslos videregående skoler, og elevombud Sofie Haug Changezi sa at mange videregående elever ikke opplever skolen sin som et trygt sted å være.
[ Professor om voldelige klasserom: – Barnemishandling å tvinge barna til å være der ]
Inngripende tiltak
Seksjonssjef Kjersti Botnan Larsen forsikrer at barnas beskyttelsesbehov står høyt på prioriteringslisten hos Statsforvalteren. På spørsmål om hva de gjør i slike saker, svarer hun:
– I saker hvor skolen ikke har gjort det de skal gir Statsforvalteren pålegg til skolene om hva de må gjøre. I disse sakene er det viktigste er å få satt i gang en rask kartlegging av både risiko, bakenforliggende årsaker og sosial dynamikk mellom elevene i klassen. Det gjelder å få rett diagnose for rett medisin. Basert på det må det settes inn tiltak. Men de første tiltakene må ofte settes inn ganske raskt, før alle forhold i saken er undersøkt. Å vente og se kan gjøre ting verre, forklarer Larsen.
Hun sier videre at forebygging av krenkelser er viktig i disse sakene, og at økt voksentetthet og skjermingstiltak derfor er aktuelle tiltak for å hindre uønskede hendelser.
– Men hvis det finnes verktøy i verktøykassa, hvorfor sitter skolene på gjerdet?
– I en del tilfeller må det gjøres ganske inngripende tiltak overfor den enkelte elev. Noen skoler er nok usikre på hva de har lov til og ikke, sier Larsen.
Hun mener likevel det er skolens plikt å sette barnets beste og barnets beskyttelsesbehov først:
– Elevene har rett til å ha det trygt og godt. Det å beskytte elevene mot vold – både fysisk og psykisk, skal veie tungt. Samtidig er det viktig å huske på at skolene har et skjerpet ansvar dersom eleven er særskilt sårbar. Da skal skolen stekke seg enda lenger. Det slo Høyesterett fast i 2012, fremholder Larsen.
[ Klassesamfunnet er overalt, også i Norge ]
Strekker seg utenfor skolen
Ifølge Statsforvalteren tilsier kompleksiteten og omfanget på mange av sakene som meldes inn, at skolen ikke kan være alene om å løse dem:
– Derfor er vi opptatt av at plikten til samarbeid for barnets beste, mellom ulike tjenesteaktører i kommunen, oppfylles. Dette er blant annet viktig for elever med høyt fravær, elever som utagerer og elever som har vært utsatt for krenkelser over tid. Vi ser at problemene i disse tilfellene ofte strekker seg langt utenfor skolen, understreker seksjonssjef Kjersti Botnan Larsen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
[ Camilla Stoltenberg har ropt og advart. Dette er ingen god dag for folkehelsa ]
---
Vold i skolen
- Hele 36.000 arbeidstakere innen undervisning rammes årlig av vold og trusler på arbeidsplassen viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Verst er det i grunnskolen der 26 prosent av lærerne rammes. I videregående er tallet noe lavere.
- En lokal kartlegging i Trondheim i 2019, viste at nesten tre av fire lærere på 1.– 4. trinn var utsatt for vold og trusler på jobb. På 5.–7. trinn gjaldt det over halvparten av lærerne, ifølge en rapport fra forskningsinstituttet SINTEF.
- Dagsavisen fortalte nylig historien om hvordan daglig vold, trusler og utagering i klasserommet, endret livet for lærer Anne Marte Nesdal Sandnes, og gjorde skolen til et utrygt sted å være også for elevene hennes.
- I Elevundersøkelsen oppgir seks prosent av elevene at de utsettes for mobbing to til tre ganger i måneden eller oftere. I Ungdata sier stadig færre unge at de trives på skolen, mens flere gruer seg til neste skoledag.
- Nylig viste «Årsrapport 2022» fra Elevombudet og Mobbeombudet i Oslo at mange elever opplever sitt eget skolemiljø som direkte farlig.
---
[ Er det ikke noen voksne til stede i NRK? ]
[ Avslørte griseindustriens skyggesider: – Jeg tenkte «har jeg blitt et monster?» ]
