Nyheter

Vold i skolen: Få eller ingen saker varsles til Arbeidstilsynet

Hvert år utsettes 36.000 arbeidstakere innen undervisning for vold og trusler på jobb. Likevel er det på landsbasis kun rapportert inn totalt 59 saker til Arbeidstilsynet mellom 2018 og 2022.

Det viser tall Dagsavisen har innhentet fra Arbeidstilsynet.

En gjennomgang Arbeidstilsynet har gjort av de 59 sakene, viser videre at i 31 av tilfellene er volden eller truslene om vold så alvorlig at det er fastslått «alvorlig skade» ifølge loven.

– Et viktig forbehold ved statistikken er at den kun sier noe om antall ulykker som er meldt til Arbeidstilsynet, men ikke noe om det reelle omfanget av arbeidsulykker, sier seksjonsleder Ida Aagaard i Arbeidstilsynet til Dagsavisen.

Ida Aagaard, seksjonsleder i Arbeidstilsynet Oslo.

Elleve saker på fem år

Dagsavisen har tidligere skrevet at tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at hele 36.000 arbeidstakere innen undervisning årlig rammes av vold og trusler om vold på arbeidsplassen. Verst er det i grunnskolen der 26 prosent av lærerne rammes.

En lokal kartlegging av vold og trusler mot lærere i Trondheim i 2019, viste at nesten tre av fire lærere på 1.–4. trinn var utsatt for vold og trusler på jobb. På 5.–7. trinn gjaldt det over halvparten av lærerne, ifølge en rapport fra forskningsinstituttet SINTEF.

Også psykiske skader kan være alvorlige nok til at de skal meldes.

—  Ida Aagaard, seksjonsleder Arbeidstilsynet

Nå viser altså ferske tall fra Arbeidstilsynet at arbeidsgiver kun rapporterer inn et fåtall saker til Arbeidstilsynet:

  • Ifølge Arbeidstilsynet ble det for perioden 2018-2022, meldt inn totalt 59 arbeidsplassulykker av typen «trusler om vold og påført voldsskade» innen undervisning på landsbasis. Av disse er 31 tilfeller definert av Arbeidstilsynet som hendelser med «alvorlig skade».
  • Ser vi på tallene for Oslos del i perioden 2018-2022, viser de at Arbeidstilsynet er varslet kun i elleve saker. Arbeidstilsynet har vurdert at det i ni av tilfellene dreier seg om «ulykker med alvorlig skade».

Ifølge Arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet, dersom arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet i forbindelse med arbeid. Hodeskade eller hjernerystelse som fører til besvimelse, er ifølge tilsynet eksempler på meldepliktig skade.

– Men også psykiske skader kan være alvorlige nok til at de skal meldes. Ved tvil er det bedre å varsle oss enn ikke å gjøre det, sier Ida Aagaard, og legger til:

– Vi vil uansett vurdere om innholdet i meldingene tilsier at vi bør prioritere oppfølging.

Uforsvarlig over tid

Selv om ikke alle enkeltepisoder av volds- og trusselhendelser medfører personskader som faller inn under varslingsplikten til Arbeidstilsynet, fremholder Aagaard at belastningen over tid kan være uakseptabel:

– Det er uansett uønskede hendelser og over tid kan de føre til et uforsvarlig arbeidsmiljø og til muskel-, skjelett- eller psykiske plager, understreker Ida Aagaard i Arbeidstilsynet.

Slik Dagsavisen nylig skrev, viser registrerte tilfeller av vold og trusler blant Osloskolens 17.000 ansatte, at rapporterte tilfeller er tilbake til «normalen» etter pandemien.

I 2022 ble det meldt inn 4.964 saker. Dette er en økning sammenlignet med pandemiårene, men tilsvarer omtrent det samme nivået som før pandemien, med 4.840 hendelser i 2019, viser Utdanningsetatens egen rapport.

– Rektorene må ta ansvar

Dagsavisen har tidligere fortalt historien om hvordan livet til Oslo-lærer Dan Vegard Hansen ble radikalt endret etter at han ble brutalt lagt i bakken av en tidligere elev mens han var på jobb. Voldshendelsen ble ikke varslet verken til Arbeidstilsynet, NAV eller Oslo pensjonsforsikring før Dagsavisen omtalte saken.

For to uker siden sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til Dagsavisen at hun vil gi en stor honnør til alle lærere som tør å stå fram og fortelle åpent om hva de har opplevd og hvordan det preger dem.

Både skoleledelsen, kommunene og fylkeskommunene må oppfordre ansatte til å varsle.

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister (Ap)

Brenna var også krystallklar på betydningen av åpenhet og varsling:

– Det er helt uakseptabelt å be lærere som opplever vold og trusler på arbeidsplassen om å tie stille eller «dempe seg». Tvert imot mener jeg alle norske rektorer og skoleledere må ta ansvar for å diskutere vold og trusler åpent i lærerkollegiet.

– Både skoleledelsen, kommunene og fylkeskommunene må oppfordre ansatte til å varsle. Første steg er å fortelle. Dernest er det ledelsens oppgave å ta det som kommer fram på største alvor, sa Brenna, som oppfordrer til å melde inn avvik og bruke vernetjenesten og tillitsvalgte aktivt.

Det er en oppfatning Ida Aagaard i Arbeidstilsynet deler:

– En sak er hva som skal meldes til oss. Men Arbeidsmiljøloven stiller også krav om at arbeidsgiver skal sørge at alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid blir registrert.

Aagaard sier hensikten med dette kravet er at arbeidsgiver selv skal ha kunnskap om utfordringer i eget arbeidsmiljø for å kunne prioritere tiltak på en god måte.

– Da må også arbeidstakere bidra med å varsle arbeidsgiver om hendelser. Det er en del av arbeidstakers medvirkningsplikt, understreker Aagaard.

Mangler opplæring

Dagsavisen har i flere saker satt søkelys på skoleansatte som mangler opplæring og øvelse i hvordan håndtere vold og trusler fra elever. Et problem også Arbeidstilsynet anerkjenner:

– Erfaringer fra våre tilsyn viser at flere skoler mangler tilstrekkelig opplæring i forebygging og håndtering av vold og trusler. For mange skoler kan det også være utfordrende å øve riktig og nok, sier seksjonsleder Ida Aagaard i Arbeidstilsynet.

Hun forteller at mange virksomheter også har behov for å lage bedre og tydeligere rutiner for forebygging av vold og trusler, og ikke minst oppfølging dersom noe likevel skjer.

– Man har ikke tid til å gjøre så mange vurderinger når man står i situasjonen. Det er ikke tid til å lure på hvilket handlingsrom man har eller lure på hva arbeidsgiver forventer. Det må være kjent og må sitte i ryggmargen.

Planlegger dere nye tilsyn knyttet til ansattes rett til en trygg og sikker arbeidsplass fri for vold og trusler?

– Ja. Vi vurderer alle tips og ulykker vi får inn, og om disse skal følges opp med tilsyn. Samtidig skal Arbeidstilsynet i 2023 gjennomføre en stor landsomfattende veiledning i blant annet undervisningssektoren. Det skal også gjennomføres flere tilsyn i år, men omfanget av dette er ikke avklart enda, svarer Aagaard.

Mer fra Dagsavisen