Kunnskapsministeren om vold i skolen: – Rektors ansvar å sette dette på dagsorden

– Det er helt uakseptabelt å be lærere som opplever vold og trusler på arbeidsplassen om å tie stille eller «dempe seg». Tvert imot mener jeg alle norske rektorer og skoleledere må ta ansvar for å diskutere vold og trusler åpent i lærerkollegiet. På den måten kan man sammen finner ut; «hva bør vi gjøre, og hvordan skal vi håndtere det hvis noe skjer», sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til Dagsavisen.

– Det er rektors ansvar å sette dette på dagsorden, legger hun til.

Brenna vil gi en stor honnør til alle lærere som tør å stå fram og fortelle åpent om hva de har opplevd og hvordan det preger dem.

I det lange løp er ingen skoler forskånet for dette.

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister (Ap).

– Både skoleledelsen, kommunene og fylkeskommunene må oppfordre ansatte til å varsle. Første steg er å fortelle. Dernest er det ledelsens oppgave å ta det som kommer fram på største alvor, sier Brenna, som oppfordrer til å melde inn avvik og bruke vernetjenesten og tillitsvalgte aktivt.

Brenna forteller at hun har lest Dagsavisens sak om den voldsutsatte Oslo-lærer Dan Vegard Hansen med stor interesse:

– Det er vondt å lese hvor traumatiserende en slik voldshandling er. Mange lærere kjenner seg ensomme i klasserommet i møte med utagering, vold og trusler.

– Når alvorlige hendelser først inntreffer opplever mange lærere nok en gang å stå helt alene. Sånn kan vi ikke ha det, sier Brenna.

[ Andre leser også: – Jeg ville jo ikke være noen «dramaqueen» heller ]

– Må dele erfaringer

Tallenes tale er nedslående:

• Hele 36.000 arbeidstakere innen undervisning rammes årlig av vold og trusler på arbeidsplassen viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Verst er det i grunnskolen der 26 prosent av lærerne rammes. I videregående er tallet noe lavere.
• En lokal kartlegging av vold og trusler mot lærere i Trondheim i 2019, viste at nesten tre av fire lærere på 1.–4. trinn var utsatt for vold og trusler på jobb. På 5.–7. trinn gjaldt det over halvparten av lærerne, ifølge en rapport fra forskningsinstituttet SINTEF.

– Det er veldig alvorlig at vi har vold og utagering på denne måten i skolen. Skolen skal være et trygt sted å jobbe og et trygt sted å være for elevene, og det er det jo ikke når vi har sånne tall og hendelser som Dan Vegard forteller om, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Bestemmelsene i Opplæringsloven må gi den enkelte lærer et bedre vern.

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister (Ap)

Hun mener utviklingen viser at ingen kan stikke hodet i sanden og tro at det ikke kan ramme dem:

– I det lange løp er ingen skoler forskånet for dette. De må både jobbe forebyggende og ta trivsel og trygghet på alvor, sier Brenna, som mener det er avgjørende at skolen har en framoverlent holdning:

– Hvis vi skal lære noe om håndtering av vold og trusler må vi dele erfaringer. Hvis en lærer skal oppleve det som trygt å gå på jobb trenger du støtte både fra egen ledelse og fra kollegene dine, fastslår Brenna.

---

TIPS OSS

Har du opplevd vold eller trusler i jobben din som ansatt i norsk skole? Eller kjenner du noen som er rammet? Jeg vil gjerne snakke med deg, enten du vil stå fram med din historie eller fortelle den anonymt. Du når meg på 982 49 803 eller karin.fladberg@dagsavisen.no

---

[ Voldsforsker: – Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet ]

Vil gi lærere bedre vern

I kjølvannet av Dagsavisens artikkel, der voldsforsker Børge Skåland utdypet funn fra sin egen forskning om vold mot lærere, inviterte statsråd Brenna ham til et møte i Kunnskapsdepartementet.

– Jeg oppfattet ministeren som oppriktig engasjert og med et klart ønske om å forbedre forholdene og sikkerheten til norske lærere. Hun takket for konkrete innspill, sier Børge Skåland, tidligere førsteamanuensis ved OsloMet, til Dagsavisen.

Etter møtet, som fant sted torsdag denne uka, lettet Brenna litt på sløret om hvor hun vil med den nye Opplæringsloven, som hun legger fram om kun kort tid.

Flere har hevdet at elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø etter Opplæringslovens kapittel 9a (ofte kalt elevenes arbeidsmiljølov), svekker lærernes rettssikkerhet.

Brenna mener måten bestemmelsene forstås og praktiseres på, ikke sikrer lærerne en trygg og god arbeidsplass.

Dette ønsker statsråden å gjøre noe med:

– Bestemmelsene i Opplæringsloven må gi den enkelte lærer et bedre vern, og samtidig vise vei når det gjelder hvordan loven skal praktiseres når vanskelige situasjoner og avveininger oppstår.

– Den nye loven må i større grad ivareta både elev- og lærerperspektivet i forhold til konflikter og krenkelser som skjer, sier Brenna.

[ Ble ikke varslet da Oslo-lærer ble skadet ]

– For dårlig forberedt

– Voldsforsker Skåland mener det hersker en kultur for å feie vold mot lærere under teppet, og mener hensynet til skolens omdømme spiller inn. Hvordan komme dette til livs?

– Jeg mener omdømmetenkningen som oppstår i kjølvannet av fritt skolevalg er et eksempel på hvordan konkurranse kan slå negativt ut. Skolen skal ikke ha oppmerksomheten sin rettet mot å konkurrere om elevene, men mot å skape en god skole med et godt og trygt læringsmiljø. Konkurransehensyn er en distraksjon, sier kunnskapsministeren.

– Oslo-lærer Dan Vegard Hansen sier mange skoleansatte ikke er rustet til å håndtere bredden i de utfordringene som møter dem. Støtter du ham i det?

– Ja, det gjør jeg. Samtalen både med voldsforsker Børge Skåland, pedagogstudentene og andre, viser at dagens lærerutdanning i større grad må ta for seg viktige utfordringer lærerne møter ute i skolen.

– Overgangen fra student til ansvarlig lærer i norske klasserom oppleves av mange som brå. Dette er også bakgrunnen for at jeg og Ola Borten Moe (forsknings- og høyere utdanningsminister red.anm.) har diskutert om dette er noe vi kan gjøre noe med i fellesskap, sier kunnskapsminister Tonje Brenna til Dagsavisen.

[ Hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet: - Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig ]

[ Flere elever opplever skolen som utrygg: – Vi er bekymret for det vi ser ]