Håndtering av vold og trusler i Osloskolen: – Vi er tilbake til tegnebrettet

Årsaken er etter det Dagsavisen kjenner til at planen direktøren skisserte, ikke var forankret nedover i organisasjonen. Verken Utdanningsforbundet, Fagforbundet eller Etatshovedverneombudene i Utdanningsetaten kunne støtte planene. (Se faktaramme nederst i saken for bakgrunn).

I den nye handlingsplanen for forebygging av mobbing, vold og trusler i Osloskolen, som nylig er behandlet i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i etaten, er hele ressursgruppe-modellen fjernet.

På dette punktet er vi tilbake til tegnebrettet.

—  Anette Sandvær, fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Isteden er de tillitsvalgte, vernetjenesten og arbeidsgiversiden blitt enige om å «videreutvikle et system for å sikre nødvendig opplæring og øvelse på hver enkelt skole». Hvordan dette konkret skal skje, er foreløpig helt i det blå.

– På dette punktet er vi tilbake til tegnebrettet. Det har aldri vært bevilget penger verken til frikjøp av stillinger eller ekstra årsverk for å gjøre denne jobben lokalt. Ergo ville dette blitt en jobb som skulle gjøres i tillegg til alt annet. Vi mener kvaliteten og satsingen hadde blitt deretter. Skal dette bli skikkelig gjort trenger vi mer penger og ressurser til en reell satsing ute på skolene, sier Anette Sandvær, fylkesstyremedlem grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo.

[ Ville at ansatte skulle kurse hverandre ]

- Vanskelig å støtte

– Men skolebyråden gikk jo allerede i mai ut og sa at byrådet ville bruke 18 millioner kroner til å styrke Osloskolen i arbeidet mot vold og trusler. Hva skjedde med de pengene?

– Disse pengene er i all hovedsak brukt på å styrke arbeid mot vold og trusler sentralt, blant annet med åtte nye årsverk i Utdanningsetaten. Lokalt er det ikke avsatt verken penger eller personalressurser. Det viktigste for oss var derfor å få fjernet ressursperson-modellen som vi har vært kritiske til hele veien, sier Anette Sandvær og legger til:

– Nå venter vi i spenning på bedre tiltak. Selvsagt er vi bekymret for ansattes arbeidsmiljø når det gjelder faren for å bli utsatt for vold og trusler på arbeidsplassen.

Medvirkningen var ikke optimal i starten av dette arbeidet.

—  Magnus Roberto Rotbæk, etatshovedverneombud i Utdanningsetaten

Magnus Roberto Rotbæk sitter i vernetjenesten i Utdanningsetaten for Fagforbundet. Han er helt på linje med Utdanningsforbundet:

– Vi syntes ikke dette var en god løsning, noe som gjorde det vanskelig å støtte den opprinnelige planen. Det handlet både om innholdet i selve mandatet til ressursgruppene og ressurssituasjonen ute på skolene, sier han.

Rotbæk bekrefter at det per nå ikke er noen ny løsning i sikte for opplæring og øvelse for ansatte:

– Dette skal vi jobbe videre med, sier han.

[ Mangler opplæring og melder voldshendelser på papirark ]

Må følge penger med

– Hvordan forklarer du at Gerhardsens modell strandet?

– Medvirkningen var ikke optimal i starten av dette arbeidet, men vi opplever at det har bedret seg betraktelig sammenlignet med hvordan det var i starten, forklarer etatshovedverneombud Magnus Roberto Rotbæk.

Selv om Anette Sandvær i Utdanningsforbundet skulle ønske det lå flere konkrete tiltak på bordet til skolene, understreker hun at partene nå er fornøyd med innholdet i den nye handlingsplanen.

– Det skjer mye positivt på feltet. Blant annet vil man vurdere et nytt system for rapportering av vold og trusler. Per i dag er det vanskelig å registrere og melde inn avvik. Det er også positivt at etatens administrasjon får ekstra ressurser til å jobbe videre med tema vold og trusler, fremholder Sandvær.

Alle ansatte på skolene skal jevnlig ha enkle praktiske øvelser.

—  Direktør Marte Gerhardsen til Dagsavisen i september.

Hun mener handlingsplanen, som nå er sendt til byråden – og trolig blir politisk behandlet utpå nyåret, er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet mot vold og trusler i Osloskolen:

– At vi nå kan jobbe med å videreutvikle gode tiltak for skolene knyttet til opplæring og øvelse i fred og ro, gjør at arbeidet kan kvalitetssikres på en helt annen måte. Men penger må følge med, understreker Anette Sandvær i Utdanningsforbundet.

[ Ble lovet kurs etter behov ]

Vil ikke svare

Arbeidstilsynet har gang på gang bedt Utdanningsetaten svare på hva de gjør for å oppfylle kravet om å sikre ansatte et trygt arbeidsmiljø. Innen 1. september i år måtte etaten ha en plan som enten skulle sikre alle de 17.000 ansatte i Osloskolen opplæring i å håndtere vold og trusler, eller dokumentere at etaten på en god måte klarer å plukke ut hvilke ansatte som faktisk har behov for slik opplæring, og påse at de får det.

Løsningen ble lagt fram av direktør Marte Gerhardsen, og gikk i korthet ut på at alle skoler skulle ha en gruppe utvalgte ansatte som fikk opplæring i håndtering av vold og trusler. Disse skulle så kurse andre ansatte på skolen.

Kan være et av flere alternativer.

—  Divisjonsdirektør Anita Capjon Bergh om ressursperson-modellen.

– Alle ansatte på skolene skal jevnlig ha enkle praktiske øvelser i å forebygge og håndtere vold og trusler. Dette gjør vi ved at alle skoler skal ha en gruppe ressurspersoner som kurses i å veilede grupper i enkle praktisk øvelser, fastslo Gerhardsen i Dagsavisen den 2. september.

Det er denne modellen verken tillitsvalgte eller vernetjenesten kunne støtte.

Dagsavisen har stilt Gerhardsen flere spørsmål knyttet til saken og hennes tidligere uttalelser i Dagsavisen.

I en e-post fra kommunikasjonsdirektør Randi Hagen Eriksrud, opplyser etaten at det nå er divisjonsdirektør Anita Capjon Bergh, med ansvar for blant annet HMS og beredskap, som skal svare.

[ Eksplosiv økning siden 2016 ]

– Arbeidet fortsetter

Dagsavisen ønsket blant annet Gerhardsens svar på om hun fortsatt mener ressursgruppe-modellen er en del av løsningen på hvordan ansatte skal gis praktisk opplæring og øvelse i voldshåndtering. I en e-post svarer Capjon Bergh:

– Vi mener det er viktig å bygge kapasitet lokalt på skolene, og modellen med ressurspersoner kan være et av flere alternativer for å sikre dette. Lokalt eierskap gjør skolen best rustet til å forebygge og håndtere hendelser. Hvordan dette skal gjøres, har vi avtalt med tillitsvalgte og verneombud at vi fortsetter dialogen om, uttaler divisjonsdirektøren.

Uttalelsene i september gjenspeiler hvor vi var i prosessen da.

—  Divisjonsdirektør Anita Capjon Berg om direktør Marte Gerhardsens uttalelser.

Hun opplyser samtidig at 60 skoler denne høsten får støtte til arbeidet med lokal risikovurdering og beredskapsarbeid knyttet til vold og trusler.

– Dette arbeidet fortsetter til vi har vært på alle skolene. I mellomlederprogrammet var vold og trusler i skolen tema på fagdag i november. UDAs fagenheter holder også jevnlig kurs og veileder ute på skolene, fremholder divisjonsdirektøren.

På spørsmål om Gerhardsen fortsatt står ved uttalelsene hun ga i september, skriver Capjon Bergh:

– Uttalelsene i september gjenspeiler hvor vi var i prosessen da, og som vi sa da er dette et arbeid i kontinuerlig utvikling. Våre fagmiljøer samarbeider tett i brede medvirkningsprosesser med ansattrepresentanter, for å finne gode og omforente løsninger for å sikre ansatte et trygt arbeidsmiljø.

[ Her øker den grove volden mest ]

– Støtter skolene systematisk

Dagsavisen har også bedt om svar på hvorfor ressursgruppe-modellen er forlatt, og ikke er nevnt i handlingsplanen som ble oversendt byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i slutten av november.

Divisjonsdirektør Anita Capjon Bergh avviser imidlertid at modellen er skrinlagt:

– Modellen med ressurspersoner på hver skole er ikke forlatt, men er en del av det vi skal drøfte videre. Det viktige er å sikre en lokal forankring, svarer hun.

Hun viser til at en ny medvirkningsgruppe med etatshovedverneombud og ansattrepresentanter skal diskutere videreutviklingen av tiltak - inkludert ressursgruppe-modellen.

– Dette arbeidet startet for veldig lenge siden. Er man kommet nærmere et svar på hvordan opplæring og øvelse i voldshåndtering skal skje i Osloskolen?

– Selv om vi ikke er i mål med hvordan lokal forankring skal fungere, er vi ukentlig ute på skoler og holder tilpassede kurs og opplæring. I tillegg er e-læringsprogrammet gjennomført for de fleste ansatte i grunnskolen. Vi støtter skolenes systematiske HMS-arbeid og vi videreutvikler opplæringen for ansatte, skriver direktør Anita Capjon Berg i sin e-post.

[ - Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Bakgrunn

• Arbeidstilsynet har vært på nakken til Osloskolen helt siden 2019. Flere tilsyn er gjennomført for å undersøke om gjeldende krav om forebygging og håndtering av vold og trusler om vold på arbeidsplassen oppfylles i Osloskolen.
• Resultatet var nedslående. Tilsynene avdekket blant annet for lite konkrete kartlegginger og risikovurderinger, mangler i rutiner for å sikre opplæring og øvelse når det gjelder vold og trusler, og at flere verneombud ikke har fått lovpålagt opplæring i tide.
• Som Dagsavisen har omtalt i en serie saker siden høsten 2021, har antall rapporterte volds- og trusselhendelser i Osloskolen økt. Ansatte i skolen har vært urolige over at de ikke har fått opplæring i hvordan de skal håndtere voldshendelser med elever, og ifølge tillitsvalgte har lærere vært redde for å gå på jobb.
• Arbeidstilsynet har gang på gang bedt Utdanningsetaten svare på hva de gjør for å oppfylle tilsynets krav. Innen 1. september i år måtte etaten ha en plan som enten skulle sikre alle de 17.000 ansatte i Osloskolen opplæring i å håndtere vold og trusler, eller dokumentere at etaten på en god måte klarer å plukke ut hvilke ansatte som faktisk har behov for slik opplæring, og påse at de får det.
• Løsningen ble lagt fram av direktør Marte Gerhardsen. Konkret skulle alle skoler ha en gruppe utvalgte ansatte som fikk opplæring i håndtering av vold og trusler. Deretter skulle disse kurse andre ansatte på skolen i håndtering av vold og trusler. Planen fikk ikke støtte fra verken tillitsvalgte eller vernetjenesten.

---