Helse

Frisk avføring kan kurere folkesykdom

Fikk friske tarmbakterier. – Jeg har fått et helt nytt liv, sier Morten Hagland (25) som tidligere slet med irritabel tarm.

Ja, du hørte riktig. Forskere hevder bakterietransplantasjon fra frisk avføring kan kurere irritabel tarmsyndrom. Det kallers fekaltransplantasjon, og går i enkle ord ut på å ut på injisere avføring fra en frisk person inn i tarmen til en syk, via koloskopi. Metoden utforskes i dag ved en rekke norske sykehus og en av de som er blitt behandlet med metoden er 25-år gamle Morten Hagland fra Haugesund.

– Jeg vil nærmest si jeg har fått et helt nytt liv, sier Hagland, som tidligere så sterkt preget av irritabel tarmsyndrom (IBS) at det hadde en alvorlig inngripen i livet og jobben hans som prosessoperatør ved Hydro Aluminium. Livet ble styrt av tarmen, han måtte alltid passe på alt han spiste og tolererte ikke melkeprodukter, gluten eller løk og hadde problemer med forskjellige typer frukt. Behovet for hyppige toalettbesøk var stort.

– Måtte jeg på toalettet så var det bare å løpe av gårde, for når det først smalt så smalt det, sier Hagland.

Nytt liv

Ekstreme magesmerter, stadig oppkast, kronisk diaré og energiløshet gjorde at Hagland måtte kutte ut å spille semiproff hockey i Haugesund Ishockeyklubb Seagulls fordi han ikke lenger hadde energi til å trene. Redningen ble fastlegen, som mente Morten burde delta i et forskningsprosjekt om fekaltransplantasjon og henviste han til Stord sykehus. Ifølge Magetarmforbundet har behandlingen, som også har foregått på Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen, hjulpet hele 90 prosent av IBS-pasienter.

Det føles vanvittig bra, endringene i kroppen er merkbare og mange av de gamle bekymringene er helt borte.

—  Morten Hagland

– Det føles vanvittig bra, endringene i kroppen er merkbare og mange av de gamle bekymringene er helt borte, sier en fornøyd Morten Hagland som nå kan spise vanlig mat igjen, har lagt på seg 20 kilo og plukket opp treningen.

Banebrytende

Professor Magdy El-Salhy ved Klinisk institutt på Universitetet i Bergen (UiB) er spesialist i gastroenterologi og indremedisin. I nesten 40 år har han forsket på mage- og tarmfeltet og er blitt ekspert på irritabel tarmsyndrom (IBS). Sammen med forskere fra Norge, Storbritannia og Sverige har han forsket på fekaltransplantasjon og irritabel tarm siden 2016.

– Over 350 pasienter fra hele Norge har deltatt i studien og resultatene fra det landsdekkende prosjektet har vært enestående positive. Hele 9 av 10 er blitt bedre med kun én behandling, sier Magdy El-Salhy.

Frisk avføring gis til en person med dårlig tarmflora.

Avføringsprøver fra den friske og den syke ble oppbevart og blandet på en måte som gjør at bakteriene ikke dør, og deretter gitt som gastroskopi via tykktarmen.

Over 350 pasienter fra hele Norge har deltatt i studien og resultatene fra det landsdekkende prosjektet har vært enestående positive.

—  Magdy El-Salhy, professor

Metoden er basert på samme prinsipp som en 1000 år gammel kinesisk metode, ofte omtalt som «gul suppe» i medisinsk historie. FMT (fekal microbiota-transplantasjon) ble brukt i det fjerde århundre i Kina, hvor «gul suppe» ble brukt til å behandle mat forgiftning, diaré og diverse andre tilstander. Kamelavføring brukt for å behandle dysenteri av nordafrikanske beduiner i århundrer. I 1958 brukte en doktor Ben Eiseman FMT for behandling av fire pasienter med pseudomembranøs kolitt.

– Opprinnelig startet studien for å vise at dette er en metode som ville ha en dårlig effekt, og vi ble temmelig overrasket da det viste seg at den tvert imot hadde en veldig god effekt, sier Magdy El-Salhy.

El-Salhy sier de stiller strenge krav til donorer av friske tarmbakterier.

– Donoren skal være under 50 år, ha god fysisk form og trene regelmessig og vedkommende må ha et sunt kosthold. I tillegg til å være frisk, må vedkommende være født vaginalt, ha blitt ammet, ikke gå på medisiner, ikke bruke antibiotika ofte og ikke røyke, for alt dette påvirker bakteriefloraen i kroppen. Vi snakker om et slags idealmenneske nærmest, sier El-Salhy.

Professor Magdy El-Salhy jobber med et forskningsprosjekt som kan kurere irritabel tarmsyndrom.

Helserevolusjon

Nå håper forskerne at bakterier kan brukes til å behandle flere typer sykdommer i fremtiden.

– De kan ha en mulig positiv effekt på behandling av irritabel tarm, allergier, angst og autisme, sier El-Salhy til Dagsavisen.

– Om dette viser seg å stemme står vi i begynnelsen av en revolusjon.

Om dette viser seg å stemme står vi i begynnelsen av en revolusjon.

—  Magdy El-Salhy, professor

Fordøyelsesplager er nærmest blitt folkesykdom, og spesielt er irritabel tarm et stort helseproblem som griper dypt inn i folks livskvalitet. Magdy El-Salhy er ikke overimponert over hva slags tilbud denne pasientgruppen har fått hittil.

– Jeg opplever nok at når det gjelder behandling av spesielt irritabel tarm så henger Norge litt etter. Men, i de 17 årene jeg har bodd her har det skjedd mye, ikke minst når deg gjelder å se på denne sykdommen som fysisk. Da jeg kom til Norge så antok man at det var en ikke-somatisk sykdom, at det satt i hodet. Mens i dag har legeforeningen en egen gruppe som bare jobber med irritabel tarm. Så det er et stort fremskritt.

Kuttet forskningsmidler

Men, hvem er det som kan få en slik behandling i dag?

– Den er ikke tilgjengelig for alle i helsevesenet for øyeblikket, sier El-Salhy.

– Men vi holder på å gjøre et stort studie, ved fem store sykehus i Norge: Stord, Haukeland, Harstad, Ålesund og Diakonhjemmet i Oslo. Og så har vi to sentra i Europa – ett i Lunds Universitets sykehus i Sverige og ett i Nottingham i Storbritannia. Så det er sju ulike sentra som er med på denne studien. Foreløpig så viser studiet at metoden fungerer i ulike land, ved ulike sykehus som alle får samme resultat.

Likevel er det besluttet at forskningsprosjektet skal avsluttes på grunn av manglende bevilgning fra Forskningsrådet og Helse Vest.

– Vi har søkt midler i flere år og fått til svar at forskningsprosjektet ikke er prioritert. I år fikk vi 1,5 millioner per år i 3 år fra Helse Vest, men vi trenger rundt 30 millioner i 5 år for å kunne gjennomføre den enorme studien, sier El-Salhy.

Det har ført til en enorm innsamlingsaksjon fra privatpersoner over hele landet. El-Salhy er overveldet over folks givervilje.

– Vi vet privatpersoner som har solgt huset sitt og gitt overskuddet til forskning. Om dette skal bli et offentlig behandlingstilbud i fremtiden trengs flere bevilgninger, sier Mads Johansson, generalsekretær i Mage-tarmforbundet.

– Vi startet en innsamlingsaksjon i fjor og samlet inn over 200 000,- som gjorde at forskningen kunne fortsette.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fekaltransplantasjon

  • Fekal mikrobioma transplantasjon (FMT): Overføring av tarmflora fra en frisk donor, til tarmen hos en mottaker, for å behandle en sykdom assosiert med en forstyrrelse i tarmfloraen.
  • Pågående prosjekt: Fekal transplantasjon undersøkes som behandling for sykelig overvekt og kronisk utmattelsessyndrom (ME). I tillegg skal det startes en ny nasjonal studie med utprøving på irritabel tarm syndrom (IBS) etter svært lovende resultater.

Kilde: Helse Nord

---

Mer fra: Helse