Vestlige land på kollisjonskurs om Russland?

Statsledere i både USA og europeiske land har understreket betydningen av felles svar på Russlands styrkeoppbygging ved grensa til Ukraina. Men krisa har også vist at det ikke nødvendigvis er full enighet om hvordan situasjonen bør håndteres.

USA og Storbritannia er blant de vestlige landene som har brukt en tøff retorikk og kommet med gjentatte advarsler om det de mener er russiske planer om å invadere. På den andre sida har særlig Tysklands mindre krasse tone overfor Russland fått oppmerksomhet, og forbundskansler Olaf Scholz har blitt anklaget for å være usynlig.

Flere i USA har stilt spørsmål ved om Tyskland er en pålitelig alliert, men president Joe Biden slo denne uka fast at han har full tillit til Tyskland. Scholz var da på besøk i Washington, og blant temaene var mulige sanksjoner hvis Russland skulle invadere Ukraina.

Biden var blant annet klar på at den omstridte gassrørledningen Nord Stream 2, som skal frakte gass direkte fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen, vil være en del av sanksjonspakka. Scholz var ikke like tydelig, men sa at de har forberedt en rekke sanksjoner. Også Tysklands nei til å selge våpen til Ukraina har skapt reaksjoner.

– For USAs side, og kanskje Natos side, er det viktig at de allierte står samlet. Det er hovedessensen i Natos avskrekkingsstrategi at de står samlet bak en enhetlig posisjon. Dette hensynet er trolig en viktig grunn til kritikken mot Tyskland, som beskyldes for å være litt mer lunkne overfor Russland enn de andre allierte, sier Atlanterhavskomiteens generalsekretær og Tyskland-kjenner Kate Hansen Bundt til Dagsavisen.

Bundt trekker fram tre hovedgrunner til at Tyskland har en litt annen tilnærming til Russland og en mulig ny krig i Ukraina.

– Det dreier seg om historie, økonomiske forbindelser og om en antikrigsholdning i den tyske befolkningen, sier hun.

[ Scholz: – Vil bevare freden i Europa ]

Macron på Russland-tur

Det er ikke bare Tyskland som ikke følger helt etter USA og Storbritannia i møte med Russland. Det er en frykt at også Frankrike ser ut til å skille seg ut, skriver The Guardian. Det handler blant annet om årelang uenighet om hva som er den beste framgangsmåten overfor Russland.

Frankrikes president Emmanuel Macron har denne uka besøkt både Russland og Ukraina. Russlands president Vladimir Putin sa etter det fem timer lange møtet at Macron kom med flere gode forslag for å løse krisa.

Kate Hansen Bundt tror det er litt ulike oppfatninger om veien videre mellom Frankrike og Tyskland på den ene sida, og land som USA og Storbritannia på den andre.

– USA og Storbritannia har sendt våpen til Ukraina, og de er mye tøffere i retorikken overfor Russland og tenker nok veldig annerledes om bruk av militærmakt. Mens Tyskland, med sin antikrigsholdning, historiske skyldfølelse og tette økonomiske forbindelser til Russland, er veldig tilbakeholdne. Frankrike er også tilbakeholdne, men det er mer fordi de ikke ser seg tjent med å få et anstrengt forhold til Russland, sier hun.

Macron prøver nok å ta på seg rollen til Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel som Europas leder, mener Bundt.

– Han snakker direkte med Putin. Også fordi Frankrike har formannskapet i EU dette halvåret.

Macron har ambisjoner om å styrke EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, og uavhengighet fra USA, sier Bundt. Den franske presidenten ser trolig denne krisa som en mulighet til å styrke EU som diplomatisk aktør og selv være den som taler på vegne av Europa, fortsetter hun.

[ Livet ved fronten: – Russland og Putin kommer aldri til å forstå ukrainere ]

Opererer ikke alene

Forsker Pernille Rieker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror forskjellene mellom Frankrike og Tyskland og andre vestlige land er noe overdrevet. Hun mener at alt i alt framstår Vesten mer samlet enn på lenge.

– Frankrikes besøk i Moskva var et nytt forsøk på å få til en diplomatisk løsning. Men heller ikke de er villig til å gi Putin noe mer enn USA og de andre allierte. Så forskjellene er i realiteten mer i tilnærming, og at man særlig fra Macrons side ønsker å fremme Europas rolle, sier Rieker, som blant annet forsker på europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Det er ikke snakk om et Frankrike som operer helt på egen hånd med Macrons møter i både Kiev og Moskva, understreker Rieker. I en felles erklæring natt til onsdag ba Tyskland, Frankrike og Polen, Russland om å dempe den spente situasjonen ved grensa til Ukraina.

– Enhver ytterligere militær aggresjon fra Russland mot Ukraina kommer til å få enorme konsekvenser og alvorlige kostnader, sa Tysklands kansler Olaf Scholz, Polens president Andrzej Duda og Frankrikes Emmanuel Macron.

Russland har over tid samlet rundt 100.000 soldater på sin side av grensa mot nabolandet Ukraina. Både vestlige land og ukrainske myndigheter frykter en invasjon. Amerikansk etterretning mener at forholdene vil ligge best til rette for en slik invasjon mellom midten av februar og utgangen av mars. Ledelsen i Moskva har flere ganger avvist at det er noe de planlegger.

[ Frykter de menneskelige konsekvensene av ny konflikt ]

Misforstår målet

Rieker ser et ønske fra europeisk side om å gjøre en innsats og forsøke å finne en diplomatisk løsning på konflikten, uten de helt store forskjellene i tilnærmingen. Hun tror det er flere som misforstår hva Frankrike ønsker å oppnå.

– Frankrike ønsker ikke noe annet enn de andre allierte. De prøver å snakke med Putin og komme inn fra en litt annen vinkel og en litt annen dynamikk. Når alt kommer til alt utspiller konflikten seg i Europa, og det er viktig at europeerne kommer på banen. Særlig når ting ser ut til å ha låst seg litt, sier hun.

Neste uke skal Tysklands forbundskansler Scholz til Russland for møter med Putin. Reisene til både Scholz og Macron, i tillegg til det felles møtet med Polen, viser en enhetlig politikk fra europeisk side, heller enn splittelse, mener Rieker.

– Dette er land som tradisjonelt står for en litt ulik linje, med Macron som kanskje er mest opptatt av europeisk autonomi, Duda av det transatlantiske samarbeidet og Scholz et sted midt imellom. Men det er et ønske om å framstå som samlet. Ingenting er sagt som går mot Nato eller USA, slik jeg leser det.

Tyskland og Frankrike er likevel de to viktigste landene i europeisk sammenheng, sier hun.

– For Putin har det vært viktig helt siden 2014 å unngå at Ukraina nærmer seg EU og Nato. Det er først og fremst Nato han er opptatt av nå, men det er klart at de europeiske landene er viktige. Dette er en konflikt i Europa og det er helt naturlig at EU-landene spiller en sentral rolle.

I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya. Samme år tok russiskvennlige separatister kontroll over store områder i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.

[ Ekspert: – Det blir ikke krig i dag eller i morgen ]

Egen posisjon

– Hvorfor ser vi Russland annerledes enn amerikanerne? Historie, sier Matthias Platzeck, som er tidligere SPD-politiker og nå leder en forening som jobber for mer dialog mellom Tyskland og Russland, til The New York Times.

Tyskland-kjenner Kate Hansen Bundt forklarer nøyere hva som ligger bak når hun lister opp tre forklaringer bak den tyske politikken.

– For å ta historien først, så er det en skyldfølelse overfor andre verdenskrig og spesielt nazistenes herjinger på Østfronten og de store tap av menneskeliv som Sovjetunionen led. At ikke alle sovjetiske krigsofre var russere, synes ikke å påvirke den tyske Russlandsympatien. Denne styrkes i tillegg av en takknemlighet overfor Mikhail Gorbatsjovs Sovjet, som bidro til tysk samling. Så det er begge deler; både skyld og takknemlighet overfor Russland, sier Bundt.

I tillegg kommer en antikrigsholdning og en pasifistisk innstilt befolkning.

[ Forsker: Disse fem målene driver Russland og Putin ]

Vil ikke selge våpen

Særlig beslutningen om å ikke eksportere våpen til Ukraina er sentral i kritikken av Tyskland, skriver Ulrike Franke ved European Council on Foreign Relations i en analyse i The Washington Post. Tyskland har i tillegg satt ned foten for at Estland kan videreselge tyske våpensystemer til Ukraina. I en tysk spørreundersøkelse nylig svarte 59 prosent at de støtter beslutningen om å ikke sende våpen til Ukraina. Også Norge har slått fast at det er uaktuelt å tillate våpensalg til Ukraina.

Dette med våpenleveranse sitter langt inne, sier Bundt.

– Den tyske regjeringens prinsipper for våpeneksport er meget strenge når det gjelder våpeneksport til konfliktområder. Og i erklæringen til den nye regjeringen, står det at de ønsker å føre en fredspolitikk med ytterligere skjerpende våpenkontroll både for Tyskland og EU.

Det er stemmer i Tyskland som tar til orde for å tenke nytt heller enn å la historien bestemme dagens framferd overfor Russland. Bundt tror imidlertid ikke at antikrigsholdningen kommer til å endres med det første.

– Jeg tror dette ligger godt forankret i Etterkrigs-Tysklands DNA. De ser ikke på militærmakt som et legitimt verktøy i utenrikspolitikken. Det er to ting som preger Tyskland etter andre verdenskrig, «aldri mer krig» og «aldri alene». De skal ikke bruke militærmakt ekspansivt og ikke alene, kun opptre sammen med andre, som i Nato-alliansen, sier hun.

Omstridt gassrørledning

Det tredje poenget både Bundt og flere andre trekker fram handler blant annet om Nord Stream 2.

– Tyskland er Europas store industrilokomotiv og har hatt utstrakt handel med Russland. De samlet seg om økonomiske sanksjoner etter at Russland annekterte Krim-halvøya og noe av handelen falt vekk, men de har fortsatt tette økonomiske bånd til Russland. Så er det denne gassrørledningen. Tyskland importerer 55 prosent av gassen sin fra Russland, sier Bundt.

Den omstridte rørledningen driftes av den russiske olje- og gassgiganten Gazprom. Rørledningen skulle egentlig stått klar i 2019, men ble forsinket på grunn av motstand fra USA. Også Polen og Ukraina har gått hardt ut mot rørledningen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen