Moria-barna: Hvem er de og hva handler striden om?

Flere EU-land har allerede sagt ja til å ta imot enslige barn og unge som har sittet i overfylte flyktningleirer i Hellas. Tirsdag stemmer Stortinget over hva Norge skal gjøre.

Tirsdag skal Stortinget behandle et forslag om å hente enslige mindreårige fra Moria-leiren på den greske øya Lesvos. 

I september i fjor ba greske myndigheter Norge bidra til såkalt relokalisering av enslige mindreårige, og debatten om hva Norge skal gjøre har pågått i flere måneder. 105 kommuner og en lang rekke organisasjoner har stilt seg bak kravet om å hente barn fra Moria. Men Ove Trellevik, Høyres innvandringspolitiske talsperson, sier fredag til NTB at han mener det er lite sannsynlig at det blir flertall for forslaget. 

Her får du svar på det du lurer på om hvem barna er, hvordan de lever i flyktningleirene og hvorfor det nå er en debatt om de skal hentes til andre EU-land. 

Hva handler det om?

I dag bor det rundt 38.000 mennesker i overfylte ankomstsentre og flyktningleirer på fem greske øyer. Om lag 36 prosent av dem er barn, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). 

Tidligere i år ble ble det klart at flere EU-land gikk sammen om et initiativ for å relokalisere 1.600 av de mest sårbare barna fra øyene. EUs migrasjonskommissær Ylva Johansson oppfordret i mars alle EU-land om å bidra til å sikre beskyttelse for de enslige mindreårige og familier. 

– Hellas alene er rett og slett ikke i en posisjon til å kunne tilby beskyttelse og utdanning til alle disse barna. Vi vil derfor jobbe med greske myndigheter for å flytte så mange som mulig ut av de overfylte sentrene på øyene, sa Johansson.

Les også: Tusenvis av migranter på vei mot den greske grensa

Hva er Moria-leiren?

Selv om enslige barn og unge skal hentes ut fra flere leirer, har Moria-leiren fått mye av oppmerksomheten. Leiren ligger på øya Lesvos og er egentlig beregnet for maks 3.000 mennesker, men huser nå nesten 20.000. Ikke alle får plass inne i den overfylte leiren, og flere har satt opp telt i olivenlunder ved siden av.

Overbefolkning, dårlige sanitære forhold, utilstrekkelig vannforsyning og et mangelfullt helsetilbud preger leiren. FN har flere ganger advart mot de uakseptable forholdene i Moria, og UNCHR har krevd at greske myndigheter iverksetter krisetiltak for å hente flere asylsøkere til fastlandet. 

Migranter i midlertidig leir ved siden av Moria-leiren på Lesvos i april i år. Foto: Elias Marcou/NTB scanpix

Leiren ble opprettet i 2015, året da over en million flyktninger og migranter kom til Europa. De siste åra har antall ankomster gått kraftig ned, men Moria er ikke den eneste av flyktningleirene som er overfylt. På øya Samos bor det rundt 8.000 mennesker i en leir beregnet for rundt 650. 

Les også: Oslo stiller seg bak asylopprop – vil presse regjeringen til å evakuere barn fra skrekkleir

Hvordan er forholdene for barn i Moria?

Hjelpearbeidere har beskrevet forholdene i Moria som forferdelige, spesielt for barna. Barnepsykolog Katrin G. Brubakk har sagt til Dagsavisen at hun frykter flyktningleiren vil skade barna som bor der for alltid. Da Brobakk tidligere i år dro ned til leiren for åttende gang siden den ble opprettet, sa hun at hun ble slått i bakken av hvor ille betingelsene var for enslige mindreårige. 

– Vi vet at barna som bor her er traumatiserte i utgangspunktet. De hadde trengt trygghet, stabilitet og varme voksne. Istedet får de det motsatte. De får konflikt, uro, de har piggtrådgjerder over hodet og det er søppel overalt. Det finnes ikke en eneste trygg krok der de kan slappe av. Hele miljøet er ekstremt fiendtlig, sa Brubakk. 

I mars ba Leger Uten Grenser regjeringen evakuere alvorlig syke barn fra leiren. Organisasjonen advarte da om at flere av barna trengte tilgang på tilstrekkelig helsehjelp for å unngå at tilstanden deres ble ytterligere forverret. De understreket samtidig at det må jobbes for å unngå koronautbrudd på de greske øyene. 

– Det vil kunne få katastrofale konsekvenser. Menneskene er sårbare og lever tett i uhygieniske forhold med liten mulighet til å beskytte seg mot viruset, og tilgangen på helsehjelp er svært begrenset, sa Karine Nordstrand, president i Leger Uten Grenser Norge.

Enn så lenge er det ikke påvist koronasmitte i selve Moria-leiren. Tidligere i mai ble nesten 400 sårbare personer evakuert til leirer på fastlandet. 

Migranter venter i starten av mai ved en havn i Lesvos, der de skal tas med over til fastlandet. Foto: Manolis Lagoutaris/NTB scanpix

Les også: Ber om akutt evakuering av flyktninger: – Et korona-utbrudd her vil få katastrofale følger

Hvem er barna?

Ifølge FNs barnefond Unicef er det nå rundt 5.500 enslige mindreårige migrantbarn i Hellas, og ifølge UNHCR er 92,5 prosent av dem gutter. Rundt 44 prosent av de enslige migrantbarna er fra Afghanistan og rundt 21 prosent er fra Pakistan, skriver nettsida InfoMigrants. 11 prosent er fra Syria, mens 24 prosent er fra andre land. 

Opp mot 15 EU-land har så langt sagt ja til ta imot barn og andre sårbare asylsøkere fra Hellas. Spørsmålet nå er hvem som skal hentes ut. EU-kommisjonen har tidligere bekreftet at medlemsland selv har ansvar for å komme fram til hvem de vil ta imot, ifølge InfoMigrants. Rundt 700 av de 1.600 ventes å fordeles mellom Frankrike og Tyskland, skrev tyske Der Spiegel i mars. 

Har noen land allerede hentet barn fra leirer?

Ja, det har de. Først var Luxembourg, som i april tok imot tolv. Barna hadde da bodd på overfylte ankomst- og identifiseringssentre i flere måneder på øyene Lesvos, Samos og Chios, opplyser UNHCR. Av dem var det elleve gutter og ei jente. To av barna var fra Syria og resten fra Afghanistan, og de var i alderen 11-15 år. 

Tyskland tok samme måned imot 47 barn, og både Storbritannia og Sveits, som ikke er EU-medlem, har i mai tatt imot enslige. Andre land som så langt har gått sammen om initativet, er Finland, Belgia, Bulgaria, Frankrike, Irland, Kroatia, Litauen og Portugal.

Les også: Koronasmitte oppdaget i flere flyktningleirer

Hva er forskjellen på disse barna og kvoteflyktninger? 

Kvoteflyktninger, også kalt overføringsflyktning, er en person som kommer til Norge etter avtale med UNHCR. Stortinget fastsetter kvoten for hvor mange Norge skal ta imot, og den er nå satt til 3.000 mennesker. 

– Kvoteflyktninger er flyktninger som allerede er sjekket i FN-systemet og som har fått status som flyktning. De er ikke asylsøkere, så hvis det hentes ut mennesker som kvoteflyktninger skal de rett inn i integrasjonssystemet i Norge. De kommer ofte som familier, sier Grete Brochmann ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Hun er sosiolog med blant annet internasjonal migrasjon som et av sine fagområder.

 

Barn venter utenfor et telt i byen Petra på øya Lesvos, etter å ha krysset over fra Tyrkia. Migranter ble i mars satt i koronakarantene i telt ved Petra. Foto: Panagiotis Balaskas/NTB scanpix

Barna fra de greske leirene skal relokaliseres. Det betyr å hente ut barn før de har fått behandlet sin status som asylsøker eller kvoteflyktning. De mest sårbare barna identifiseres og relokaliseres av greske myndigheter, som samarbeider med blant andre EU og Unicef, skriver Aftenposten.  

– De flyktningene vi snakker om i leirene i Hellas er ikke sjekket av FN. Da vil asylsøknaden deres måtte behandles i Norge hvis de hentes hit. Det er en risiko for at de ikke blir tilkjent beskyttelsesbehov etter at de har blitt hentet ut av leirene, sier Brochmann. 

Da skal de i prinsippet sendes tilbake til hjemlandet, i likhet med alle andre som får avslag, med mindre de får opphold på humanitært grunnlag. 

Hva driver EU med?

Høyre har så langt stått på at situasjonen for Moria-barna må løses gjennom en felles europeisk ordning. Migrasjonsforsker Brochmann sier EU nå er tilbake i den situasjonen de var i under flyktningkrisa i 2015, der det har vært umulig å få på plass en avtale som kan sørge for en bedre byrdefordeling mellom EU-landene.

Slik det er nå belastes landene i Sør-Europa som er første ankomstland for migrantene, uforholdsmessig mye.

– Det man nå prøver er å ikke vente på å få alle landene med på en slik byrdefordelingspolitikk, men at en del av landene kan bli enige seg imellom om en avtale, sier Brochmann. 

EU har i flere år forsøkt å finne fram til en felles ordning for flyktninger og migranter. Flere land i Øst-Europa har nektet å være med på fordelingsordninger. 

– Det er en av grunnene til mye stillstand i migrasjonspolitikken på EU-nivå etter den uholdbare håndteringen av flyktningkrisa. Koronakrisa har i sterk grad bidratt til en ekstremt restriktiv holdning nå, sier Brochmann.

Les også: Tyrkia åpner grensene for migranter