Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
Dr. Galtung; mann for framtida
På 1950-tallet var kirkegården i Moss en yndet, men litt skummel, lekeplass for barn som vokste opp i området rundt Skarmyra, Malakoff, Fjordveien og Værlegata.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Av Paul Norberg
Det var fint å leke der fordi det var mange gjemmesteder bak både gravstøtter, busker og trær og ved krematoriet. Samtidig hadde vi fått streng beskjed om at dette ikke var noen lekeplass, og dersom vi ikke holdt oss unna kunne «Den sorte dame» komme å ta oss. Ingen visste helt hvem Den sorte dame var, men ifølge beskrivelsen var hun alltid kledd i svarte klær, ansiktet var blekt og hun bodde visstnok inne i Bytårnet.
Byens gamle kirkegård lå i Kirkeparken, der vi i dag finner Musikkpaviljongen og skulpturen Elgen. Men dagens Moss kirkegård har adresse Høienhaldgata 11. Den ble først etablert i 1833, og innviet av prost Frederik Rynning den 5. november det samme året, etter en nasjonal koleraepidemi. Fraktemann Nils Tangen fra Eidanger, som var den første av de 46 personer som døde av kolera i Moss den høsten, ble tildelt den første gravplassen. Året etter kom koleraen tilbake til byen. Da døde 50 personer. Det eldste nåværende gravmonument på kirkegården er over Momme Peterson, som døde i 1835.
I 1881 ble det oppført et gravkapell, skjenket av Moss Sparebank. Den eldste delen av kirkegården ligger rundt det nåværende krematoriet fra 1937, på nordsiden av nåværende Kirkegårdsgaten. Kirkegården er blitt utvidet flere ganger, sist gang mot Malakofftoppen.
Høienhald gård, som lå på hjørnet av Høienhaldgata Kirkegårdsveien, ble da demontert. Hovedbygningen ble flyttet østover og satt opp i Markveien 1, nær Klostergata. Moss har mange fine bygninger – både av lokale arkitekter og importerte «storheter» fra hovedstaden. En viktig hendelse i Moss før byggingen av krematoriet var Mosseutstillingen i 1937. Utstillingsplakaten var tegnet av teatermaler Alexey. Utstillingen var et viktig bidrag til utviklingen av funksjonalismen i Moss og dermed også byggingen av krematoriet.
Krematoriet er kanskje det nærmeste vi kommer den hvite kuben, et kunstnerisk uttrykk som handler om et fullstendig nøytralt rom, som både er usynlig og har en uendelig romlig ramme som stenger ute all distraherende informasjon for å skape en uforstyrret møteplass. Lys-gluggene er plassert helt bevisst for å slippe inn lyset. Arkitektene hadde ansvaret for både møbler og bygningsdetaljer.
I mai 1938 sto bygget ferdig til innvielse. Det ble omfattet med stor interesse, ikke bare i Norge, men også i våre naboland. Det var nemlig det første elektriske krematorium i Nord-Europa. Bygget ble innviet og vigslet av biskop Eivind Berggrav, samt av byens tre prester: Einar Solby, Valentin Hanssen-Bauer og Gerald Solbu. I 1948–50 ble fondveggen utsmykket med et stort freskomaleri av Herman Willoch. Freskomaleriet ble innviet ved en enkel høytidelighet den 10. mai 1950.
Men dette skulle egentlig være en artikkel om opprinnelsen til gatenavn i Moss, og kirkegården er omkranset av Høienhaldgata, Kirkegårdsveien, Nyquistgata (Korkebakken) og Dr. Galtungs vei. Og opphavet til den sistnevnte veien har en ganske interessant historie. Dr. Galtungs vei strekker seg fra Fjordveien, forbi Bjørn Kristensens vei, og ender som en blindvei ved enden av Moss kirkegård. Mellom Dr. Galtungs vei og Høienhaldgata finner vi en kort veistrekning som i 2007 ble døpt til Kirkegårdsgata. Ifølge Helge Sjøvik i Moss kommune var denne gata navnløs fram til dette året.
Det lyder ganske formelt å bruke yrkestittelen Dr. i stedet for fornavnet på vedkommende som blir hedret. I dette tilfellet ville det blitt Jens Fredrik Undall Galtung, eller J.F.U. Galtung. For det var navnet til doktoren, som ble bylege i 1876. Fra 1. januar 1917 fikk han tittelen stadslege. Galtung var svært aktiv i det kommunale livet. I perioden 1889 til 1916 var han medlem av Moss skolestyre, og fra 1907 til 1910 var han også ordfører. Dr. Galtung tok initiativ til opprettelse av både Moss Folkebibliotek og Moss Folkebad, og var også en viktig brikke i etableringen av Moss sykehus, som ble bygd i Vogts gate, der vi dag har Statens Hus.
Samfunnsengasjement preger også deler av etterkommerne til Dr. Galtung. Den internasjonalt kjente fredsforskeren Johan Galtung er doktorens barnebarn. Fred og fredsarbeid har vært den røde tråd i fredsforskerens engasjement. Johan Galtungs kritikk av verneplikt, fengselsstraff, atomopprustning, USAs krigføring i Vietnam og norsk EF-medlemskap har øvet en stor tiltrekning på yngre tilhørere. Samtidig er hans teorier om samfunnsutviklingen svært omstridt. Johan Galtung er æresdoktor ved flere utenlandske universiteter.
Lokalt er kanskje Marie «Tupsi» Galtung (1910–2006) den som har gjort at Galtung-navnet fortsatt er godt kjent. Hun var riktignok inngiftet i familien. Hun giftet seg med en av Dr. Galtungs sønner, som for øvrig også het Jens Fredrik til fornavn. Tupsi Galtung var opprinnelig fra Steinkjer, og pikenavnet var Kleven. Hun ble lokalpolitiker for Moss Høyre og satt i både bystyret og formannskapet i en årrekke. Noen av hennes viktigste oppgaver for byen var innsatsen for å få bygd «Solitun – Hjem for eldre», som sto ferdig i 1958. Hun var også sentral i arbeidet med å få bygd nytt sykehus i Moss. Etter henne og mannen består stiftelsen «Tupsi og Jens Fr. Galtungs Fond til Beste for Hjem for Eldre.»
Kilder:
Alf Herland: «Gatenavnene i Moss»
Fra Moss Historielags blad Strandsitteren: Artikkelen «Krematoriet i Moss» av Ole Peder Kjeldstadli Moss byleksikon
Norsk biografisk leksikon
