Nyheter

Dr. Galtung; mann for framtida

På 1950-tallet var kirkegården i Moss en yndet, men litt skummel, lekeplass for barn som vokste opp i området rundt Skarmyra, Malakoff, Fjordveien og Værlegata.

Dr. Galtungs vei: Det er fin utsikt over havna og over til Jeløy fra veien som er oppkalt etter ordfører og bylege Jens Fredrik Undall Galtung. FOTO: PAUL NORBERG
Dr. Galtungs vei: Det er fin utsikt over havna og over til Jeløy fra veien som er oppkalt etter ordfører og bylege Jens Fredrik Undall Galtung. FOTO: PAUL NORBERG

Av Paul Norberg

Det var fint å leke der fordi det var mange gjemmesteder bak både gravstøtter, busker og trær og ved krematoriet. Samtidig hadde vi fått streng beskjed om at dette ikke var noen lekeplass, og dersom vi ikke holdt oss unna kunne «Den sorte dame» komme å ta oss. Ingen visste helt hvem Den sorte dame var, men ifølge beskrivelsen var hun alltid kledd i svarte klær, ansiktet var blekt og hun bodde visstnok inne i Bytårnet.

Byens gamle kirkegård lå i Kirkeparken, der vi i dag finner Musikkpaviljongen og skulpturen Elgen. Men dagens Moss kirkegård har adresse Høienhaldgata 11. Den ble først etablert i 1833, og innviet av prost Frederik Rynning den 5. november det samme året, etter en nasjonal koleraepidemi. Fraktemann Nils Tangen fra Eidanger, som var den første av de 46 personer som døde av kolera i Moss den høsten, ble tildelt den første gravplassen. Året etter kom koleraen tilbake til byen. Da døde 50 personer. Det eldste nåværende gravmonument på kirkegården er over Momme Peterson, som døde i 1835.

I 1881 ble det oppført et gravkapell, skjenket av Moss Sparebank. Den eldste delen av kirkegården ligger rundt det nåværende krematoriet fra 1937, på nordsiden av nåværende Kirkegårdsgaten. Kirkegården er blitt utvidet flere ganger, sist gang mot Malakofftoppen.

Høienhald gård, som lå på hjørnet av Høienhaldgata Kirkegårdsveien, ble da demontert. Hovedbygningen ble flyttet østover og satt opp i Markveien 1, nær Klostergata. Moss har mange fine bygninger – både av lokale arkitekter og importerte «storheter» fra hovedstaden. En viktig hendelse i Moss før byggingen av krematoriet var Mosseutstillingen i 1937. Utstillingsplakaten var tegnet av teatermaler Alexey. Utstillingen var et viktig bidrag til utviklingen av funksjonalismen i Moss og dermed også byggingen av krematoriet.

Krematoriet er kanskje det nærmeste vi kommer den hvite kuben, et kunstnerisk uttrykk som handler om et fullstendig nøytralt rom, som både er usynlig og har en uendelig romlig ramme som stenger ute all distraherende informasjon for å skape en uforstyrret møteplass. Lys-gluggene er plassert helt bevisst for å slippe inn lyset. Arkitektene hadde ansvaret for både møbler og bygningsdetaljer.

I mai 1938 sto bygget ferdig til innvielse. Det ble omfattet med stor interesse, ikke bare i Norge, men også i våre naboland. Det var nemlig det første elektriske krematorium i Nord-Europa. Bygget ble innviet og vigslet av biskop Eivind Berggrav, samt av byens tre prester: Einar Solby, Valentin Hanssen-Bauer og Gerald Solbu. I 1948–50 ble fondveggen utsmykket med et stort freskomaleri av Herman Willoch. Freskomaleriet ble innviet ved en enkel høytidelighet den 10. mai 1950.

Men dette skulle egentlig være en artikkel om opprinnelsen til gatenavn i Moss, og kirkegården er omkranset av Høienhaldgata, Kirkegårdsveien, Nyquistgata (Korkebakken) og Dr. Galtungs vei. Og opphavet til den sistnevnte veien har en ganske interessant historie. Dr. Galtungs vei strekker seg fra Fjordveien, forbi Bjørn Kristensens vei, og ender som en blindvei ved enden av Moss kirkegård. Mellom Dr. Galtungs vei og Høienhaldgata finner vi en kort veistrekning som i 2007 ble døpt til Kirkegårdsgata. Ifølge Helge Sjøvik i Moss kommune var denne gata navnløs fram til dette året.

Det lyder ganske formelt å bruke yrkestittelen Dr. i stedet for fornavnet på vedkommende som blir hedret. I dette tilfellet ville det blitt Jens Fredrik Undall Galtung, eller J.F.U. Galtung. For det var navnet til doktoren, som ble bylege i 1876. Fra 1. januar 1917 fikk han tittelen stadslege. Galtung var svært aktiv i det kommunale livet. I perioden 1889 til 1916 var han medlem av Moss skolestyre, og fra 1907 til 1910 var han også ordfører. Dr. Galtung tok initiativ til opprettelse av både Moss Folkebibliotek og Moss Folkebad, og var også en viktig brikke i etableringen av Moss sykehus, som ble bygd i Vogts gate, der vi dag har Statens Hus.

Samfunnsengasjement preger også deler av etterkommerne til Dr. Galtung. Den internasjonalt kjente fredsforskeren Johan Galtung er doktorens barnebarn. Fred og fredsarbeid har vært den røde tråd i fredsforskerens engasjement. Johan Galtungs kritikk av verneplikt, fengselsstraff, atomopprustning, USAs krigføring i Vietnam og norsk EF-medlemskap har øvet en stor tiltrekning på yngre tilhørere. Samtidig er hans teorier om samfunnsutviklingen svært omstridt. Johan Galtung er æresdoktor ved flere utenlandske universiteter.

Lokalt er kanskje Marie «Tupsi» Galtung (1910–2006) den som har gjort at Galtung-navnet fortsatt er godt kjent. Hun var riktignok inngiftet i familien. Hun giftet seg med en av Dr. Galtungs sønner, som for øvrig også het Jens Fredrik til fornavn. Tupsi Galtung var opprinnelig fra Steinkjer, og pikenavnet var Kleven. Hun ble lokalpolitiker for Moss Høyre og satt i både bystyret og formannskapet i en årrekke. Noen av hennes viktigste oppgaver for byen var innsatsen for å få bygd «Solitun – Hjem for eldre», som sto ferdig i 1958. Hun var også sentral i arbeidet med å få bygd nytt sykehus i Moss. Etter henne og mannen består stiftelsen «Tupsi og Jens Fr. Galtungs Fond til Beste for Hjem for Eldre.»

Kilder:

Alf Herland: «Gatenavnene i Moss»

Fra Moss Historielags blad Strandsitteren: Artikkelen «Krematoriet i Moss» av Ole Peder Kjeldstadli Moss byleksikon

Norsk biografisk leksikon

Powered by Labrador CMS