Portrett

Seint ute

Det tok atten år før han fikk ett hår under armen. Det har Steinar Klouman Hallert laget en karriere av.

– Jeg har vært uattraktiv for jenter i en lang periode av livet mitt.

I et øyeblikk minner Steinar Klouman Hallert om karakteren sin fra TV-serien «Sigurd fåkke pult». En keitete, usikker 25-årig incel, en merkelapp for enslige menn som føler seg avvist fra fysisk og emosjonell kontakt med kvinner.

I virkeligheten er Hallert en 29 år gammel fyr med samboer og kul jobb, som har hatt det han selv kaller «en normal mengde kjærester». Nå sitter han på kjøkkenet sitt en fredag kveld og drar i en av snorene på hettegenseren sin.

Hallert har nevnt på telefonen at han er nervøs, for han kan fort bli selvutleverende. Som da han mimet at han sugde et mannlig kjønnsorgan under et podkast-intervju for litt siden, og det havnet på sosiale medier.

Det var ikke tull, heller. Han illustrerte en ekte hendelse fra han var yngre og eksperimenterte seksuelt med en annen gutt.

– Vil du sitte her ved bordet, eller skal vi slenge oss i sofaen? Nei, jeg tar denne stolen på skrå jeg, så blir det ikke så formelt, liksom.

Hallert er manusforfatter, komiker og skuespiller (men sistnevnte rynker han på nesa av). Han ble først kjent som et slags «side kick» i NRKs humorserie «Martin og Mikkelsen», har stått standup og laget humor-sketsjer for humor-kollektivet «Humornieu», ble kåret til «årets humorspire» i 2019, og hadde sitt ordentlige gjennombrudd med manus og hovedrolle i «Sigurd fåkke pult», som førte til Gullrute-nominasjon i både 2020 og 2021.

«Ikke la den harry tittelen lure deg. Denne komiserien byr på en sympatisk beskrivelse av en ung manns ensomme tilværelse». Veldig morsom er den også, skrev denne avisas anmelder etter premieren.

Mye i serien ligger tett på ting som har skjedd han i eget liv, forteller Hallert.

– Men det er ikke før nå jeg har skjønt hvor mange jeg har rammet med min egen ærlighet.

Steinar Klouman Hallert i rollen som Sigurd.

Debut i et vedskjul

«Jeg gjorde det!».

Steinar forklarer: Han er atten år og har armene hevet over hodet, som en krigskjempe, mens kompisene hans brøler. I vedskjulet bak han ligger det en jente han nettopp, og endelig, har ligget med. Hun, ikke tilfredsstilt, han i ekstase.

– Det er jo en filmscene, egentlig, at hun ligger der inne, stakkars, mens jeg tar en seiersrunde. Det var jo ikke så hyggelig gjort.

Han kremter en overraskende dyp lyd fra den ellers lille, men lange, kroppen. Hallert er snart 30, men kunne lett gått for en 20-åring, selv om stemmen hans er grovere og kroppsspråket langt mer sikkert enn hos karakteren «Sigurd».

Jubelen første gang han lå med noen, kom av år med lengsler til et liv hvor han hadde sjans på damer.

– Jeg var veldig sent utviklet, sier han med trykk på veldig.

Det startet på ungdomsskolen, da han måtte spille fotball med to år yngre barn, fordi de andre hadde vokst fra ham. Men det verste?

– Videregående. Da var jeg plutselig den eneste på Ski Eliteskole, som de visstnok kaller seg, som ikke hadde kommet i puberteten.

Steinar (16) før skoleballet i tiendeklasse på ungdomsskolen.

Ett hår under armen

Hallert følte seg som et åpenbart utskudd, side om side med gutta på idrettslinja. Han gikk på dramalinja – og typisk nok var idrettshallen like ved klasserommet hans.

– De på idrettslinja var på en slags safari når de gikk forbi oss, så på folk med grønt hår, og på bitte lille meg.

Han får et rykk i overkroppen.

– Jeg husker et sånt rystende øyeblikk: To gutter som tok opp telefonen og filmet meg. Og da ble jeg ildrød i ansiktet og tenkte: Det er dette som er mobbing.

– Og det var mobbing.

– Eller. Det var bare én gang. Jeg har hørt siden at mobbing er erting over tid, sier han muntert.

Var det en veldig kjip tid?

– For å være helt ærlig: Nei. Jeg hadde ikke noe særlig venner på videregående. Men jeg var helt «cool» med det.

– Hvordan er man «helt cool» med noe sånt?

– Jeg hadde jo en ålreit klasse, og noen venner på Nesodden. Og Martin på musikklinja! Herregud, jeg hadde masse venner jeg, sier han spakt.

Det blir stille. Hallert nøler.

– Det var hemmende, altså, det var det – å være så sent utvikla. Men det var mer en sånn utålmodighet og frustrasjon. Når skal det komme? Jeg husker første gang jeg fikk et hår under armen, jeg ble jo så glad.

Han ler.

– Men det var bare ett hår der sånn dritlenge.

Steinar Klouman Hallert

---

Steinar Klouman Hallert (29)

  • Komiker, tekstforfatter og skuespiller.
  • Vokste opp på Fjellstrand på Nesodden.
  • Utdannet tekstforfatter fra Westerdahls og har gått på standup- og revylinja på Ringerike Folkehøgskole.
  • Dukket først opp på skjermen i «Martin og Mikkelsen» på NRK.
  • Er en del av Humornieu, en humor-nettside som også har fått sin egen scene.
  • Er hovedkarakteren Sigurd i TV-serien Sigurd fåkke pult (2020), som han selv har vært med å skrive og produsere.
  • Vant prisen årets humorspire under Humorprisen 2018. Har også vært manusforfatter for NRK-produksjonene På fylla og Oslo Zoo.
  • Var nominert til Gullruten 2020 i klassen beste manus TV-drama og Gullruten 2021 i klassen beste skuespiller, begge for Sigurd fåkke pult
  • Har spilt i «Fjolls til fjells» (2020) og prisbelønte «Håp» (2019)

---

Oppkast og lureri

Hallert er aktuell med ny humorserie på Discovery, sammen med bestevenn og makker Erlend Mørch (som også har skrevet og spiller i «Sigurd fåkke pult»).

De lager sin egen vri på TV2-hjelper deg – «Erlend og Steinar hjelper deg», der de skal løse ekte menneskers ekte problemer. Men så er det jo egentlig et humorprogram, da.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å spille ovenfor mennesker som ikke vet at jeg spiller, sier Hallert, og vrir seg på kjøkkenstolen.

– Fordi jeg er så konfliktsky, så ligger mye av humoren i det. Jeg stivner til, og folk jobber på høygir for å forstå om de skal ta meg på alvor eller ikke.

I første program skal de redde blinde og bevegelseshemmede fra El-sparkesykler, og parkerer en haug av dem på en flytebrygge for å, sitat: «Presse Voi ut av landet». En åpenbart absurd plan, hvor man for eksempel kan se at Hallert må på do under flytebrygge-prosjektet (de demonstrerer i et helt døgn), og Mørch kaster opp ved siden av.

– Hva er kjernen i humor-prosjektet ditt, tenker du?

– Jeg har lyst til å dyrke det snåle, rare og kanskje det litt ubehagelige. En del norsk humor blir for tannløst for min smak, for det skal romme så bredt.

For Hallert kommer den keitete og nervøse karakteren veldig lett. Egentlig er det stort sett den rollen han har spilt.

– Jeg er klønte, distré og nervøs. Men jeg omfavner det på en eller annen måte. Det er en slags trygghet og stolthet i det. Det er meg, da.

Steinar Klouman Hallert og Erlend Mørch er aktuelle med humorserien «Erlend og Steinar hjelper deg».

Ambassadør for alle menn

Da første sesong av «Sigurd fåkke pult» ble laget, var incel-begrepet begynt å bli et tema i offentligheten. I 2018 tok en 25-årig canadisk mann livet av ti personer i Toronto. Terroristen definerte seg selv som en incel: Enslige menn i ufrivillig sølibat, mange av dem sinte på kvinner og samfunnet rundt seg.

– Jeg ville fortelle noe troverdig om en type mann mange hadde et tydelig og stereotypisk bilde av. I den tiden der, var det en veldig satt incel-type. Man hadde et nesten komisk bilde av en data-fyr som var usmakelig og sint på kvinner.

Han banker lett med pekefingeren i bordet foran seg.

– Det var gøy å lage en karakter som inngår i den paraplyen, som en incel i ordets rette forstand, men vise noe helt annet. Vise en som virkelig prøver, og som ikke har låst seg inne, men kaster seg ut i det – og har et håp.

Karakteren Sigurd er en keitete 25-åring som jobber i en mobilbutikk. «Steinar Klouman Hallert er ganske nær nyansert outsiderperfeksjon i hovedrollen», skrev NRKs anmelder.

Etter seriepremieren følte Hallert at folk rundt han forventet at han skulle si noe klokt om menn, og ble blant annet spurt i intervjuer om han «hadde en beskjed til menn som sliter».

– Det er jo et stort spørsmål.

Han ser fjetret ut bare ved tanken.

– Jeg synes det er vanskelig å skulle være en ambassadør for alle menn gjennom den serien. For vi har ikke hatt som visjon å fortelle noe viktig om incel-kultur, eller om menn generelt. Vi har bare ønsket å ta karakterene og situasjonene på alvor.

Har du vært en incel?

– Overhodet ikke. Men jeg kjenner meg igjen i mye. Og serien er veldig ofte tett på ekte hendelser.

Steinar Klouman Hallert

---

Steinars fem favoritter

Mat: Skagensalat

Sted: Stranda på Fjellstrand der jeg vokste opp

Musikk: Peter Gabriel - Sledgehammer

Bok: Leser altfor lite, men likte «Farvel til Eddy Belleguele» av Édouard Louis

Film: «Play» av Ruben Östlund (2011)

---

Det fineste

Det durer en måkebil utenfor, det er så mørkt det er mulig å få det i januar. Leiligheten på sofienberg er moderne, med et skråtak og gammel julepynt i vinduene. Hallert har bodd her litt over et år sammen med kjæresten sin, forklarer han.

– Kanskje vi skal snakke om kjærlighet?

Det startet da han var på kortfilmfestival og så avgangsfilmen til Rikke Gregersen, «De Hensynsløse», forteller han, om en kvinne som skal slå opp med kjæresten, men blir i forholdet etter selvmordsforsøket hans, for å ikke virke «litt slem». Filmen ble nominert til student-Oscar, og fikk stor anerkjennelse.

Hallert og regissør Øyvind Holtmon inviterte henne til å være regiassistent på settet til «Sigurd fåkke pult», noe hun takket ja til. Da de begynte å jobbe sammen, skjønte Hallert fort at det lå noe der.

Hun var dritgod i jobben sin, så jeg fikk beskjed fra regi at jeg skulle holde meg unna, for å unngå dårlig eller rar stemning, ettersom det ble ganske tydelig at vi hadde god kjemi. Men det klarte jeg selvsagt ikke.

– Hva gjorde at du ble forelsket i henne?

Jeg tror faktisk jeg ble forelsket i henne etter å ha sett kortfilmen hennes. Jeg ble så fascinert av henne. Hun var så vanvittig flink på det hun gjorde.

Han smiler.

– Også viste det seg tilfeldigvis at hun også er det fineste menneske jeg har møtt.

På en nyttårsaften for noen år siden dro de på fest sammen, og fikk spørsmål om de var kjærester.

«Ja», svarte Steinar.

«Når ble dere det», spurte en av middagsgjestene.

«Nå», svarte Rikke.

Steinar Klouman Hallert sammen med samboer og filmregissør Rikke Gregersen.

Virkelighet og fiksjon

Å bruke seg selv i skrivingen sin, er noe Hallert har gjort så lenge han kan huske. Og det er alltid det som har fungert best. Som på stand-up-scenen, for eksempel.

– Jeg har perioder hvor jeg prøver å være litt smart, og lage fiffige vitser.

Han begynner å legge ut om en vits han prøvde på scenen her for leden, med referanse til «Bukkene bruse», hvor han inngår en lang dialog med trollet, som lurer på hvem som «banker på hans bru». Det er litt vanskelig å følge med, men det virker ikke som han merker det.

– Men det funker aldri så bra som når jeg bruker meg selv. Det er da den harde latteren kommer. Når det er noe sårt, nært eller ekte som ligger i bunn.

Da han lagde Sigurd-serien, som han selv omtaler den som, kom han tettere på eget liv enn han egentlig hadde planlagt. Som da faren til Sigurd-karakteren endte opp med å bo i et hus på Nesodden. Slik som hans ekte far.

– Det er praktisk for oss å filme der gratis, det var jo derfor vi valgte huset til foreldrene mine – men det gjør noe med hvordan serien oppleves av dem som kjenner meg. Skuespilleren sitter i pappas ekte godstol, også er replikken min: «Faen i helvete for en taper du er, pappa».

Han får et streif av en ubestemmelig følelse over ansiktet.

– Det slår meg liksom etterpå, når jeg er ute av den bobla med å lage sesongen: Hva har pappa tenkt om dette, egentlig? Eller: Hva har den gutten følt, som jeg eksperimenterte seksuelt med, når han plutselig ikke eier sin egen historie? Dette er spørsmål jeg ikke har stilt meg selv før nå.

Hva tenker du rundt det nå?

– At jeg har vært litt naiv, og ikke tenkt over at de som kjenner meg kan lese mer inn i scenene enn jeg har tenkt, når jeg blander fiksjon og virkelighet.

Steinar Klouman Hallert

Eremitt

Vi begynner å renne ut for tid. Det er tross alt fredag kveld, men det virker ikke som Hallert har noen store planer.

– Jeg har et voldsomt behov for å bare pile hjem etter jobb, skjønner du. Jeg tror jeg har anlegg for å bli en eremitt. Så det er prosjektet mitt nå, å være litt mer ute sammen med andre.

Han gnir hånda over haka, selv om det ikke er noen skjeggstubber der.

– I år tenkte jeg faktisk å feire bursdagen min. Invitere masse folk. Det var Rikke som foreslo det, 30 er jo en litt stor dag.

Stillhet.

– Du er hjertelig velkommen.

– Så hyggelig, men det blir kanskje litt rart.

– Ja.

– Det blir kanskje litt rart, ja.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Mer fra: Portrett