Det kommer alltid som en overraskelse når toppene går. For Folhelseinstituttets ansatte kom nyheten som et sjokk, men Camilla Stoltenbergs fratreden er egentlig alt annet enn en bombe. Kuttene hun ble pålagt av regjeringen i høst, gjorde stillingen hennes nær umulig.
Som direktør for Folkehelseinstituttet har hun ført en lang, seig og svært offentlig kamp mot egne foresatte i departement og regjering. Etter framleggelsen av statsbudsjettet i høst, var hun tydelig på at regjeringen satte henne og instituttet i en svært vanskelig situasjon.
Som søster til Jens og datter av Thorvald har hun kanskje hatt ekstra selvtillit i opposisjon til sine ledere
Til fagbladet Dagens Medisin, og til alle andre som ville høre og sitere henne, sa hun: «I de drøyt 20 årene jeg har vært i ledelsen i Folkehelseinstituttet (FHI), helt siden instituttet ble opprettet, har jeg ikke opplevd noe som ligner».
[ Klassesamfunnet er overalt. Også blant barn på vei til en ishockey-turnering ]
Fra koronaåret 2021 til 2023 ble instituttets økonomiske rammer kuttet med 400 millioner kroner. 300 stillinger måtte kuttes. Stoltenberg har advart mot at pandemien ikke er over, men fortsatt krever stor innsats. Hun vurderte kostnaden for beredskapen til 100 millioner. Skulle FHI opprettholde sitt fokus på pandemien som for tre år siden sjokkerte oss alle og lammet en hel verden, måtte det gjøres kutt i annen, sentral virksomhet.
Stoltenberg sa det rett ut i ukene før jul i fjor. Hun opplevde det offentliges krav om store og ikke minst raske kutt som svært urimelige. Hun kunne ikke lenger garantere for at FHI ville være i stand til å utføre samfunnsoppdraget sitt på en forsvarlig måte. Hun gikk offentlig ut og sa at hun som direktør ikke kunne love at FHI var i stand til å opprettholde beredskapen.
[ Kjetil Staalesen: En streik er over og etter streiken kommer kampen om sannheten ]
Det «ekstremt høy risiko for at vi ikke klarer jobben vi er satt til å gjøre», sa hun til Fri fagbevegelse. Det er voldsomt sterke ord. Og antakelig så langt en direktør kan gå før neste steg er å gå av, skrev vi på lederplass i november. Stoltenberg må inneha en slags norsk byråkratrekord i å snakke makta midt imot.
Kanskje har hennes familiære bakgrunn, som søster til Jens og datter av Thorvald gitt henne ekstra selvtillit og ro i offentlighetens lys og i opposisjon til sine ledere. Camilla Stoltenberg gikk ikke bare lenger i sin kritikk enn kanskje noen annen offentlig direktør har gjort, hun har også stått i den over lengre tid. Kampen hennes begynte lenge før pandemien. Hun har slåss mot kutt og det hun har hevdet har vært uansvarlighet i mange år.
[ Utrygt skolemiljø: – Enkeltelever kontrollerer hele klasser og trinn ]
Før koronapandemien begynte i 2020 hadde instituttet vært gjennom en tøff nedbemanning. Høyre-regjeringens sparekniv, den såkalte ABE-reformen fra 2015, svekket instituttet. Mange hundre årsverk forsvant. Helseminister Bent Høie (H) hevdet at samme jobb kunne gjøres av færre. I 2017 sa Stoltenberg dette om de pålagte kuttene: «Ledelsen mener at det er høy risiko knyttet til å gjennomføre nedbemanning (...). Risikoen for å nedbemanne strategisk feil, og for ikke å etterleve lovpålagte forpliktelser og utføre samfunnsoppdraget, vil være høy».
Det er slått fast av ulike kommisjoner at beredskapen ikke var god nok da pandemien kom. Når regjeringen nå søker å tvinge instituttets budsjetter og bemanning ned igjen til førpandemisk nivå, tilbake til nivået som altså ikke var forsvarlig den gangen, hadde Camilla Stoltenberg mer lyst til å bruke kreftene på andre ting.
[ Er det ikke noen voksne til stede i NRK? ]
At hun nå ønsker å fokusere mer på forskning, som ny konsernsjef i forskningskonsernet Norce, skal ikke overraske. Hun får honnør internt for å ha løftet fram instituttets forskningsmiljø foran rollen som rådgivende organ. Tida var nå inne for å gå videre. Hennes andre åremål ville utløpt neste år.
Hun har ropt, advart og lagt for dagen en kampvilje og -evne som få andre. Nå er hennes kamp over, etter 11 år som avholdt leder og mange år som forsker. Det er ingen god dag for instituttet eller folkehelsa.
[ Donald Trump i ny bok: – De var alle villige til å kysse meg bak ]
[ Lars West Johnsen: Lastebilsjåfør Skjæran byttes ut med direktør Vestre ]