– Erkjennelsen av at så mange mennesker har overskredet den alderen som er interessant for vårt psykiske helsevern, gjør meg rasende, fortvilet og redselslagen, sier Vibeke Schjødt (74) til Dagsavisen.
– Men den skaper samtidig nok energi til et forsøk på å hamre vår virkelighet inn i det samme vernet. Og gir meg, om enn aldrende, i alle fall sterk nok vilje til å være et talerør for oss alle.
74-åringen fra Oslo tok kontakt med Dagsavisen etter å ha lest om hvordan Kirkens SOS ringes ned av fortvilte eldre som sier de ikke ønsker å leve lenger.
I samme artikkel sa Lasse Heimdal, generalsekretær i Kirkens SOS, at det er på høy tid at vi som samfunn tar et oppgjør med hvordan vi ser på eldre mennesker.
Schjødt stiller seg bak Heimdals oppfordring. Og mener et klokkeklart eksempel på samfunnets nedvurdering av eldre, er mangelen på psykisk helsehjelp til denne gruppen.
– Jeg har fått denne problematikken hevet rett i mitt tiltakende rynkete ansikt.
[ Ringes ned av fortvilte eldre: – Historiene vi hører, er helt hjerteskjærende ]
Hatt stor nytte av psykisk helsehjelp
Schjødt fikk sitt første møte med psykiatrien i tenårene. Også i voksen alder har hun med jevne mellomrom fått psykisk helsehjelp for å håndtere anoreksi og depresjon.
– Så det er ikke slik at ting begynte å tårne seg opp etter at jeg ble gammel. Jeg har på en måte alltid hatt det litt sånn, og forholdt meg til det. Og jeg har hatt stor nytte av hjelpen jeg har fått alle disse årene, sier Schjødt.
Hun gikk til psykolog også etter at hun ble pensjonist. Men for få år siden gikk både psykologen og Schjødts fastlege over mange år av med pensjon, med kort tids mellomrom. Schjødt måtte finne hjelp andre steder.
– Det var da jeg oppdaget at det omtrent ikke er behandling å få. En ting er ventelistene, som alle må forholde seg. Noe annet er hvem som er interessert i å arbeide med meg – med oss som har det vanskelig psykisk i alderdommen.
[ Bård Hoksrud: – Eldre blir stigmatisert ]
– Eldre blir nedprioritert
– Det vi vet, ut fra de siste tallene vi har, er at eldre er dårligere representert i de distriktspsykiatriske sentrene. Eldre får i mindre grad enn andre aldersgrupper tilbud om behandling. De får også kortere behandling enn yngre voksne, sier Eivind Aakhus til Dagsavisen.
---
Trenger du noen å snakke med?
Her kan du få hjelp:
- Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat: soschat.no
- Røde Kors: 800 33 321 eller chat: korspaahalsen.rodekors.no
- Mental Helse: 11 61 23 eller chat: sidetmedord.no
---
Aakhus har jobbet i alderspsykiatrien i 20 år, og var i sin tid med på å utforme Helsedirektoratets nasjonale faglige råd ved psykiske lidelser hos eldre.
Han er i dag avdelingsoverlege ved alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet, og påtroppende fagsjef for psykisk helse i Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Selv om distriktspsykiatriske sentre har en lovpålagt plikt til å behandle eldre på lik linje med yngre voksne, blir de nedprioritert i kampen om ressursene.
– Og alderspsykiatrien på sykehusene er ikke rigget for å ta hånd om alle de gamle med psykiske lidelser som DPS’ene ikke håndterer.
Derfor foregår det meste av diagnostikken og behandlingen av eldre med psykiske lidelser i kommunene, forklarer Aakhus.
– Gjennom de siste 10–20 årene har det skjedd en betydelig kompetansebedring i kommunene, både hos fastleger og sykepleiere. Det gjelder både for demens og psykiske lidelser hos eldre. Mange eldre får derfor god hjelp hos fastlegen og i psykiatritjenesten i kommunene.
– Imidlertid er det i flere kommuner et problem at eldre defineres vekk fra psykiatritilbudet, slik at selv når det er psykisk sykdom som er hovedproblemet, vil pasientene bare få tilbud fra hjemmetjenesten hvis de har passert 65–70 år, sier Aakhus.
Sigmund Freud sa i sin tid at det er håpløst å tilby psykoterapi til dem over 50 år. Den myten levde godt i mange år.
— Eivind Aakhus
Og det er først i fremst i byene man kan få tilbud om privatpraktiserende psykologer og psykiatere (såkalte avtalespesialister, som har driftsavtale med det regionale helseforetaket).
– Selv om vi har begrenset kunnskap om hvordan avtalespesialister gjør sine prioriteringer, tror vi nok at eldre i mindre grad får tilbud også hos disse. Heldigvis finnes det hederlige unntak, sier Aakhus.
[ «Samfunnet må ta en debatt om hvilke holdninger vi har til eldre» ]
Vil ikke framstå kresen
Vibeke Schjødt fikk i sin tid time hos en poliklinikk, men følte ikke at hjelpen hun fikk der var tilstrekkelig. Hun benyttet seg også av Rask psykisk helsehjelp, et lavterskeltilbud i regi av bydelen. Men det matchet ikke hennes behov.
Hun understreker at hun ikke ønsker å virke vanskelig eller utakknemlig.
– Jeg vil ikke sitte her og framstå kresen. Jeg etterlyser bare en fagperson som jeg kan snakke med om min angst, min depresjon og min maktesløshet.
– Det kommer og går i perioder, og jeg vet at jeg kan komme meg ut av det hvis jeg får hjelp til å styre tankene.
For noen år siden satte Schjødt seg på venteliste hos psykolog med offentlig avtale. Ventetiden for pasienter med lavest prioritet varierer i dag fra et halvt år og opptil halvannet år i Helse Sør-Øst.
Ifølge Schjødt fikk hun aldri svar. Hun forteller at hun også tok direkte kontakt med et par psykologer for å forklare sin situasjon.
– Jeg var på desperat leting etter noen å snakke med. Fikk svar fra den ene. Jeg husker ikke nøyaktig hva som ble sagt, men jeg husker den manglende responsen. At de jobbet på et annet felt, altså ikke med eldre. Det var i hvert fall slik jeg forsto det.
– Den andre psykologen hørte jeg aldri noe fra.
Schjødt forteller at det var da hun begynte å kjenne på en følelse av håpløshet.
– Når ventelistene er så lange, også hos dem som tar imot eldre, blir man oppgitt og sliten. Nå har jeg ikke tenkt til å dø i overmorgen, men jeg kan ikke underslå at jeg er 74 år. Og da vil jeg gjerne ha en følelse av at jeg kan få hjelp innen en viss tid.
– Jeg vil ikke at den siste delen av livet mitt skal bestå av så mye angst og depresjon.
[ Da livet var på det mørkeste, ba Henrik endelig om hjelp ]
Manglende kunnskap
– Hva er grunnen til at eldre blir nedprioritert når det gjelder psykisk helsehjelp?
– For det første har ikke eldre så sterke interesseorganisasjoner som slåss for dem. Og så tror jeg det handler om manglende kunnskap, sier avdelingsoverlege Eivind Aakhus.
– Sigmund Freud sa i sin tid at det er håpløst å tilby psykoterapi til dem over 50 år fordi man da er så forstenet i sin fortolkning av seg selv og omverdenen. Den myten levde godt i mange år.
Ubehandlet depresjon hos et gammelt menneske øker risikoen for forverring av somatiske lidelser.
— Eivind Aakhus
Aakhus forteller at man først de siste 15 årene har fått dokumentert at også eldre har god nytte av samtalebehandling.
– Vi har nå ganske god dokumentasjon på at eldre med depresjon profitterer på psykoterapi, og at en kombinasjon av psykoterapi og legemiddelbehandling ved depresjon er like effektivt på eldre som på yngre voksne.
[ – Å være mamma har lav status ]
Samfunnsøkonomi
– Blir eldre nedprioritert fordi det betraktes som samfunnsøkonomisk mindre lønnsomt enn å tilby behandling til en 25-åring, med potensielt flere år foran seg i yrkeslivet?
– Jeg tror mange tenker sånn – at det er en god investering å prioritere de unge, sier Aakhus.
Han påpeker at det kan være samfunnsøkonomisk gunstig å gi også de eldre et bedre psykisk helsetilbud.
– Vi vet at en ubehandlet depresjon hos et gammelt menneske øker risikoen for forverring av somatiske lidelser. Det øker også risikoen for å havne på sykehjem enn hvis de ikke var deprimerte.
– Det å holde eldrepopulasjonen psykisk frisk tror jeg vil redusere trykket på de kommunale sykehjemsplassene, og er derfor god kommuneøkonomi, sier Aakhus.
– Kan det også være at de eldres livskvalitet – i den siste fasen av livet – ikke oppfattes som viktig nok til at de får et bedre psykisk helsetilbud?
– Det kan jeg ikke uttale meg om. Hvis man står i en situasjon, der lidelsestrykket er veldig høyt og opplever at man ikke får den hjelpen man bør få – da kan jeg godt skjønne at det føles på denne måten.
– Men jeg kan ikke si at det er sånne mekanismer som styrer disse prioriteringene, understreker Aakhus.
Vibeke Schjødt tror selv at eldre blir nedprioritert fordi den potensielle «gevinsten» av en behandling anses som mindre enn ved å hjelpe unge.
– Og jeg kan forstå logikken bak det. Akkurat som man, for å sette det på spissen, sjelden skifter ut hjertet til en 98-åring.
– Men det betyr ikke at jeg godtar det.
[ Slakter skolevegrings-program: − Dette er i beste fall «coaching» (+) ]
Psykisk helse og ensomhet
Selv om de fleste eldre oppgir at de er tilfredse med livet, øker ensomheten fra 75-80-årsalderen, ifølge norske undersøkelser gjengitt av FHI. Og ensomhet øker risikoen for hjertesykdom og død.
Jeg tror ikke mange eldre forventer hjelp som fører til at man kvitrer og danser i gaten.
— Vibeke Schjødt
– Jeg bor alene, men har folk rundt meg. En fantastisk sønn og svigerdatter, tre vidunderlige barnebarn og en praktfull niese. De er klippene i livet mitt.
– Men både de med nettverk og de som ikke har folk rundt seg, kan kjenne på ensomhet. Man kan fort trekke seg unna når man har psykiske plager, fordi man føler at man ikke har så mye å gi, eller man er redd for å «belaste» andre med sine problemer.
Schjødt peker på at svak psykisk helse kan forsterke følelsen av nettopp ensomhet, som i sin tur kan svekke den psykiske helsen ytterligere – at man havner i en ond spiral. En spiral man kan komme seg lettere ut av om man får hjelp til det, understreker hun.
Schjødt viser til uttrykket «sjelen har ingen rynker».
– Følelsene aldres ikke. Eldre har, like mye som alle andre, krav på et såkalt verdig liv.
For henne handler det om hjelp til å sortere ut grubletankene.
– Hjelp til å gripe fast i en livsmestring som jeg vet ligger der. Jeg tror ikke mange eldre forventer hjelp som fører til at man kvitrer og danser i gaten. Det holder at livet er fint nok, sier Schjødt.
– Og da må vi få et bedre psykisk helsetilbud enn det vi har i dag.
[ Monica Merli ble politi – broren Roy ble kriminell (+) ]
[ Inger mistet datteren: – Å ha englevakt, er det dummeste uttrykket jeg vet om ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
