Christopher (17) er en av elevene som får høytflyvende utdanning

I en svær hall på 400 kvadratmeter på Bjørnholt videregående skole på Bjørndal sørøst i Oslo, gjøres de siste forberedelsene før et storfint besøk. Gulv vaskes, det tørkes støv, og det settes fram høye glass med musserende drikke.

Dronelinja hadde oppstart ved skolestart i fjor høst, men først nå er alt på plass av utstyr og studiemateriell.

Klippe snor

For selveste Erna Solberg, vår forrige statsminister, og nåværende Høyre-leder har meldt sin ankomst for offisielt å erklære drone-linja for offisielt åpnet, og ikke minst klippe snor.

Som seg hør og bør ved store anledninger.

For 17 år gamle Christopher Lødding er dagen spesiell, og noe han har sett fram til lenge. Han er en av dem som skal guide Erna Solberg på en tur i en flysimulator, på vei fra Oslo til Gardermoen.

Men selv for en som har styrt landet i åtte år, er det ikke enkelt å styre et småfly.

Det gikk som det måtte gå, og endte med en skikkelig krasjlanding i en hekk.

– Jeg trenger nok en bedre grunnopplæring før jeg setter meg bak spakene, humret Solberg da ristingen etter krasjet hadde gitt seg.

Da gjorde hun det mye bedre da hun klippet snoren for å markere åpning på drone-linja, hvor en drone løftet båndet, slik at Solberg, med stø saks kunne klippe over båndet.

[ Her er forskerens dom over Høyres ungdomsskolereform ]

Første skoleår

Etter ett år på elektrolinja fikk Christopher vite om drone-linja, leste seg opp, og tenkte at dette måtte være noe for han.

– Jeg hadde egentlig tenkt å bli elektriker, men synes at dette virket så interessant og spennende at jeg søkte, sier han til Dagsavisen.

Nå gå dagen med til mye teori, og ikke minst droneflyging.

– Det er veldig mye teori, men det visste jeg fra før. Jeg bruker en til to timer hver dag på lekser, så det er mye å sette seg inn i. Men det er bare gøy. Og når belønningen er å få lov til å fly droner, så er all lesingen og puggingen verdt det, sier han med et smil, men han prøver å lose Erna Solberg trygt ned på bakken.

Utdanningsløpet for å bli dronepilot er ett år på elektrolinja på videregående skole, så ett år dronefag før man er lærling i to år, før man kan ta fagbrev.

Da er man de første i Norge som kan kalle seg droneoperatør.

– Jeg har lyst til å jobbe i forsvaret, eller i en bedrift som driver med bygnings-inspeksjoner, sier 17-åringen målbevisst.

Enn så lenge øver de seg med mindre droner, men skal snart prøve seg på større saker.

Jeg har lyst til å jobbe i forsvaret, eller i en bedrift som driver med bygnings-inspeksjoner.

—  Christopher Lønning,. droneelev

– Denne her, gleder jeg meg til å kunne fly, sier han og viser fram dronen elevene selv har vært med på å bygge.

– Den veier 22 kilo, og kan fly inntil 300 kilometer, det vil si tur-retur Hamar, sier han, og stryker lett over karbonet dronen er laget av.

– Vi har også fått en undervannsdrone, som skal bli spennende å prøve i fjorden, sier han.

[ Høyre vil ha flere ungdommer inn på yrkesfag ]

Erfaren pilot

Dan Richard Isdahl-Engh har drevet i dronefaget siden 2011, og er en erfaren pilot. Nå er han hyret inn for å utdanne morgendagens dronepiloter.

– Det er 50.000 som driver med droner i Norge. Men dette er første gang vi har fått en formell utdannelse i faget, sier han til Dagsavisen, og sammenligner det å få et fagbrev som dronepilot, med det å ta flysertifikat.

– Jeg vil si at å få et fagbrev her, er som den dagen du utnevnes til flykaptein, sier han til Dagsavisen.

Til daglig driver han egen droneskole, og er konsulent i et firma som har mange oppdrag for eiendomsbransjen.

– De har spart store summer ved å gå fra å inspisere med lift, til å bruke droner, sier Dan Richard Isdahl-Engh, som ved en tilfeldighet kom til Bjørnholt.

– En bekjent av meg var ansvarlig for droneprosjektet på skolen, og spurte om jeg vill bidra, sier han.

Han har drevet droneskole for det private siden 2015, og har bygget opp et teoretisk pensum han har tatt med til Bjørnholt.

– Når eleven er ferdig med fagprøven har de ett fagbrev av den nyeste europeiske standarden. Det vil si at den er like relevant i andre europeiske land som i Norge. Så disse elevene kommer til å være veldig attraktive når de er ferdige med utdannelsen, sier han.

Når eleven er ferdig med fagprøven har de ett fagbrev av den nyeste europeiske standarden. Det vil si at den er like relevant i andre europeiske land som i Norge.

—  Dan Richard Isdahl-Engh, dronelærer

– Hva slags elever er det som velger en slik utdannelse?

– Vi har elever som har vært lidenskapelig opptatt av luftfart siden de var små, og vi har elever som har kommet borti utdannelsen ved en tilfeldighet. Vi har elever som kommer helt fra Nord-Vestlandet for å gå på skole her, sier han.

[ Ti års satsing på yrkesfag – null resultat (kronikk) ]

Topp motiverte

– Felles for alle er at de er toppmotiverte og positive. Noen har allerede gått igjennom pensum, mens andre bruker litt lengre tid, sier han.

– Hva slags jobber venter i andre enden?

– Jeg tror særlig Forsvaret vil ta til seg de beste. Men også store eiendomsselskaper vil ha bruk for dronepiloter. Kraftselskaper vil ha behov for dronepiloter for å inspisere kraftlinjer, for brannvesenet vil droner være et viktig verktøy for å kunne se brannen ovenfra. Og for et brannvesenet i mer grisgrendte strøk vil en drone som flyr i rett linje i 200 kilometer i timen komme mye raskere fram til åstedet, som ved en skogbrann, og brannvesenet kan bruke bilder fra dronen til å forberede arbeidet. Eller man kan bruke dronen til å lete etter savnede mennesker og dyr, eller for den saks skyld telle sauer. Også store medier som NRK og TV2 vil ha bruk for den nye generasjonen droneoperatører. Mulighetene er mange, sier han.

Han sammenligner skolens største drone med en moped.

– De finnes alle størrelser, opp til stor motorsykler, og opp til svære lastebiler. Og er noe helt annet enn det du får kjøpt i leketøysbutikken. De største veier flere tonn, og kan holde seg i luften i 56 timer, og kan tilbakelegge en distanse fra Canada til Nord-Norge, sier han.

– Vi kan også sitte på skolen og styre en drone på andre siden av jordkloden. Utfordringen er å få til en avtale med vaktselskapet på skolen, slik at vi kan være her etter klokken 22.00, sier han humoristisk.

Skolen har også nylig fått en undervannsdrone, og vil ha et prosjekt med Bymiljøetaten hvor de skal undersøke forurensing i fjæra både over og under vann.

– Det blir et spennende prosjekt hvor vi også kan kartlegge bebyggelse og ikke minst forsøpling, sier han.

Alle dronene går på strøm, og styres enten ved direkte link til dronen, som på et leketøy, via satellitt eller GPS.

– Det blir litt som å legge inn en adresse på GPS. Vi legger inn koordinater og legger inn profilen dit de skal. Drone går da på autopilot, men overvåkes av elevene. Plane er å besøke andre videregående skoler. Det hadde vært gøy, avslutter Dan Richard.

Imponert

Erna Solberg har tidligere besøkt skolen, da som statsminister. Nå som menig stortingspolitiker, men med et høyt engasjement for yrkesfag.

På Bjørnholt lot hun seg imponere.

– Det er viktig at yrkesskolene tar i bruk nye og spennende oppgaver, som de når gjør her ved å tilby dronefag, sier Erna Solberg til Dagsavisen.

Det er viktig at yrkesskolene tar i bruk nye og spennende oppgaver, som de når gjør her ved å tilby dronefag

—  Erna Solberg (H)

– Skolene må forandre seg og lære ny teknologi. Og det er to teknologier jeg tror er viktig. Droner er en ting, men også 3D-printing, som brukes i mange sammenhenger, i alt som brukes fra medisinsk utstyr til mønsterproduksjon. Opplæringen av hvordan man gjør programmeringen.

Hun tror ikke at dronefag blir noe man vil se på alle yrkesskoler fremover.

– Det blir ikke et fag alle vil ha, fordi det vil nok ikke være nok kunnskap og kompetanse til å gi undervisning i heller. Men det er nok et fag som flere kan tilby etter hvert, sier hun.

– Det er ingen jenter som har valgt dette faget. Hva tror du er grunnen til det?

– Vet ikke helt grunnen, men her må man først ha ett år elektro, og så har det blitt snevret inn den veien og det er få jenter som velger elektro, sier hun.

– Det er dumt, for det er yrkesfag med veldig god lønnsomhet. Å komme ut i jobb som elektriker eller rørlegger eller andre fagutdannelser er etterspurte yrkesgrupper. Vi har litt å jobbe med for å få flere jenter til å velge yrkesfag generelt. Også helsefagarbeidere og hele den delene av den offentlige sektoren, Vi trenger det på alle områder. og vi trenger folk som kan ny teknologi, avslutter Erna Solberg.

[ Fulle tønner ramler best ]

[ Ap-Kamzy: – Jeg får vondt i magen av høye mobbetall ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen