Nyheter

Hun var Norges første eldreminister. Nå raser hun mot hvordan eldre behandles

I 2018 ble Åse Michaelsen (Frp) Norges første eldre- og folkehelseminister, og fikk 16 måneder i stillingen før partifelle Sylvi Listhaug overtok. Nå reagerer hun sterkt på den siste tids avsløringer knyttet til eldreomsorg.

– Vi så at vi stadig ble flere eldre, og at det var tydelig at vi ville står overfor en utfordring. Så vårt mål med ministerposten var å gjøre kommunene forberedt på hva som ville komme, sier Åse Michaelsen til Dagsavisen.

Nå er hun ute av rikspolitikken, men har en sivil jobb hjemme i Mandal, hvor hun er daglig leder i Fagopplæring Sør, samt delaktig i Totalforsvaret.

Stiller

– Men jeg har sagt ja til å stille som andrekandidat for Lindesnes Frp ved kommunevalget til høsten. Nettopp fordi at jeg ser at vi har en eldreomsorg som ikke er på stell. Det ønsker jeg å kunne bidra til å rette på, sier hun.

Jeg blir sint, og … her skulle jeg gjerne brukt sterkere ord, når jeg ser hvordan mange av de eldre og syke blir behandlet i Norge. Det virker som om kommunene ikke har lært noen ting.

—  Åse Michaelsen (Frp), tidligere eldre og folkehelseminister

Hun har fulgt debatten om eldreomsorgen, helsehus, og ikke minst latt seg opprøre over NRK Brennpunkts serie «Omsorg bak lukkede dører», som setter et kritisk søkelys på eldreomsorgen i Norge, og viser at det ikke er like bra som politikerne ofte velger å fremstille det som.

– Jeg blir sint, og … her skulle jeg gjerne brukt sterkere ord, når jeg ser hvordan mange av de eldre og syke blir behandlet i Norge. Det virker som om kommunene ikke har lært noen ting, sier hun oppgitt.

Reformen

Åse Michaelsen mener at eldre mennesker er en stor, stigmatisert gruppe, som ikke blir hørt i den offentlige debatten. Hun er inne på årsaken til at ministerposten ble opprettet, Ikke bare som et ombud for de eldre, men også for folkehelsen.

– Eldre er en gruppe med store ressurser, men som har vært lett å overse. Det ønsket vi å gjøre noe med da jeg ble statsråd, sier hun.

– Målet var å sikre at kommunene hadde nok personell, nok midler, og verktøy for hvordan eldreomsorgen, og folkehelsa kunne gjøres bedre, sier hun.

Vi lever lenger, holder oss friskere lenger, og målet for staten og kommune er at vi skal bo lengt mulig hjemme. Uten å belaste det offentlig for mye.

Da Åse Michaelsen startet som statsråd startet hun med en naken kontorpult.

– Jeg ville ha på plass de viktige sakene som inntil da ikke hadde fått oppmerksomhet, og jobbet nærmest døgnet rundt med dette mens jeg var statsråd, sier hun, og ramser opp stortingsmeldinger, mer fokus på fysisk aktivitet, og ernæring, ensomhets-strategi, og eldrereformen «Leve hele livet».

Statlig finansiering

– «Leve hele livet» var en stor reform, og skulle bidra at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge, sier hun.

Et av målene til Åse Michaelsen var å få teste ut et statlig finansiert eldreomsorg.

– Grunnen til det er at vi ser at det er en stor forskjell fra kommune til kommune når det gjelder pengebruk, og dermed de tjenestene som blir levert. Når stramme kommunebudsjetter skal vedtas, er det lett å kutte på de som ikke roper høyest, sier hun.

Hun er oppgitt når hun ser at eldre som bor hjemme og er avhengig av hjemmetjenesten har opp mot 30 forskjellige ansatte som kommer innom hver uke.

– Igjen en grunn til at vi ønsket statlig finansiering. Nå er omsorgen prisgitt den enkelte kommunes eller bydels budsjett, sier hun.

– Det skaper utrygghet for brukeren å ha så mange forskjellige innom hver uke, og det gir et dårlig tilbud omsorgsmessig. Ikke minst for demente hjemmeboende som trenger forutsigbarhet, sier Åse Michaelsen.

Hun mener det er feil å dytte ansvaret for omsorgen over på de pårørende.

– Den jobben er det det offentlige må gjøre, sier hun.

Hun mener at første prioritering for en god eldreomsorg er at det må en holdningsendring til i forhold til eldre menneskers behov og verdi i samfunnet.

Folkehelse

Som statsråd hadde hun ansvar både for eldre, og den generelle folkehelsen.

– Folkehelse er noe som er blitt underkommunisert i hele samfunnet, fra barn til voksen, sier hun.

– Vi ønsker å leve lenger, og ikke minst være friske. Det handler mye om forebygging, og den må starte tidlig, sier hun. Kunnskap om hvor viktig fysiske aktivitet er for den psykiske helsen, er underkommunisert.

Hun mener at overmedisinering og mangel på fysisk aktivitet også på sykehjem og institusjoner gjør mange syke enda sykere.

– Eldre mennesker blir sittende i stolen sin store deler av dagen. Det skaper både ensomhet og psykiske problemer, sier hun. Vi må ikke glemme at de eldre betaler over 80 prosent av kostnadene selv for å bo på sykehjemmet. Da skal de jammen ha rett på et godt omsorgstilbud.

Hun mener dagens politikere har bommet mye på eldreomsorgen, og ikke tatt innover seg at dette er en gruppe som må ivaretas og ikke minst bli sett og hørt.

– I Norge må man være veldig syk for å få plass på sykehjem. Og når man først får plass, er det en oppbevaringsanstalt. Det man må gjøre er å se etter nye løsninger, og nevner Danmark som et godt eksempel.

– I Norge er det blitt slik at der bor de gamle, der bor de unge. Vi isolerer oss, og det er vi ikke tjent med. I Danmark bygger man generasjons-hus og sykehjem hvor man samler generasjonene. Her er det plass til enslige, studenter, og gamle under samme tak i et fellesskap, sier hun.

– Se mer til Danmark, råder hun, og legger til at hvis hun får viljen sin, så skal Norge igjen få en egen eldre- og folkehelseminister.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen