– Trist om denne hatgruppa får leie Oslos nye storstue

– Vi skal gjøre det vi kan for at SIAN ikke skal få leie seg inn på Deichman i høst, sier Toril Høimyr, leder for Deichmanklubben Fagforbundet.

Torsdag var hun med på åpningen av det nye hovedbiblioteket på Bjørvika, ett av Norges største kulturbygg. Samtidig går debatten høyt om Deichman og andre bibliotek skal kunne leie ut lokaler til Stopp Islamiseringen av Norge og andre ytterliggående organisasjoner.

Les også: Nå åpner endelig Deichman i Bjørvika - Oslos største bokhylle

Rødt i Oslo har nå fremmet et forslag for Oslo bystyre om å nekte utleie til «arrangører som oppfattes som hatefulle og/eller rasistiske, og som oppleves truende av bibliotekets brukere og ansatte».

– Det SIAN står for, er på kollisjonskurs med alt biblioteket representerer: Kunnskap, mangfold, inkludering. SIAN står for ekskludering og kunnskapsløshet. Det vil være veldig trist om denne hatgruppa skal få leie seg inn i Oslos nye storstue, sier Toril Høimyr, leder for LO-tilknyttede Fagforbundets organiserte på Deichman.

SIAN svarer: Utfordrer Høimyr til debatt - se lenger ned i saken

Deichman har 18 bibliotekfilialer i Oslo. I mars hadde SIAN leid lokale på Deichman Majorstua til årsmøte. Etter hard debatt ble leieavtalen kansellert av Deichman-ledelsen, og SIAN har klaget avslaget inn for byrådet. Kort tid etter ble SIAN-leder Lars Thorsen invitert til foredrag i regi av arrangøren Selvstendighetspartiet (foredraget fant ikke sted på grunn av koronastengning).

Turid Høimyr, leder Deichmanklubben Fagforbundet. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Nå raser debatten om SIAN i fagbladet Bok & Bibliotek. I en nylig kronikk i Bok og Bibliotek beskriver Toril Høimyr sikkerhetssituasjonen for de ansatte i forbindelse med SIANs varslede årsmøte på Deichman Majorstua. Hun gjengir et kommentarfelt til en artikkel om biblioteksdebatten der SIAN-leder Lars Thorsen siteres på: «Europa har avvist islam før. Vi kan gjøre det igjen. Jo lenger vi venter, jo mer grisete blir prosessen.» «Dette er en klar trussel om voldsbruk i framtida. Skal de virkelig få bruke folkebiblioteket som talerstol?» spør Høimyr i innlegget, med tittelen: «Bibliotekene har et valg! Vi må ikke si ja til hatefulle ytringer i biblioteket».

Forslag fra Rødt: – Folk skal ikke risikere å møte SIAN på biblioteket

– De høyreradikale blir en stadig mer normalisert del av politikken. Det er viktig for oss å understreke at disse gruppene er en reell trussel for de av oss som er et mål for SIANs fiendebilde, og de finnes både blant både brukere og ansatte på Deichman. Arbeidsmiljøloven sier at ansatte skal beskyttes mot vold og trusler, sier Høimyr.

– Ansatte på Deichman opplevde det som veldig utrygt da SIAN hadde fått leie lokaler på Majorstua. Ikke minst våre kolleger som er muslimer. De ser for seg at de blir pålagt å legge til rette for at folk som ønsker å deportere dem, skal slippe til på biblioteket, forteller Høimyr.

Sivilombudsmannen

I innlegget i Bok og Bibliotek viser Høimyr blant annet til Sivilombudsmannens kjennelse fra 2016, da SIAN fikk avslag på søknad om å leie lokale i Kristiansand folkebibliotek. Sivilombudsmannen påpeker at bibliotekene ikke er pålagt et selvstendig ansvar for å oppfylle myndighetenes plikt til å sikre ytringsfrihet, og at plikten må balanseres mot at folkebiblioteket skal være et sted for alle kommunens innbyggere.

Les også: SIAN vil utfordre Deichman igjen

– Vi mener det er god dekning for å si at retten til å ytre seg i biblioteket må balanseres mot bibliotekets funksjon for alle kommunens innbyggere, et sted der alle kan føle seg trygge. Vi mener derfor at Deichman har en rett til å si nei til rasistiske grupper, selv om dette dreier seg om lovlige organisasjoner. Politikerne skal ikke tro at det ikke er mulig å si nei til SIAN, sier Høimyr.

SIAN har også varslet overfor Dagsavisen at organisasjonen vil søke igjen om å få holde møter og arrangementer på Deichman, og at det nye hovedbiblioteket i Bjørvika er et aktuelt møtested.

Kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV). Foto: Mimsy Møller

I Dagsavisen denne uka uttalte ny byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo, Omar Samy Gamal (SV): «SIAN er en lovlig organisasjon. Organisasjoner som er lovlige har lov til å ha møter og arrangementer på Deichman».

– Kulturbyråden sier at han er enig i at SIAN er en rasistisk organisasjon, men siden det er en lovlig organisasjon, er det neppe mulig å stenge dem ute fra Deichman som leietaker. Vi i Fagforbundet mener det er grunnlag for biblioteket til å si nei innenfor dagens regelverk. Slik vi ser det, trengs det ikke noe nytt bystyrevedtak eller nye retningslinjer for det. Jus er ingen eksakt vitenskap. Det er rom for tolkning, kommenterer Høimyr.

Oslos nye kulturbyråd om SIAN-debatten: – Dette er en lovlig organisasjon

– Det er viktig å understreke at biblioteket er uavhengig. Ingen skal kunne legge føringer på aktivitet eller innhold i biblioteket. Nasjonalbiblioteket fastslår at det redaksjonelle ansvaret for innhold ligger hos biblioteket, og er klare på at også leietakere vurderes redaksjonelt. Det samme gjør Litteraturhuset. Arendalsuka sa nei til SIAN, påpeker Høimyr.

– Det beste med forslaget fra Rødt er at vi får en offentlig debatt om hvem som skal få bruke Deichman, kommenterer klubblederen.

I bladet Bok og Bibliotek har også seks biblioteksjefer i norske storbyer, inkludert Deichman-sjef Knut Skansen, skrevet et felles innlegg «Bibliotekets formål: Å slippe alle stemmer til» der de tolker Sivilombudsmannens uttalelse ulikt Høimyr og Fagforbundet.

– Det å si nei til SIAN i bibliotekene er ikke å si nei til at SIAN skal få ytre seg i samfunnet. De kan leie kommersielle lokaler og dele ut løpesedler innenfor lovens grenser, mener Turid Høimyr.

Deichman-sjef svarer: – Dette er vanskelig

– Jeg har forståelse for at både publikum og ansatte synes dette er vanskelig, det synes også jeg, men det er flere prinsipielle problemer i denne saken som  lett blir oversett, kommenterer Deichman-direktør Knut Skansen.
– Bibliotekene kan ikke sensurere ytringer før de fremsettes, og vi kan ikke utestenge en person eller en gruppe basert på tidligere domfellelser. Da beveger vi oss ut i et farvann der fundamentale prinsipper i det norske samfunnet og demokratiet settes til side, mener Deichman-sjefen.
–  Ansatte og lånere i bibliotekene skal føle seg trygge, og vi kompromisser aldri på sikkerhet. Men det at noen føler seg krenket av ytringer de opplever som hensynsløse, er ikke det samme som at ytringene er «hatefulle» i straffelovens forstand.

Om Sivilombudsmannens kjennelse i SIAN-saken fra 2016, kommenterer Skansen:

– Sivilombudsmannen har gjort det helt klart at man ikke kan stenge noen ute fra biblioteket med den begrunnelse at de har meninger eller verdier som ikke deles av ansatte eller av biblioteket selv. Biblioteksjefen står imidlertid fritt til å redaksjonelt styre hvem som uttaler seg i bibliotekenes egne og offentlige arrangement. Det er altså ikke gitt at ekstreme organisasjoner eller personer som representerer ytterfløyer inviteres inn i en debatt. Men de vil måtte kunne komme til orde gjennom f.eks. spørsmål og kommentarer fra salen.

Les også: Politiet lar SIAN-markeringen gå som planlagt

– Det er en stor misforståelse i debatten at Deichman gir ytterliggående personer og organisasjoner anledning til å holde åpne foredrag eller ytre seg uten motstemmer i biblioteket. Deichman låner ut og leier ut rom til hundrevis av lukkede møter for organisasjoner og foreninger gjennom året. Dette er en naturlig del av aktiviteten i et moderne folkebibliotek og en del av det yrende samfunns- og kulturlivet i byen. Dette er ikke debatter eller offentlige arrangementer, men kan være styremøter, medlemsmøter eller ulike kurs og aktiviteter med inviterte deltakere.

– Å redaksjonelt styre innholdet i disse lukkede møtene og gjøre vurdering av hvem som skal få lov og ikke forutsetter at man følger sentrale prinsipper for likebehandling i forvaltningen. Dette tror jeg vil bli svært vanskelig i praksis, uttaler Skansen.

– Jeg savner også en debatt om hvorvidt det å stenge noen ute fra det offentlige rom tjener det som må være vårt felles mål: Å nedkjempe ytterliggående meninger og rasisme. Det kan være at det å holde de polariserte aktørene ute i lyset og konfrontere dem der er en vel så god strategi for å imøtegå dem, mener Deichman-sjef Knut Skansen.

SIAN svarer: Vi sysler ikke med vold og trusler

– SIAN sysler ikke med vold og trusler. Det er det Høimyr sine meningsfeller som gjør. Muslimer må tåle at vi praktiserer vestlige frihetsverdier i Vesten, kommenterer Stopp islamiseringen av Norge-leder Lars Thorsen til uttalelsene fra Fagforbundet Deichman-leder Toril Høimyr.

SIAN-leder Lars Thorsen under markering i Drammen. Foto: Katrine Strøm

– Høimyr fortsetter sine forsøk på å tolke jussen. Når det gjelder ytringsfrihetsbestemmelsene så er det en temmelig nøyaktig vitenskap, der ingen eksperter støtter Høimyr, mener Lars Thorsen.

Sist lørdag ble SIAN-leder Lars Thorsen pågrepet av politiet og siktet for kroppskrenkelse etter å ha sprayet en 16-åring i ansiktet med fargespray, etter en SIAN-markering i Drammen. Thorsen ble i fjor dømt til 30 dagers betinget fengsel og bot på 20.000 kroner for hatefulle ytringer etter utdeling av SIAN-løpesedler. Lørdag har SIAN varslet markering på Mortensrud torg i Oslo.

Les også: Bekymret for ny SIAN-markering i Oslo

– At Høimyr synes fri meningsbrytning på biblioteket er triste greier, kan trolig forklares med hennes venstreradikale verdensanskuelse. Jeg utfordrer Høimyr til å sitte i panelet med meg i en debatt på Deichman, om islamsk teologi. Da kan folk selv definere om det er jeg eller hun som besitter kunnskap, kommenterer SIAN-leder Lars Thorsen.
– Det er ikke høyreradikale som er normalisert. Tvert om er «normalen» trukket langt mot venstre av totalitære venstreradikale. De tåler ikke fakta, og de tåler ikke motargumenter. Alt Høimyr har skrevet og sagt om biblioteksaken illustrerer dette, mener Thorsen.

Til uttalelsene fra Oslos nye byråd Omar Samy Gamal (SV) om SIAN svarer Thorsen:
– At byråden mener vi er rasister plager meg ikke. Det er irrelevant, det er dydssignalisering og det er stigmatisering. Det sier derfor mest om ham, når han ikke underbygger med noe konkret, kommenterer Lars Thorsen

Les også: – Rødt-forslaget går på bekostning av ytringsfriheten