Innenriks

– Man bør lære på skolen hvordan man tar vare på hele kroppen

Barn og unge trenger kunnskap om hvordan kropp og psyke henger sammen, mener fysioterapeut Gro Cecilie Meisingseth Montarou. Rektor ved Notodden videregående skole tror flere fysioterapeuter i skolehelsetjenesten kan bidra til at flere gutter oppsøker hjelp.

Elevene slapper av ved bokskap. Har pause. Ung gutt står utenfor fellesskapet.

– Vi har så lange ventelister at vi ikke gjør annet enn å jobbe. Jeg er livredd for å bli syk, for under pandemien er det så mange ungdommer som trenger meg.

Det sier Gro Cecilie Meisingseth Montarou, en av Norges fremste spesialister i psykomotorisk fysioterapi for barn og ungdom.

De lange ventelistene kan gi inntrykk av at det er stort behov for psykomotoriske fysioterapeuter, likevel er det få av dem i skolehelsetjenesten. Det reagerer Montarou på.

– Det er et problem at det ikke er mer kroppslig kompetanse i skolehelsetjenesten, sier hun.

Gro Cecilie Meisingseth Montarou, spesialist i psykomotorisk fysioterapi.

Ser liten endring

Montarou har over 30 års erfaring med arbeid med barn og unges helse, både i skolen og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). De siste årene har hun vært alene om en avtale med Oslo kommune for å ivareta barn og unge med psykiske plager og lidelser – ofte henvist fra BUP, skolehelsetjeneste eller helsestasjon, skrev Dagsavisen i 2017.

Situasjonen har i liten grad endret seg siden da, forteller Montarou. De siste årene er det blitt færre fysioterapeuter for barn og unge. I hele Norge er det 273.9 årsverk fysioterapeuter på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, i følge SSBs tall fra 2019. Det utgjør 2.1 fysioterapeuter per 10.000 barn og unge. Det er en nedgang på 21 stillinger siden 1998.

Barn og ungdom, og spesielt de med psykiske plager, bør få hjelp tidlig til å forstå kroppens signaler og lære om kroppslig stressmestring, som kan gi energi til å mestre akademiske oppgaver, mener Montarou.

– Gjør man det, blir det lettere å sette grenser, slik at kroppen ikke setter grenser for deg. Barn og ungdom trenger også et kroppslig perspektiv på det de opplever, ikke bare samtale, sier hun.

Større behov etter pandemien

Dagsavisen har tidligere fortalt om hvordan unge sliter med helseangst og isolerer seg mer enn nødvendig under pandemien.

1. mars åpnet organisasjonen Mental Helse en egen nattåpen hjelpetelefon og chat for studenter for å ta unna det store trykket i henvendelser fra unge. Langt flere av samtalene til Mental Helse handler om selvmordstanker og -planer sammenlignet med før pandemien.

Mange barn og unge har ekstra behov for hjelp og behandling etter å ha levd med pandemien i ett år, mener Montarou.

– Kroppen har sittet stille foran skjermen i ett år nå. Mange sitter dårlig og noen har ikke pult og jobber i sengen. Mange sliter også med å planlegge og gjennomføre skolehverdagen. Slikt blir man stressa av, sier hun.

Montarou mener politikerne ikke skjønner at fysioterapi også handler om psykisk helse.

– Elevene trenger en som kan ta dem imot og regulere smerter eller engstelse, slik at de kan fortsette, istedenfor å dra hjem. Det kan ta bare noen minutter å roe ned en kropp.

«Dreamteam» i skolehelsetjenesten

Montarou mener skolehelsetjenesten bør bestå av et tverrfaglig team med både helsesykepleiere, fysioterapeuter, psykologer og leger. Og at hennes faggruppe må få være med i planleggingen av hva skolehelsetjenesten kan gjøre for å forebygge helseproblemer.

Sammen med de andre helsearbeiderne i skolehelsetjenesten, kan fysioterapeuter bli et dreamteam, mener Montarou.

– Sammen kan vi gi kunnskap og kompetanse til lærerne og elevene om psykisk og fysisk helse, og hvordan det henger sammen. Vi har mye å bidra med, men får ikke gjort det, for det er ikke stillinger til oss, sier hun.

Rektor tror det treffer gutta

I Notodden kommune har skolehelsetjenesten hatt en psykomotorisk fysioterapeut i 100 prosent stilling siden 2018.

Rektor ved Notodden videregående skole, Tomm Svarstad, mener det er kjempeviktig med flere typer kompetanse i skolen.

– Vi ser at elevene har behov for litt mer enn bare lærere som kan formidle fag, og vi har hatt psykisk og fysisk helse på dagsorden i mange år. At vi har både en psykolog og en psykomotorisk fysioterapeut i skolehelsetjenesten vår, handler om at ting kan være sammensatt, hvis elevene sliter litt, sier Svarstad.

Svarstad tror at fysiske plager hos elevene kan handle om at de synes det er vanskelig på skolen, eller at de er stressa før en prøve.

– Også tror jeg faktisk at vi gjennom akkurat psykomotorisk fysioterapi, treffer gutta litt bedre. Tradisjonelt sett er det ofte jentene som er flinkest til å oppsøke hjelp og støtte. Det oppleves kanskje litt mindre skummelt for gutta å si at de skal til en fysioterapeut, sier han.

Svarstad forteller at skolen har fått gode tilbakemeldinger på tilbudet om psykomotorisk fysioterapi.

– Jeg tror det treffer elevene våre veldig godt. Hun kan også fange opp at en elev trenger samtale eller annen faghjelp, og henvise eleven videre.

Trine Værang har vært ansatt som psykomotorisk fysioterapeut på Notodden videregående skole siden 2019. Mange av elevene som oppsøker henne kommer fordi de har smerter i kroppen, problemer med å sove eller sliter med uro og redusert konsentrasjon. De kan også ta kontakt for angst og nedstemthet.

– Symptomtrykket hos elevene er veldig forskjellig, men i det store og hele handler det om hvordan de har det, sier Værang.

Allmennkunnskap om kropp og psyke

For noen ungdommer som kan oppleve terskelen for å oppsøke psykolog som høy, tror Montarou at psykomotorisk fysioterapi kan være en døråpner for å få tverrfaglig hjelp.

– Kroppen gir innsikt til psyken, og bør brukes for å forstå mer av det mange opplever som uforståelig med det indre språket, som vi ikke tar helt på alvor. Er det noe som bekymrer oss over tid, kan vi få vondt i hodet eller en skulder. Vi må få denne sammenhengen naturlig fram, og da trengs et tverrfaglig team, sier hun.

Montarou mener det bør være allmennkunnskap.

– Man bør lære på skolen hvordan man tar vare på hele kroppen, for kropp og psyke er en enhet.