– Vi lever i krenkelsens tidsalder

Anine Kierulf mener rasismeparagrafen var ment å verne samfunnet, ikke enkeltindivider, mot hatytringer, og ber Stortinget vurdere å endre loven.

– Vi har sett en utvikling fra at paragrafen primært ble brukt til samfunnsvern mot antisemittiske eller fremmedfiendtlige partier som Hvit Valgallianse og Vigrid, sier Kierulf, som er førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, til Klassekampen.

– Den absolutte troen på at alt skal løses ved å lage en lov, det vil jeg advare sterkt mot. Vi må håndtere disse tingene som voksne mennesker uten å slå loven i hodet på hverandre. Politiet bruker nå altfor mye ressurser på å etterforske hatkriminalitet, sier Frps Per-Willy Amundsen til Dagsavisen.

Kierulf får støtte fra lederen i justiskomiteen. Han er kritisk til hvordan loven har utviklet seg.

– Man har fått inn stadig flere beskyttede grupper. Nå lever vi i krenkelsens tidsalder og folk føler seg krenka for den minste ting, sier Amundsen.

[ Når jødeforfølgelser blir kunst: Her er Victor Linds nye utstilling ]

Vil fjerne rasismeparagrafen

– Tanken var ikke egentlig at hatparagrafen skulle beskytte enkeltindivider mot følelsen av å bli krenket, sier Kierulf til Rett24.

Amundsen frykter loven som den praktiseres i dag bidrar til en nedkjølingseffekt på ytringsfriheten og hemmer det offentlige ordskiftet.

– Folk tåler kanskje ikke like mye som før, og det skal veldig lite til før man føler seg krenka på vegne av seg selv og sin gruppe. Vi har saker gående for domstolen nå der personer mener seg utsatt for hat fordi de har blitt feilkjønnet, sier han.

Frp tar til orde for å fjerne rasismeparagrafen helt. Amundsen mener det er problematisk å sette grenser for hva som er hat og krenkelser, og etterlyser større fokus på trusler.

– Anvendelsen av rasismeparagrafen bidrar til at man ikke skiller mellom de virkelig alvorlige uttalelsene, truslene, og det som må kalles meningsytringer eller feil bruk av ord noen føler seg krenket av, sier Amundsen.

[ NRK avlyser hijab-debatt ]

Ser til ytringsfrihetskommisjonen

Ytringsfrihetskommisjonen foreslo i august å gjøre rasismeparagrafen lettere forståelig, men ikke å endre dagens terskel for hva som er straffbare ytringer. Kierulf presiserer til Klassekampen at også enkeltpersoner og grupper bør ha et strafferettslig vern mot hatytringer.

– Det er nyttig å lytte til Kierulf som har stor kunnskap på feltet, sier Aps justispolitiske talsperson Maria Aasen-Svensrud til Dagsavisen.

Nestlederen i justiskomiteen vil vurdere ytringsfrihetskommisjonens behandling.

– Vi vil sette oss nøye inn i anbefalingene og problemstillingene som reises av Ytringsfrihetskommisjonen. Hatkriminalitet blir mer og mer utbredt og vi må sørge for å ha et effektivt juridisk vern både for samfunnet og enkeltindivider, sier Aasen-Svensrud.

Amundsen er glad for at problemstillingen debatteres, og håper saken kommer raskt fram til Stortinget.

– Det handler også om hvor høyt dette prioriteres i justisdepartementets lovarbeid. Flere må se at dette legger beslag på politiressurser og går på bekostning av andre saker.

[ – Det må være lov å krenke. Det må være lov å mobbe folk ]

[ DNB felt i Diskrimineringsnemnda ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen