Fremmede kan få et ord med i valget

(Denne saken ble først publisert i Vårt Land)

– Er dere sikre på at hver og en av deres redaksjoner ville takket nei, hvis det kom noen «juicy» opplysninger fra e-post-kontoer på Stortinget nå? Har man diskutert det i redaksjonene, spør statsminister Erna Solberg.

Bakgrunnen er hackingen av e-poster på Stortinget.

Solberg snur seg i en grå lenestol og henvender seg til salen og legger ansiktet i alvorlige folder. Hun sitter på en dunkelt belyst scene i de marmorkledde, gamle banklokalene på Sentralen i Oslo. I salen sitter landets politiske journalister og redaktører, som er samlet for å feire at Stortingets presselosje er 100 år. Med seg på scenen har hun Aps Hadia Tajik og NRKs Ingunn Solheim.

Datoen er 22. oktober i fjor. En drøy måned etter den første hackingen av Stortinget. Solberg har tydelig noe på hjertet. Tre ganger spør hun journalister og redaktører hva de vil gjøre hvis de får tak i kontroversielle opplysninger fra hackede politiker-e-poster.

I mars hackes Stortinget på nytt. Mistanken rettes mot Kina. Og Russland.

Et innbrudd her hjemme - et storangrep i vest

PST har fastslått at det var hackergruppen Fancy Bear som hacket Stortinget i fjor høst. Gruppen er underlagt den russiske militære etterretningstjenesten GRU.

PST etterforsker fortsatt det ferskeste innbruddet i mars. Hackingen er så sofistikert at Forsvarets etterretningstjeneste antar at det er en fremmed makt som står bak.

Skrekkscenariet er valget i USA i 2016. Det viser at Russland var i stand til å påvirke og destabilisere et valg.

Angrepet var en kombinasjon av eksplosive lekkasjer av hackede dokumenter og massiv påvirkning i sosiale medier. I trollfabrikken i St. Petersburg satt såkalte «spesialister» som ga seg ut for å være engasjerte amerikanere. De nådde millioner av amerikanere gjennom sine brukere og grupper. Mot slutten av valgkampen var trykket stort. For eksempel sendte 3.814 Twitter-brukere 175.993 tweets inn i valginnspurten. Alt ble avdekket av den såkalte Mueller-kommisjonen.

Solbergs bekymring synes åpenbar: Kan fremmede makter forsøke å påvirke et norsk valg, slik Russland gjorde det i USA?

Varsko fra norsk etterretning - klokken tikker mot valg

Forsvarets etterretningstjeneste og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) så grunn til å advare da de la fram sine trusselvurderinger i februar:

• Stortings- og sametingsvalget høsten 2021 er et nærliggende tilfelle der Norge kan bli utsatt for forsøk på påvirkning, het det i klartekst fra E-tjenesten.
• Landet må «være forberedt på at utenlandske etterretningstjenester vil kunne forsøke å påvirke opinionen og det politiske ordskiftet i Norge det kommende året», lød det fra PST.

Advarslene skapte knapt overskrifter. Og nå er det bare en liten sommer igjen før vi er i valgkampinnspurten.

Et valg, en uro - og et skrin med verktøy

Vårt Land har i vinter trålet kommentarfelt i Facebook-grupper og nettaviser der det foregår heftig debatt om stridstema på ulike kanter i politikken. Ofte jager sinte velgere i flokk. Kan det også være uvedkommende her?

Venstre kan fortelle en historie om hvordan de som parti ble angrepet med falske nyheter. Fra Baltikum. Mer om dette senere.

Tallrike politikere og rådgivere Vårt Land har snakket med, forteller at de hyppigere forbauses av uforklarlig «trykk» og reaksjoner i sosiale medier. De siste årene har mange spurt seg: Hva er det egentlig som skjer? Og kan ukjente aktører ramme oss før et valg?

– En motstander kan trolig med begrensede påvirkningsaktiviteter skape en giftig debatt, selv om valgresultatet i seg selv ikke påvirkes. Aktivitetene kan utføres i sosiale medier, gjennom lekkasjer, hacking, spredning av kompromitterende opplysninger, forfalskninger eller liknende, sier Geir Hågen Karlsen, en av landets fremste fagfolk på utenlandsk påvirkning.

Hacket seg inn der hemmeligheter finnes

Et moderne innbrudd har alt rystet: Liv Signe Navarsete og Jenny Klinge fra Sp er to av stortingsrepresentantene som var engstelige for at de hadde blitt hacket i fjor høst.

Til VG sa Navarsete i september at hun ble forsøkt hacket. I samme artikkel sa Klinge at e-posten hennes hadde oppført seg merkelig. Til Vårt Land sier hun at hun ikke ble varslet av sikkerhetsavdelingen til Stortinget om hackerforsøket. Hun antar derfor at hun ikke ble hacket.

– Jeg bruker bare én e-post-konto, og har en privat-mappe på den. Jeg vil ikke si at jeg var veldig engstelig, for jeg tror ikke jeg hadde noe kompromitterende på e-posten, sier Navarsete til Vårt Land.

Begge sier nå at de ikke ble hacket. Kilder sier til Vårt Land at de som vet hvem som har blitt hacket, eller selv har blitt hacket, har blitt rådet til ikke å dele det offentlig.

Forsvarsverk: Veileder - og «årlig sikkerhetsmåned»

I en e-post, via en kommunikasjonsrådgiver, skriver Stortingets direktør Marianne Andreassen at Stortinget har en veileder for hvordan nettbrukere i nasjonalforsamlingen skal sikre seg digitalt og at de har en årlig «sikkerhetsmåned».

Flere politikere Vårt Land har snakket med, kjenner ikke til at det finnes en slik veileder. Men bekrefter at det tidvis er korte sikkerhetskurs.

De som er ansatt på Stortinget har arbeidskontrakter med de politiske partiene, som gjerne har formuleringer om e-post-bruk. Men stortingsrepresentantene er ikke ansatt, de er demokratisk valgt og kan ikke bindes av slike kontrakter. Den selvråderetten gir noen sikkerhetsutfordringer.

Sp-profilen følte på en uro

E-posten er fortsatt den viktigste kommunikasjonsplattformen og arbeidsverktøyet for landets øverste folkevalgte, sier stortingsrepresentant Jenny Klinge og andre Vårt Land har snakket med på Stortinget.

Samtalen der er ment å være intern. Representanter kan enkelt stilles i et ufordelaktig lys dersom disse e-postene kommer på avveie, mener Klinge.

Hun bruker også Stortingets e-post privat. Det gjorde henne urolig da hun fryktet å være hacket.

– Jeg tror de som fryktet at de ble hacket kan ha tenkt: «å pokker, hva var det nå jeg sendte for tre uker siden?».

En farlig «lekkerbisken» - rett før valget?

Ingen vet hva hackerne fikk med seg. Fisket de ut e-poster med innsyn i en personlig krise? Eller strid mellom kjente profiler? Skissen til et omstridt forslag som egentlig skulle i skuffen? I hendene på uvedkommende kan en hacket «lekkerbisken», få uker før valget, skape skadelige overskrifter.

At de har fått tak i noe «juicy», tar Geir Hågen Karlsen nærmest for gitt. Han er oberstløytnant og hovedlærer ved stabsutdanningen på Forsvarets høgskole.

– Jeg pleier å si at de fleste av oss har noe på e-post, datamaskinen eller smarttelefonen som kan vris til å se ulovlig eller pinlig ut, sier han.

Men det kan være at det likevel ikke brukes, fordi det er ressurskrevende å benytte funnene på en hensiktsmessig måte, mener han.

– For å bruke det noenlunde effektivt, må du ha god språkforståelse og forstå hva som er viktig eller kontroversielt i norsk samfunnsliv, sier Karlsen.

Å dunke noen under sperregrensen vipper makt

Eksperter – også blant dem som driver med etterretning – sier til Vårt Land at noe lignende USA-valget i 2016 ikke vil skje i Norge. For Russland vil det trolig være en altfor kostbar og lite viktig investering, så sant de ikke vil demonstrere at de faktisk kan.

Men slik valgsystemet vårt er, vil det å påvirke hvilke partier som kommer over og under sperregrensen, avgjøre hvilken politisk side som danner regjering. Men slikt er vanskelig å realisere.

– Vi har et proporsjonalt valgsystem, som er vanskeligere å manipulere enn i USA eller Storbritannia. Hvis man vil påvirke valgresultatet, og sannsynlige regjeringskoalisjoner, må man trolig presse to partier under sperregrensen og to andre over. Det er en svært krevende oppgave, spesielt utenfra med i hovedsak skjulte midler, sier Geir Hågen Karlsen.

Eksperten peker ut tre ulike mål

Like fullt beskriver han tre mulige mål for russisk påvirkning i Norge:

• Å forsøke å påvirke utfallet av valget, fordi de mener noen partier eller regjeringskonstellasjoner vil gagne Russland mer enn andre.
• Å forsøke å skape splid i samfunnet og mistillit til institusjoner og systemer.
• Å forsøke å styrke eller svekke partier som i enkeltsaker er av interesse for Russland.

Hågen Karlsen tror at det andre alternativet, å skape kaos og mistillit, er det mest sannsynlige. Fordi det er det minst krevende. Dessuten er det uklart hva Russland egentlig oppnår ved å påvirke for eksempel hvilken side som vinner valget.

– Men å skape usikkerhet om valgresultatet, kan være verdifullt i seg selv, mener han.

PST mangler verktøy mot påvirkning

Det er lite som gjøres for å motvirke påvirkningsaksjoner mot Norge, til tross for PST og E-tjenestens advarsler. Grunnen: Påvirkningsaksjoner er ikke ulovlige.

– Hovedutfordringen er at det ikke er straffebelagt i straffeloven om en fremmed stat driver påvirkning mot norske politiske prosesser. Derfor er det ikke noe en polititjeneste kan forebygge eller etterforske, sier Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST.

Sikkerhetstjenesten har rett og slett ikke juridiske verktøy til å etterforske eller drive etterretning hvis andre stater driver med påvirkningsoperasjoner mot Norge. DN har tidligere omtalt dette.

Men Monica Mæland er på lovjakt

PST har gitt tilbakemelding om dette til Justisdepartementet, forteller Hugubakken.

– Departementet er klar over de utfordringene som fremmede staters påvirkning mot Norge representerer. Justisministeren har uttalt at det vurderes lovendringer for å sikre PST et hjemmelsgrunnlag, sier han.

Han opplyser at de andre nordiske landene nå har en slik lovhjemmel.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland bekrefter at departementet jobber med et forslag til lovgivning, som skal gi PST hjemmel til å etterforske. Det vil trolig bli sendt på høring nå i mai.

– Det krever grundige vurderinger av hvordan disse truslene fra fremmede stater best kan møtes, samtidig som det også ses nøye på hvordan tiltak eventuelt vil kunne berøre ytringsfriheten og personvernet, skriver justis- og beredskapsminister Monica Mæland til Vårt Land.

Rapport: Russiske fotavtrykk om Norge

Men kan Russland ha veier til det som gir en «giftigere debatt» eller styrke politisk splittelse i stridssaker, slik oberstløytnant Karlsen påpeker?

NATOs analysesenter Stratcom i Riga følger mønstrene for russisk propaganda tett. Instituttet har publisert en rekke rapporter om russisk bruk av tradisjonelle og sosiale medier og to ganger gitt ut rapporten «Russlands fotavtrykk i det nordisk-baltiske informasjonsmiljøet».

2018-rapporten gir et sjeldent innblikk i hva som er de russiske narrativene om Norge, fortellinger som plantes i medier og offentlighet både hjemme og ute:

Som at flyktninger er et problem her – og at islam splitter og destabiliserer. At Russland er en forsvarspolitisk trussel mot Norge blir latterliggjort – og kritikk mot norsk barnevern får stor omtale. Norge utenfor EU er dessuten en god rollemodell for Storbritannias Brexit.

Nyheter vris på og spres - også hit

En annen av analysesenterets rapporter, «Vasking av informasjon i den nordisk-baltiske regionen», avslører hvordan nyheter «hvitvaskes», vris og forfalskes. I vår tid får disse en uunngåelig spredning i sosiale medier. Konklusjonen kan leses som dyster: «Norge regnes som et høyt prioritert mål for vridd informasjon fra Kreml og Kreml-aktører».

Nettverkene knyttet til vridd formidling er store og bruken av norsk språk er større enn i flere andre nordiske og baltiske land. Det gis også eksempler på hvordan slik informasjon har fått nedslag hos enkelte nettsteder helt til venstre her hjemme. Rapporten navngir blant annet bloggen Derimot.no.

Disse russiske teknikkene styrker først og fremst hjemlandets eget bilde av hva som går galt i vestlige land. Men nyhetsbitene har også et internasjonalt publikum gjennom nettstedet og TV-stasjonen RT, tidligere Russia Today, og den engelske versjonen av nettavisen Sputnik News. Begge er eid av den russiske staten.

Når anonyme nettkontoer bruker sosiale medier til å forsterke spredningen, stenger ikke grenser for påfyll til eksempelvis høyreradikal nettdebatt i Europa. Eller til sinte og anonyme nettdebattanter her hjemme.

Full alarm i Venstre - rett før skjebnevalg

Det er forsommer 2017 - og det er kritisk stemning i en del av Venstres sentrale apparat. Ikke bare er partiet truet av sperregrensen. Enkelte rådgivere får fornemmelse av at noen presser på for å få partiet under grensen.

Året før har Facebook-gruppen «Nei til Trine Skei Grandes flyseteavgift» – med 80.000 følgere – spredt doser av falske nyheter om Venstre og hets mot partileder Grande.

Nå er det Facebook-gruppen «DIN Avis» som sprer falske nyheter mot Venstre og Grande. I juli – to måneder før valget – meldes det eksempelvis at «Avgifts-Trine krever enda høyere flypassasjeravgift»:

«DIN Avis kan i dag avsløre at en ny og høyere flypassasjeravgift vil være et av Venstres krav for fortsatt samarbeid med FrP/Høyre-regjeringen. Hvis de nå får nytt flertall til høsten».

Hvor var de som presset dem?

Spredningen av falske nyheter var så alvorlig for Venstre at partiet selv satte i gang undersøkelser. Sensommeren før valget rullet Ola Elvestuen en politisk ellevill og alvorlig historie ut på sin Facebook-konto:

Det var gruppen «Nei til Trine Skei Grandes flyseteavgift» – med alle sine følgere – som hadde endret logo til DIN Avis – og hentet nyhetene fra nettavisen med samme navn. Partiet fant ut at Facebook-gruppens innstillinger var endret til å ha base i Estland. I Venstres gjennomgang – og en melding hos nettstedet aldrimer.no – går det også fram at Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) sporet den aktuelle aktiviteten til Baltikum.

En av «journalistene» som blant annet bidro med kampanjestoff om flyplassavgiften var «Marte Olsen». Venstres egne jegere fant ut at artikkel-bildet av henne var ren forfalskning. I virkeligheten viste bildet Laureen Rasmussen, en yoga-lærer fra Seattle i USA. Partiet kontaktet yoga-studioet hennes og meldte fra.

Etter partiets egen kamp mot nettavisen, spaknet angrepene. PST sjekket saken i etterkant uten å finne spor til Russland.

Grande: Fryktet fremmede krefter

At Venstre til slutt kom seg over sperregrensen, bidro til at regjeringen i Norge fortsatt var blå. Men i oppkjøringen til valget ble altså en norsk partileder og et parti utsatt for puljer av falske Facebook-meldinger, sporet til en «base» utenfor landets grenser.

Daværende Venstre-leder Trine Skei Grande bekrefter nå uroen for at ukjente jobbet for å få Venstre under sperregrensen.

– Vi tenkte jo at vi kunne bli regnet som det svakeste ledd. Et Venstre over eller under sperregrensen betød jo noe for hvem som fikk regjeringsflertall.

– Og at fremmede krefter – ikke bare fly-interesser – hadde dette som mål?

– Det skal jeg innrømme at jeg har tenkt. Vi så jo hvordan norske aktører brukte flyplasskampen mot oss. Men da serveren sto i Estland, visste vi ikke helt hva vi skulle tro.

Flom av raseri - statsminister stengte ned

Tidlig advent, 6. desember 2018. Statsminister Solberg går til det akutte skrittet å få stengt Facebook-veggen sin. I dagevis har det florert med sinne, hets – og trusler – fordi regjeringen har kurs for å ratifisere FNs migrasjonsplattform. Det er en plattform med 23 mål som alle FN-land sluttet seg til ved akklamasjon. Plattformen er ikke juridisk bindende og medlemslandene er suverene til å definere sin egen innvandrings- og migrasjonspolitikk, ifølge Faktisk.no.

Men på ytre høyre kant av politikken, fremstilles den som fare for masseinnvandring. Raseriet mot plattfor

men var voldsomt. Flere Frp-profiler oppsummerer det slik i samtaler med Vårt Land: «Vi ble helt tatt på senga, vi så det ikke komme».

Trykket mot partiet var så stort at Frp sa nei og brøt med egen regjering da instruksen til UD om å støtte avtalen ble gitt. Da Sylvi Listhaug forsøkte å forsvare partiet på Facebook, ble kommentarfeltet fullt av pepper.

«Hundrevis av kommentarer på få timer»

Også i Høyre hadde man knapt opplevd maken til trykk, sier flere kilder i partiet. For hvert innlegg de rakk å slette, kom det bare en haug nye:

Cecilie Victoria Jensen, sjef for digitale medier i Høyre, er den øverst ansvarlige for å følge med på det som skjer på Høyres digitale flater.

– Når du plutselig opplever at det kommer hundrevis av kommentarer på få timer, som er ganske likelydende og som lenker til de samme falske artiklene, så reagerer du jo litt, sier Jensen om bråket som plutselig oppstod.

Fra ytterste høyre jaktes det i flokk

Jaktet de i flokk – kanskje på «instruks»? I Tyskland har slike aksjoner vært koordinert. I en artikkel om trusler mot høstens tyske valg, beskrev magasinet Der Spiegel nylig hvordan høyreekstreme aktører har sin egen kommandostruktur når de koordinerer angrep fra nettroll og fyller kommentarfelt.

Facebook-aksjonene mot FNs migrasjonsplattform overrasket politikerne, fordi saken var et komplett ikke-tema i etablert presse. Men i den uetablerte pressen på ytterkanten – som Resett og Rights.no – var det derimot en rekke kritiske artikler.

På Facebook pågår kampen fortsatt, nå i mai 2021. Gruppen «Stopp FNs migrasjonsavtale» fylles daglig av nye innlegg og kommentarer mot FN og krasse spark mot innvandring. Men også tidvis nyhetsbiter fra naboen i øst.

Kommentarer med russiske nyhets-tips

Vårt Land har kommet over flere nyhetsvideoer i gruppediskusjoner på Facebook. Fra det russiske, statsstyrte mediet Sputnik og for få dager siden fra Russia Today. Hos innvandringsmotstandere ytterst til høyre er mistroen til hjemlige etablerte medier så stor, at RT og andre russiske versjoner av vestlig innvandringspolitikk treffer dem bedre. Også i Norge.

Søker man bakover i arkivet til nettstedet Rights.no finner man flere debattanter – eksempelvis «Rakne T. Helt» – som de siste årene har postet lenker til RT og andre russiske medier.

Anonyme «Vandre_Falk» roste noen år tilbake de russiske nyhetskanalene Sputnik og RT slik:

– Det jeg har kommet frem til er at russerne er de som holder seg nærmest sannheten når det gjelder nyheter, het det i en tråd hos Rights.

«Gavepakke» til utenlandske aktører

Sent i februar i fjor, like før korona-situasjonen overtok nyhetsbildet, kom det en advarsel:

Forsker Eskil Grendahl Sivertsen påpekte i en Aftenposten-kronikk hvordan norske Facebook-grupper har en sårbarhet fremmede makter kan utnytte.

I slike grupper har Vårt Land denne våren funnet en rekke aktører uten data om seg selv – eller med «normale» venner. De kan være falske profiler, navnene deres lar seg ikke spore opp i andre, åpne registre. Det slynges ut beske spark – og tidvis sjikane av politikere.

Om polariseringen mellom de to raskt voksende Facebook-gruppene «Folkeopprøret mot klimahysteriet» og «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet», som til sammen har flere hundre tusen medlemmer, skrev Grendahl Sivertsen i fjor:

«En gavepakke til utenlandske trusselaktører som har inter­esse av å svekke vestlige demokratier som Norge».

Det å skape innenrikspolitisk splittelse gjennom å forsterke eksisterende konfliktlinjer i befolkningen, var i følge forskeren blitt et russisk, maktpolitisk vare­merke.

Eskil Grendahl Sivertsen hos Forsvarets forskningsinstitutt kjenner svært godt til hvordan påvirkningsoperasjoner utføres. Han har lang erfaring fra Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvaret, og operativ bakgrunn som offiser i psykologiske operasjoner.

– Hvorfor skriver du at Facebook-grupper kan være en sårbarhet?

– Statlige påvirkningsoperasjoner, spesielt russiske, forsøker å undergrave befolkningens tillit til myndighetene og skape splid gjennom å forsterke eksisterende konflikter i samfunnet, sier han.

Ble våpendragere uten å ane det

Russlands påvirkning av det amerikanske valget i 2016 illustrerer dette godt, mener han.

– Ved hjelp av falske profiler utga de seg for å være vanlige amerikanere, og forsøkte å fyre opp befolkningen på begge sider av kontroversielle tema som rase, abort og våpenlovgivning. De opprettet også egne grupper for å tiltrekke og samle mennesker med like holdninger til saker som gjorde dem egnet til påvirkning. Ett av 470 kjente eksempler er gruppa «Army of Jesus», som tiltrakk seg konservative kristne om verdispørsmål, forteller han.

I disse gruppene kunne russiske bakmenn gradvis radikalisere og politisere diskusjonene – til å handle om at Hillary Clinton var ond, og at Trump var den som kunne redde USA fra moralsk forfall, forteller Sivertsen.

– På denne måten kan man rekruttere folk til å bli verbale våpendragere for en fremmed makt, uten at de er klar over det selv. Det vil være naivt å tro at slike virkemidler ikke kan brukes også mot den norske befolkningen, mener han.

Jaktet på ukjente i norsk valg

Bortsett fra i USA finnes det få klare bevis på åpenbare utenlandske framstøt for å manipulere et valg. Før lokalvalget her hjemme i 2019 ga Kommunal- og moderniseringsdepartementet SINTEF oppdraget: Let etter utenlandsk digital påvirkning av valget.

En forskergruppe sjekket aktivitet rundt konflikttema som bompenger, innvandring, vindkraft og sentrum/periferi. Det ble blant annet sjekket for automatiserte «trollangrep». Åpne Facebook-grupper, Twitter-meldinger og artikler i både etablerte og alternative medier ble gjennomgått fra august til november. Forskningen omhandlet altså ikke halvåret før valget.

I rapporten «På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning» fant forskerne ingen automatiserte angrep fra utlandet. Hovedkonklusjon: Ingen klare tegn på utenlandsk påvirkning. Men det ble lagt til: «Vi kan heller ikke utelukke det».

Mistenkelige funn overrasket

Forskerne gjorde imidlertid mistenkelige funn: De fant tilsynelatende norske aktører som deltok i mer skjulte og ytterliggående fora, der enkelte «systematisk overfører innhold fra ytterliggående nettsteder».

Aktørene modererer og kamuflerer språkbruken sin. Dette illustrerer ifølge forskerne at det «kan være særs vanskelig å skille utenlandsk påvirkning fra annen mistenkelig virksomhet på nettet».

Det skal bli gjennomført en lignende undersøkelse av Stortingsvalget i år. Oppdraget vil bli lyst ut i løpet av mai, opplyser Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Vårt Land.

Solberg: – Vi er kjempeinteressante

Tilbake til Presselosjens jubileumsfest i oktober i fjor. Statsministeren på scenen er blant dem som sitter på mest gradert informasjon i Norge.

– Erna, sier du nå at det ikke er usannsynlig at det inn mot valget dukker opp en drittpakke, basert på en hacket Stortings-konto, for å påvirke vårt valg? spør NRKs Ingunn Solheim.

Statsministeren kan ikke svare på om det er sannsynlig eller ikke.

– Men du kan ikke utelukke det, sier hun.

– Vi er kjempeinteressante. For noen.

Russland: – Vi driver ikke innblanding

PÅVIRKNING: Russlands ambassade i Norge benekter at de forsøker å påvirke valg i Norge.

Vårt Land har bedt om å få intervjue ambassadør Tejmuraz Ramisjivili om hackerangrepet mot Stortinget i fjor høst og regjeringens konklusjon om at Russland stod bak.

Intervjuet har blitt avslått av 3. ambassadesekretær Timur Chekanov i en e-post:

«Vi ser intet tema for intervju. Ambassaden har avkreftet innblanding flere ganger. Etter siste valget bekreftet norske myndigheter at det var ingen innblanding. Ingenting har forandret seg. Russland gjør ingenting for å skade Norge».