Deler sine mørkeste minner for å hjelpe andre

I dag er Grouzdev i ferd med å fullføre en masteroppgave som ingeniør. Han trener regelmessig og er i god fysisk form. Livet smiler.

Det har det ikke alltid gjort. Dagens situasjon står i sterk kontrast med hvordan det var for bare et par år tilbake. Mesteparten av livet har 24-åringen slitt med sosial angst. Han var overvektig og hadde kroppsbildeforstyrrelser. Han følte seg ensom.

Han var én av stadig flere unge nordmenn som sliter med dårlig psykisk helse.

[ Krisepakke på 200 millioner til psykisk helse som følge av koronapandemien ]

Kom styrket ut av stormen

I januar 2019 nådde han bunnen. Derfra gikk det bare én vei: opp.

Vendepunktet kom da han søkte profesjonell hjelp. Han begynte med samtaleterapi og startet å trene.

– Det har bidratt til at jeg har blitt meg selv igjen. I dag føler jeg meg skikkelig bra. Det har vært utfordringer på veien, men jeg føler jeg har kommet meg sterkere ut på den andre siden, sier Grouzdev.

– Nå håper jeg delingen av mine erfaringer bidrar til at andre også kan gå fra sitt laveste til sitt høyeste punkt, legger han til.

Jeg vet selv hvor vanskelig det er å si: «Jeg har det ikke greit».

—  Mikhail Grouzdev, forfatter

Bokdebut

I desember 2020 begynte Grouzdev å skrive en bok. For å gi den ut, opprettet han et eget forlag. Det var en ny erfaring for den unge mannen.

– Jeg har alltid hatt lyst til å skrive en bok. Det er noe jeg har drømt om lenge. Særlig om dette temaet, som er noe jeg virkelig bryr meg om. Nå falt alt på plass, forteller han.

Saken fortsetter under videoen

13. april er lanseringsdato for 24-åringens bokdebut, men forhåndssalget har allerede startet. Boka heter «Du er ikke alene» og er en selvbiografisk beskrivelse av et liv preget av angst og kroppsbildeforstyrrelser hos en student.

– Det har vært spennende å jobbe med dette prosjektet. Det var vanskelig å åpne seg opp, men det har vært veldig lærerikt, sier den ferske forfatteren.

Vil få flere til å åpne opp

Mossingen har ingen faglig bakgrunn innenfor psykologi. I stedet er det hans egne erfaringer som preger innholdet i boka.

– Jeg vet selv hvor vanskelig det er å si: «Jeg har det ikke greit». For noen tar det mange år før de i det hele tatt oppdager det, sier han.

Grouzdev tror det er mange unge voksne, spesielt studenter, som har psykiske plager i dag, men som ikke snakker om det.

– Jeg ønsker å skape en endring i dagens samfunn. En endring der unge voksne tør å snakke om det som plager dem. Ikke bare fysiske, men også psykiske plager, sier han.

[ Måten barn blir smittet av covid-19 i Moss har endret seg (+) ]

Et økende problem i Norge

Ifølge Helsedirektoratet blir stadig flere unge henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). I tillegg øker antall psykisk helse-diagnoser hos fastlegen.

Siden Ungdata startet å kartlegge forekomsten av selvrapporterte psykiske plager blant norske tenåringer i 2010, har de registrert en økning i omfang hvert eneste år.

– Omtrent alle slike selvrapporteringsstudier viser at det er en generell økning i hvor mange som rapporterer om psykiske plager, forteller forsker Anders Bakken ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Han er leder for Ungdatasenteret og anses som en av de fremste norske forskerne på unges oppvekstbetingelser. Likevel kan han ikke gi noe klart svar på hvorfor stadig flere norske barn sier de sliter psykisk.

– Det er to hovedtolkninger av en slik utvikling. Den ene er at de faktiske problemene øker. Den andre er at det skyldes en endring i hvordan folk svarer; At det har blitt mer åpenhet rundt dette med psykiske lidelser, sier han.

[ «Generasjon prestasjon» isolerer seg med helseangst: – De var overbelastet også før pandemien ]

Press i sosiale medier

Grouzdev mener en av grunnene til at stadig flere unge sier de har psykiske plager, er at det er knyttet ekstra store forventninger til hans generasjon. Dette forsterkes ved at unge i dag utsettes for mye press gjennom alt som deles i sosiale medier.

– Jeg tror det har blitt lettere å føle press, fordi man får inntrykk av at alle andre gjør det bedre enn deg selv. Da føler du deg utilstrekkelig, sier han.

– Når man har det dårlig og ser hvor godt andre har det i sosiale medier, er det lett å tenke: «De har det sånn, men hva har jeg oppnådd?», legger han til.

[ – Man bør lære på skolen hvordan man tar vare på hele kroppen ]

Ønsker seg et eget psykisk helse-fag

24-åringen mener mye kan gjøres for å bedre de unges psykiske helse. Ett av forslagene er å innføre et eget psykisk helse-fag i skolen.

– Vi har gym som et eget fag, så hvorfor ikke? Vi må lære barn at vi også har en psykisk helse. Vi er ikke lært opp til å snakke om disse tankene. Da er det ikke rart vi lever i et samfunn der få gjør det, sier han.

Han ser for seg et skolefag der elever får en innføring i hva psykisk helse er – og hvordan den skal pleies.

– Vi trenger å lære unge at angst er en indre brannalarm som går av, selv om du ikke er i en farlig situasjon. At man ikke må bli redd av det, men å forstå hva som foregår og hvorfor. Et fag som tar opp disse temaene, ville vært helt fantastisk, sier han.

[ Ny kommuneoverlege i Moss: – Jeg er opptatt av psykisk helse, spesielt hos barn og unge ]

---

Psykiske lidelser

• Psykiske lidelser er psykiske plager med en intensitet som gjør at de kan diagnostiseres.
• Om lag halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse/plage i løpet av livet. De vanligste lidelsene er angst og depresjon.
• Psykiske plager og lidelser er ifølge Folkehelseinstituttet det viktigste helseproblemet blant barn og unge.
• I Norge behandles rundt fem prosent av barn og ungdom i alderen 0–17 år hvert år i psykisk helsevern for barn og unge (BUP).
• Fra puberteten og oppover er det en overhyppighet av depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser hos jenter.

Kilder: Norsk psykologforening og FHI

---