«Generasjon prestasjon» isolerer seg med helseangst: – De var overbelastet også før pandemien

De er empatiske og pliktoppfyllende, og får fort dårlig samvittighet. Mange er både redde for selv å bli syke, og for å bidra til å smitte andre. Psykomotorisk fysioterapeut Merete Tønder ser økt helseangst blant dem som allerede stilte høye krav til seg selv før pandemien.

– For dem med helseangst føles det ikke trygt å gå ut, i frykt for å bli syk eller smitte andre. De frarøver seg den sosiale kontakten de egentlig trenger, sier Merete Tønder til Dagsavisen.

Hun har forhørt seg nasjonalt med kolleger i Norsk Fysioterapiforbund, som bekrefter det hun selv har opplevd det siste året - flere unge har tatt kontakt og trenger hjelp etter at pandemien rammet landet. Hos psykomotoriske fysioterapeuter har ventelistene økt betraktelig etter 12. mars i fjor, forteller Tønder.

– Utbrenthet, spenninger, spiseforstyrrelser, trøtthetssyndromer, stress, muskelsmerter, depresjoner og økte selvmordstanker er symptomene som melder seg når vi har undertrykket kroppens stemme for lenge, sier Tønder.

Og det er pasienter med de overnevnte symptomene som kontakter henne mest. Ifølge Tønder er det spesielt de såkalte «flinke pikene» og «generasjon prestasjon» som har undertrykt kroppens stemme i pandemiåret.

– De var overbelastet også før pandemien, sier hun.

[ R-tall. Villsmitte. mRNA. Forstår vi hva helsetoppene snakker om? (+) ]

Unge sliter mest

Også organisasjonen Mental Helse har opplevd økt trykk i antall henvendelser fra unge under koronapandemien. 1. mars åpnet de en egen nattåpen hjelpetelefon og chat for studenter.

Prosjektleder for studenttelefonen, Vidar Torbjørnsen, forteller til Universitas at hele 4.700 av samtalene på Hjelpetelefonen handlet om selvmordstanker og selvmordsplaner i fjor, en økning fra 3.000 i 2019. På chat-tjenesten økte antall dialoger om samme tematikk fra 1.750 i 2019, til 10.000 i 2020. Gjennomsnittsalderen på chat sank også fra i underkant av 30 år til 21 år.

De er blitt likegyldige. Mange er lei av å bli skuffa, lei av å måtte avlyse avtaler og at ting man har gledet seg til ikke blir noe av.

—  Merete Tønder

I en undersøkelse fra Norsk koronamonitor i januar svarte en av tre nordmenn at de opplever hverdagen og livssituasjonen psykisk belastende etter at koronapandemien rammet. Kvinner og de under 30 år var blant gruppene som opplever noe høyere press enn resten av befolkningen.

Norsk koronamonitor spurte i januar også om hvordan folk har det nå. De som i størst grad svarte at det går dårlig, er dem under 30 år, en av fem svarte dette. Undersøkelsen viste at de yngre sliter i dobbelt så stor grad som gjennomsnittet av befolkningen.

[  Shazia Majid: – Jeg bar på veldig mye allerede da jeg var 18 år (+) ]

Apatien tar over

Helseangst handler mye om angst for å bli syk selv, og for noen blir bekymringen for egen og andres helse så stor at det går ut over hverdagen og andre områder i livet, forklarer fysioterapeut Merete Tønder. Hennes erfaring er at flere unge har isolert seg mer enn nødvendig i pandemiåret.

Hun forteller at nedstengingen som kom i januar i år, ble dråpen som fikk begeret til å renne over for flere:

– De er blitt likegyldige. Mange er lei av å bli skuffa, lei av å måtte avlyse avtaler og at ting man har gledet seg til ikke blir noe av.

Tønder er leder for faggruppen for psykomotorisk fysioterapi i Norsk fysioterapiforbund. Psykomotoriske fysioterapeuter jobber med bevisstgjøring og endring av spenningstilstander i kroppen. De mener at pust og spenninger i musklene endrer seg etter hvordan vi har det med oss selv, og er opptatt av hvordan kropp og psyke henger sammen.

Les også: Psykologene frykter en psykisk helsekrise når koronakrisen er over

Leder for faggruppen for psykomotorisk fysioterapi, Merete Tønder. Foto: Norsk fysioterapiforbund.

Tønder mener mange av de «flinke pikene» og den unge generasjonen har en sterk vilje som har drevet dem i lang tid.

– Men når faste rutiner og rammer forsvinner, slik det for mange har gjort i pandemien, svikter kroppen. Da opplever de at kraften til viljestyrke gradvis forsvinner, sier Tønder.

– Hva gjør isolasjon med vår psykiske og fysiske helse?

– Isolasjon er med på å bidra til at vi opplever oss mer ensomme. Vi har blitt frarøvet å delta i fellesskapets gleder. Apatien tar over. Det gjør at vi gradvis mister vår vitalitet, svarer Tønder.

Håpet var at det skulle bli lettere etter jul, men 90 dagers sosial nedstenging merkes. Pasientene mine er veldig slitne

—   Merete Tønder

I det mørke rommet stivner kroppen, forklarer Tønder. Hun understreker viktigheten av fysisk aktivitet.

– Men de som har blitt utbrent av å skulle prestere, bør være bevisst mengden aktivitet, påpeker hun.

50 prosent av de under 30 år, sier at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet, viser tall fra Norsk koronamonitor.

Uforutsigbarhet blir likegyldighet

– Hva med uforutsigbarheten, hva gjør den med kroppen?

– Uforutsigbarheten som har preget koronaåret, oppleves veldig tung for mange, svarer Tønder.

Tønder behandler nummenhet og følelsesløshet og gjør konkrete ting for «å vekke opp kroppen» som hun beskriver det. Noen er anspent i hele kroppen, men hovedsakelig trenger pasientene som oppsøker Tønder hjelp med plager i bryst, nakke, skuldre, hode og til og med ansikt.

– Mange er spent rundt øynene, i kjeven og munnen.

Det er fordi de er dårlige på å puste, forklarer Tønder: noen anspenner seg så mye at de glemmer å puste. Det kan føre til at strupen låser seg, som gjør det vanskelig å puste ordentlig ut. Med dårlig pust er det kort vei til angst, i følge Tønder.

Hun tror pandemien har gjort at enda flere unge sliter med å stå opp og er blitt utbrent. Spesielt etter jul har symptomtrykket hos flere av Tønders pasienter økt.

– Håpet var at det skulle bli lettere etter jul, men 90 dagers sosial nedstenging merkes. Pasientene mine er veldig slitne og lei av forsterkede restriksjoner, mutantvirus, ytterligere nedstenging og hjemmekontor.

Les også: Dyp bekymring for unges psykiske helse under koronatiden

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen