Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
SV-lederen om AAP-innstrammingene: – Dette er en skandale
Endringene i AAP-regelverket har ført til flere på uføretygd og sosialhjelp, men ikke flere i arbeid. – En målrettet politikk for økt ulikhet og fattigdom og ingenting annet, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Dette er en dypt usosial skandale som regjeringen har det fulle og hele ansvaret for. Akkurat det som vi og mange andre har advart mot hele veien har skjedd: regjeringen har gjennomført kutt som har hatt et eneste resultat – å støte flere mennesker ut i fattigdom og håpløshet, slår Audun Lysbakken fast.
SV-lederen snakker om funnene i en ny Nav-rapport som ble publisert torsdag. Det er den første, større evalueringen av innstrammingene i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP), som ble innført 1. januar 2018.
Rapporten viste at de omfattende innstrammingene har ført til at flere har gått over til uføretrygd eller sosialhjelp. Nav fant ingenting som tydet på at flere har kommet i jobb etter at innstrammingene ble innført. Selv om dette var et tydelig mål fra regjeringens side.
Det er grunn til å tro at flere har fått det vanskeligere økonomisk, bekreftet rapportforfatter Ivar Lima i Nav til Dagsavisen torsdag.
Les mer: Flere går på sosialhjelp etter AAP-innstramminger
Krever snuoperasjon
Lysbakken mener resultatene av endringene må bety at regjeringen snur og gjeninnfører ordningen slik den var.
– For mange av de menneskene som er kastet ut av AAP-ordningen har dette vært en katastrofe. Er det noe vi vet om fattigdom så er det at det bryter folk ned og ikke bygger dem opp. Jeg er helt overbevist om at denne ordningen heller ikke på sikt vil bidra til at flere jobber, sier Lysbakken.
SV er ikke alene om å ha advart regjeringa mot at endringene i AAP-regelverket ville føre til flere på uføretrygd og sosialhjelp. Også LO advarte i flere høringsrunder før endringene ble innført.
– Vi kan ikke si at regjeringa ikke ble advart. Innstrammingene ble innført av ideologiske grunner og nå ser vi resultatet - enda flere skyves lenger unna arbeidsmarkedet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Dagsavisen.
Les mer: Nav-ansatte«nesten sjokkert» over regjeringas nye AAP-kutt
Får ikke god nok oppfølging
LO anerkjenner at mange er blitt gående lenge på arbeidsavklaringspenger. Regjeringas mål med innstrammingene var å få til en raskere avklaring av arbeidsevne. Det at flere raskere får innvilget uføretrygd er derfor en delvis innfrielse av målene, skriver Nav i rapporten som kom torsdag. Samtidig er det et like klart mål at flere skal komme i jobb og der har regelendringene ikke innfridd.
LO mener hovedproblemet med AAP-ordningen er mangelen på tett oppfølging av brukerne.
– Vi mener fortsatt at det er helt feil å stramme inn uten at dette er på plass. Innstrammingene betyr at mange fortvila mennesker er henvist til sosialkontorene fordi livsoppholdet blir stoppa. Mange av disse er fortsatt syke, sier Tinnlund.
Arbeidsavklaringspenger er en ordning for personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, mange har allerede mottatt sykepenger i ett år uten å bli arbeidsføre.
Formålet er å sikre folks inntekt mens de er i medisinsk behandling eller utredning. Før regelendringene kunne AAP mottas i opptil fire år med mulighet for forlengelse, og det var ingen tidsbegrensing på hvor lenge man kunne få forlengelse. Det er i denne ordinære perioden på fire år at LO mener oppfølgingen fra Navs side er for dårlig.
Fra 1. januar 2018 ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet. Den ordinære perioden for AAP er kuttet fra fire til tre år og man kan nå maksimalt få forlengelse i to år.
– Jeg har alltid forundra meg over den borgerlige politikken at de som har mest skal bli motivert av å få enda mer, mens de med minst skal bli motivert av kutt. Det er ingen som blir friske av å få dårlig råd, sier Tinnlund.
LO-sekretær Trine Tinnlund. Foto: Trond Isaksen
Les mer: LO om AAP-kutt: - Viser hvor travelt regjeringa har det med å kutte hos de aller svakeste
Sikkerhetsnettet rakner
Nav har ikke sett på kostnadene ved regelendringene, men bekrefter at det er et komplisert regnestykke.
Det er vanskelig å finne en samfunnsøkonomisk gevinst i å stramme inn på AAP, mener Tinnlund i LO.
– Det disse endringene gjør er å sette folk ute av stand til å kunne bidra. Sikkerhetsnettet er i ferd med å rakne når man kan behandle folk på den måten, sier hun.
Også LO mener erfaringene så langt med AAP-innstrammingene er så klare at de må bety at endringene reverseres.
Les mer: Ap-Raymond vil gjøre det lettere å kombinere uføretrygd og jobb
Uaktuelt å snu
Det vil være forhasta å endre AAP-ordningen basert på denne ene Nav-rapporten, svarer arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
– Det Nav nå har undersøkt er en begrenset del av endringene i AAP-ordningen. Det er ikke uventet at flere vil bli avklart til uføretrygd og også søker sosialhjelp. Om du likevel skal på uføretrygd er det bra at flere blir tidlig avklart, sier Isaksen.
– Men det var også et mål med endringene å få flere i jobb, det har ikke skjedd?
– De som er undersøkt nå er en spesiell gruppe som har vært i AAP-ordningen i fire år, og man kan ikke forvente at mange av dem skulle komme i arbeid, sier Isaksen.
Regjeringa er mest opptatt av å se på hvordan det går med dem som har vært utelukkende i det nye AAP-løpet etter at regelendringene trådte i kraft 1. januar 2018, ifølge Isaksen.
– Det som var klart var at systemet ikke fungerte sånn som det var. Folk gikk på ordningen uten å bli avklart i år etter år. Det kan hende det blir aktuelt med justeringer i AAP etterhvert, men gitt det vi har sett til nå til nå er det ikke noe som tilsier det.
Dette er AAP
* AAP er en ytelse man kan få etter ett år på sykepenger hvis man fremdeles har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.
* I løpet av AAP-tiden skal man bli avklart til enten å komme ut i arbeidslivet igjen eller komme over på uføretrygd.
* Tidligere kunne man få AAP i fire år og deretter søke om forlengelse til man var ferdig avklart.
* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.
* Det ble samtidig innført en såkalt karenstid på 52 uker før man igjen kunne søke AAP. I den perioden har man ikke rett til andre ytelser enn eventuelt sosialhjelp.
* Sosialhjelp får man som regel bare hvis man ikke har en formue, eier ting av stor verdi eller kan forsørges av en ektefelle.
Kilder: Nav, NTB
