– Dette kan påvirke hjerneutviklingen deres for resten av livet

Barnepsykolog Katrin G. Brubakk frykter flyktningleiren Moria vil skade barna som bor her for alltid.

Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk har vært åtte ganger i flyktningleiren Moria i Hellas siden den ble opprettet i 2015. Det har aldri vært så ille som nå. 

– Jeg trodde jeg ville være godt forberedt denne gangen, det er min åttende tur, men jeg blir slått i bakken av hvor ille betingelsene er for enslige mindreårige, sier Brubakk på telefon fra Hellas. 

Barn helt ned i 3 årsalderen bor alene i Moria-leiren under grusomme forhold. De mangler alt: vann, strøm, toaletter,  skikkelig tak over hodet og helsehjelp, men viktigst av alt, trygghet og omsorg. 

– Vi vet at barna som bor her er traumatiserte i utgangspunktet. De hadde trengt trygghet, stabilitet og varme voksne. Istedet får de det motsatte. De får konflikt, uro, de har piggtrådgjerder over hodet og det er søppel overalt. Det finnes ikke en eneste trygg krok der de kan slappe av. Hele miljøet er ekstremt fiendtlig, sier Brubakk. 

Hun jobber som feltarbeider for Leger uten grenser, men er nå i Hellas som frivillig på eget initiativ. 

Psykolog Katrin Brubakk har vært flere ganger i Moria for Leger uten grenser. – At dette er Europa er vanskelig å fatte. Dette minner meg om slumområder i Kongo, sier hun. Foto: Ann Fredriksen/Ntb Scanpix

Les mer: Norskeid skip er blant de få som redder migranter i Middelhavet

Kan skade hjernens utvikling

Hun frykter at barna som nå tilbringer måneder av barndommen sin i leiren vil måtte leve med følgene resten av livet. Å leve under traumatiske og utrygge forhold kan gjøre uopprettelig skade på hjerneutviklingen. 

– Traumer kan repareres, men hjernen er sårbar. Min store bekymring er hvordan dette kan påvirke barnas hjerneutvikling for resten av livet. Det vil gjøre noe med hvordan de lever livet den dagen de kommer ut herfra, med evnene deres til integrering, mulighetene til å lære og konsentrere seg, og med å knytte seg til andre mennesker, sier Brubakk. 

Årsaken er at når du er utrygg og redd så er den delen av hjernen som reagerer på sterke følelser konstant i bruk. Dermed kan den delen som opplever verden som farlig bli overutviklet, mens den rasjonelle delen som styrer planlegging, rasjonalitet og kontroll av følelser blir underutviklet. 

– Dette handler ikke om at barna er kalde på beina. Den behandlingen barn og unge i Moria får er oppskriften på å lage sinte, frustrerte, følelsesstyrte unge menn. Dette er kjent for alle, ingen politikere kan si at de ikke vet at dette kan få  langvarige konsekvenser, sier Brubakk. 

Les kommentator Bente Gravklev: «Jeg fatter ikke at dette er Norge»

– Minner om Kongo 

Moria-leiren på den greske øya Lesbos ble opprettet under de store migrantankomstene til Europa i 2015. Det året kom over en million mennesker til Europa som asylsøkere og migranter.

Siden har avtalene EU har inngått med Tyrkia og Libya sørget for at langt færre når fram til Europas grenser. Men migrantene har ikke forsvunnet.

I fjor kom det 123.920 migranter og asylsøkere til Europa, i følge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Halvparten av dem kom til Hellas i båt fra Tyrkia. 

Moria er lagd for å huse 3.000 mennesker. Da psykolog Katrin Brubakk besøkte leiren i juni i fjor var det dobbelt så mange der, nå er det 20.000. De fleste er afghanere. Mange er syrere. 40 prosent er barn. 

De siste månedene har det kommet flere mennesker enn før, i tillegg blir de som bor her værende lenger enn tidligere fordi Europa har stengt grensene. 

Mange får ikke plass inne i selve leiren, de har lagd nye midlertidige teltleire i områdene utenfor Moria. Det kalde februarregnet gjør bakken om til gjørme. De tynne teltdukene holder på ingen måte vinterkulda ute. 

– At dette er Europa er vanskelig å fatte. Jeg har vært i Kongo og jobbet. Dette minner meg om slumområder i Kongo, sier psykolog Brubakk. 

Migrants make their way during heavy rainfall at a temporary camp for refugees and migrants next to the Moria camp on the island of Lesbos, Greece, February 6, 2020. Foto: Elias Marcou/Ntb Scanpix

Søppelet flyter i den overbefolkede Moria-leiren der 20.000 migranter prøver å overleve. Foto: Elias Marcou/Ntb Scanpix

Farlig

Mange av dem som kommer til Moria er enslige barn og ungdom. De har egne områder i Moria, men også disse er fullstendig overfylte. 

– Avdelingen for de aller yngste enslige mindreårige, de som er under 10 år, er i helt ok fysisk stand, men to andre avdelinger minner mer om rumenske fengsler. Det er overfylte kontainere fulle med køyesenger og trippelsenger. Det er knivstikkinger og slåsskamper, sier psykolog Katrin Brubakk. 

Hun forteller om gutter på 18-19 år som burde være gamle nok til å ta vare på seg selv, men som ikke tør å gå på do om natta. Og frykten er reell. Det er farlig i Moria. De mange frivillige som jobber i Moria redder liv. 

De yngre barna har ulike måter å håndtere det de opplever på. Noen blir utagerende og voldsomme. Andre forsvinner inn i seg selv. Når Brubakk går inn på barneavdelingene kommer barna løpende mot henne, men ikke alle. En gutt som sier han er åtte år, sitter stille for seg selv i en krok. 

– Barn på den alderen skal være åpne og nysgjerrige, men denne gutten har allerede lært seg at han må ta ansvar for seg selv helt alene. Hans måte å takle det på er å bli usynlig, sier Brubakk. 

Les mer: – De sier de dør litt hver dag

Opprop

Sammen med sykepleier og artist Marthe Valle tok Brubakk i desember i fjor initiativ til oppropet «Evakuer barna fra Moria» som legger press på utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide om at Norge må ta initiativ til en felleseuropeisk løsning for at barna i Moria evakueres. Oppropet har fått med seg en rekke kjente personer, og også storbypolitikere i Trondheim og Stavanger støtter oppropet, skriver Vårt Land.  

– Når huset brenner må vi først evakuere, så diskutere brannforskriftene. Vi kan gjerne gjøre begge deler samtidig, men vi kan ikke se på at huset brenner ned mens vi diskuterer brannforskriftene, sier Brubakk. 

FN har gjentatte ganger advart mot de uakseptable forholdene i Moria. For to uker siden krevde FNs flyktningbyrå UNHCR at greske myndigheter må iverksette umiddelbare krisetiltak for å overføre flere asylsøkere til bedre boforhold på det greske fastlandet.

Totalt bor mer enn 36.000 asylsøkere i flyktningleire lagd for å huse 5.400 mennesker på fem greske øyer. FN oppfordrer også resten av Europa til å ta ansvar for de mest sårbare, spesielt enslige mindreårige, som bor i leirene.

Mer enn 5.300 enslige barn er nå i Hellas, mindre enn en fjerdedel av dem bor i forhold tilpasset alderen deres, i følge UNHCR. 

Justisminister Monica Mæland og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide svarte på oppropet tidligere i februar. De understreker at Norge bidrar både med penger og kompetanse for å bistå greske myndigheter med å håndtere migrasjonsutfordringene. Men sier også at det ikke er en løsning å overføre «et mindre antall barn til Norge».

Les mer: Politikerskapt humanitær krise i Hellas