Flere av våre folkevalgtes private e-postkontoer ble brutt inn i og informasjon ble lastet ned fra disse. Det er svært alvorlig og forteller en dyster historie om vår tid.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etterforsker nå saken. Og selv om man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner, føyer angrepet seg inn i et mønster der fremmede makter søker å påvirke utviklingen i demokratier som Norge.
PST tror det er mulig at angrepet som ble kjent tirsdag, er del av en etterretningsoperasjon.
Denne trusselen kan og skal vi ikke være naive i møte med.
Målene kan være mange. Og i det såkalte cyberdomenet, det digitale rommet eller det som folkelig omtales som nettet, kjempes det i dag en heftig strid.
Les også: «Glemmer vi å heve blikket mot den digitale framtiden?»
Verdens makter kappes om å få overtaket der slik de før målte militære krefter på land eller til havs. Demokratiske institusjoner som Stortinget er absolutt utsatt for angrep, det samme er strøm- og vannforsyning og kommunikasjonen i samfunnet.
Det er lite som skal til for å påføre et åpent samfunn stor skade.
Vestlige liberale demokratier er akkurat nå skjøre og derfor mål for destabilisering.
Dataangrepet på Stortinget har vært en vekker. Stortinget tar sikkerhet på alvor, men at ytre krefter likevel kan ta seg inn bak sperrene, understreker at sikkerhet ikke kan tas alvorlig nok.
I et moderne, digitalt samfunn er man svært eksponert. Potensialet for angrep mot samfunnskritisk infrastruktur må minimeres.
Les også: «Samfunnet vårt fortjener ikke en myndighetstyrt masseovervåkning»
Innbruddet understreker viktigheten av den nye loven for etterretningstjenesten som Stortinget fikk på plass før sommeren. Den forrige loven var fra 1998, og var åpenbart utdatert.
De nye rammene for denne tjenesten vil gi bedre vilkår for et effektivt, digitalt grenseforsvar.
Loven er en anerkjennelse av de høyst reelle utfordringene vi står overfor.