– Jeg ble hånet og ledd ut da jeg advarte mot svenske tilstander

---

Nyhetsintervjuet med Sylvi Listhaug

• Tidligere byråd i Oslo, stortingsrepresentant for Frp fra 2017 og nestleder i Frp 2018–2021. Fem statsrådsposter i Erna Solbergs regjering i årene 2013–2020.
• Frps partileder siden 8. mai 2021. Ble gjenvalgt for to nye år under Frps landsmøte 19.–21. april.
• Leder et parti som er i siget på meningsmålingene, med gjennomsnittsmålinger på drøyt 15 prosent de siste månedene. På Dagsavisens måling for april begynner Frp å nærme seg et fallende Høyre.

---

– Du er leder for et parti i vekst. Dagsavisen hadde en oppsiktsvekkende måling i april: Mens Høyre hadde falt til 22, 2 prosent, var Frp oppe på nesten 17 prosent. Er det slik at Frp nå har begynt «spise av Høyres kake», slik en kommentator formulerte det – at dere «spiser» høyrevelgere?

– Jeg ønsker jo velkommen alle velgere som vil stemme på Frp, uavhengig av hvor de kommer fra. Hvis vi skal skifte ut Jonas Gahr Støre, noe som er ett av de viktigste målene våre, så er det viktig at vi greier å ta velgere fra andre siden av streken også. Men vi tar jo velgere fra andre enn Høyre. Vi tar fra Sp, vi tar en del fra hjemmesitterne i sofaen, og fra Ap på noen målinger. Så dette spriker jo en del.

– Men noen tar dere fra Høyre, som er det partiet dere så gjerne vil i regjering med hvis valget blir vunnet i 2025?

– Jeg tror nok at en del velgere i likhet med meg synes at Høyre og Ap er blitt veldig like på mange politiske områder, og at de ønsker en politikk som er tydeligere blå. De ønsker å sette ned både skatter og avgifter, og synes det er rart at Høyre kommer med forslag om en melkekartongavgift, at de vil øke drivstoffavgiften og at de ønsker å øke CO₂-avgiftene, noe som vil gi dyrere varer for både folk og bedrifter. Den typen ting tror jeg velgerne ser. Vi i Frp mener mer penger bør gå til forsvar, og i energipolitikken vil vi at vi skal ha kontroll selv. Vi vil heller ikke føre en klimapolitikk som handler om å øse ut mange titalls milliarder kroner i subsidier. Jeg tror mange er enige med oss i dette, og at de ser at vi er et alternativ til Høyre og Ap.

Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin

– Du nevnte en del av dette i landsmøtetalen sist helg, da du ble gjenvalgt som leder. Det vakte oppsikt at du kom med kritikk av nettopp den mulige regjeringspartneren Høyre?

– Jeg mener det var på sin plass, for jeg syns Høyre har blitt for likt Ap. Så skal det sies at i den talen så var jo de fleste angrepene selvfølgelig på regjeringspartiene, som fører en politikk vi mener er skadelig for landet.

– Høyre-leder Erna Solberg ringte ikke etterpå og kjeftet på deg?

– Nei, hahaha! Men da hadde jeg nok ikke sagt noe om det uansett.

– Politiske kommentatorer merket seg at du i landsmøtetalen snakket mindre om innvandring. VG spurte: «Kan en så blass og tannløs Listhaug vinne valg?», og antydet at du prøver å forvandle Frp fra et smalt parti på ytterste høyre til et bredt parti. Stemmer det?

– Jeg tror hvis du går inn og ser på mine landsmøtetaler så har de handlet om veldig mange forskjellige områder. Denne gangen snakket jeg mest om verdier. Da tok jeg opp innvandringspolitikk i en kontekst der jeg snakket om ytringsfrihet, demokrati og religionsfrihet – at mange unge gutter og jenter som vokser opp i Norge blir frarøvet det å kunne leve det livet de vil. At de blir tvangsgiftet, for eksempel. Jeg vil si at det ikke var en «blass» eller kjedelig tale, jeg opplever at folk i partiet var fornøyd. Klart jeg har snakket ekstra mye om innvandring tidligere, jeg har jo vært innvandrings- og integreringsminister! Da jeg var landbruksminister, snakket jeg i stort sett om landbrukspolitikk. Sånn er det jo når du er fagstatsråd. Når du blir partileder må du snakke om alle temaer: Helse, forsvar, justis, og alle temaer som er relevante i debatten.

– Hva slags politiske saker er det som kan har ført til at Frps vekst?

– Jeg tror det er dette med folks økonomi, at folk sliter med å betale regningene sine, og at vi kan få den største fattigdommen i etterkrigstiden. Samtidig ser folk at staten er søkkrik og tjener mer penger enn noen gang før, på å olje, på gass, fisk og strøm. Folk ser det at det er rimelig at de får beholde mer av egne penger, i form av lavere skatter og avgifter. Jeg tror også det handler om kriminalitetsutviklingen, at hundrevis av politifolk går arbeidsledige mens kriminaliteten bare øker. Det er gjengkriminalitet, ungdomskriminalitet, svenske gjengkriminelle og drapsbølge. Der har vi vært veldig tydelige hele veien.

– Jeg ble hånet og ledd ut da jeg advarte mot svenske tilstander. Som i valgkampen i 2017 da jeg var i Sverige. Nå er det vel ingen som ikke snakker om det, og er bekymret for det samme. Vi blir ledd av, men så ser andre at det vi sa var riktig. Jeg tror folk ser at det sikkert ikke er så dumt å høre på Frp, for de får ofte rett. Det samme med innvandringspolitikken: Nå skal Storbritannia sende asylsøkere til Rwanda. Det er 15 år siden vi foreslo dette første gang.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– La oss i stedet spole tilbake til 20. januar 2020. Hva skjedde da?

– Da gikk Frp ut av Erna Solbergs regjering.

– Du var nestleder i partiet da, var du helt enig i at dere skulle gå ut?

– Ja, det var helt riktig.

– Dere gikk ut på grunn av saken med IS-kvinnen og hennes to barn, som ble hentet hjem til Norge. Men det var kanskje bare dråpen som fikk begeret til å flyte over?

– Da hadde det vært mye frustrasjon over at det ble mange grå kompromisser, og en politikk som ingen var fornøyd med. Så du kan si at det var dråpen, men det hadde jo da bygd seg opp over lang tid, egentlig helt siden valget i 2017, da Venstre først kom inn. Senere kom også KrF inn. Vi så det jo på velgerne også, at de var ikke fornøyde med det som ble levert. Valget i 2021 ble et dårlig valg for ikke-sosialistisk side.

– Du overtok ledelsen av partiet i mai 2021. Da gikk det ennå ganske dårlig med Frp, dere var nede under 10 prosent?

– Med en gang vi gikk ut av regjering, så fikk vi faktisk en del gode målinger. Men så kom jo pandemien, og da ble det jo egentlig en unntakstilstand der det først og fremst dreide seg om krisepakker.

– Når følte du at det løsnet, at partiet begynte å vokse?

– Da det ble kjent at jeg skulle overta, lå vi på bare seks-sju prosent. Jeg tok over i mai 2021, veldig tett inn på stortingsvalget. Det er krevende å stupe rett inn i en valgkamp med en gang du går på som leder. Du skal inn i store debatter, du skal lede an i valgkampen, noe jeg ikke hadde noen erfaring med.

– Vi begynte jo veldig lavt, og så ble det jobbet veldig godt gjennom valgkampen, så vi greide å løfte oss, til 11,3 prosent. Vi har brukt årene etter det på veldig mye organisasjonsbygging. Mens alle andre ble opptatt av andre ting, og ikke fulgte så tett med på oss, så jobbet vi i det stille med å bygge organisasjonen og forberede oss til valgkampen i fjor. Der greide vi også å løfte oss, sammenlignet med forrige valg.

Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet

– Hvis vi spoler fram til valget i 2025: Vinner dere, vil dere altså bare ha Høyre som regjeringspartner?

– Ser vi historisk på det, så er det jo en kjensgjerning at Høyre og Frp har fungert godt i lag tidligere. Vi satt i regjering sammen i over fire år (fra 2013 til 2017, journ.anm.) Begge partier gjorde det også bra etter fire år. Høyre har jo samarbeidet med KrF og Venstre i regjering tidligere, fra 2001 til 2005. Da ble det et katastrofevalg for dem i 2005. I 2021, etter at Høyre hadde sittet i flere år sammen med Venstre og KrF, gikk de også kraftig tilbake, sammenlignet med 2017, når de styrte sammen med oss.

– Så de erfaringene forteller deg at det beste for begge partier er om Høyre og Frp styrer i lag, bare dere to?

– For oss er det helt åpenbart. Derfor er det målet vårt å få til en sånn regjering. Men hvis Høyre begynner å se litt på erfaringene sine, så kan det jo være at de ser litt av det samme som oss.

– Men din Frp-kollega Tor Mikkel Wara vil åpne døra også for KrF og Venstre, sto det i Klassekampen?

– Vi har et landsstyrevedtak på at målet vårt er Høyre og Frp, og så kan vi forhandle med andre partier for å få til det. Men det er Høyre og Frp som er alternativet.

– Skulle du ønske at Wara hadde vært tydeligere på dette?

– Vet du hva, jeg tenker at min jobb er å forfekte det som landsstyret har vedtatt, og det er det jeg kommer til å fortsette med.

– Apropos Tor Mikkel Wara: Tror du han og hans nye politiske bestevenn Simen Velle kan få til vekst i Oslo Frp? Der har det jo lenge gått dårlig?

– Jeg kommer ikke til å blande meg inn i nominasjonen i Oslo. Dette overlater jeg fullt og helt til Oslo Frp.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

– Men du tenker at det er viktig at det skjer noe i Oslo, skal Frp vokse mer?

– Jeg håper selvsagt at Oslo Frp greier å løfte seg ved valget, det er klart det!

– Tidligere har enkelte i Oslo-partiet omtalte lokalpartiet som «et nasjonalkonservativt fyrtårn». Men det ville du ikke ha?

– Nei, og jeg tenker at nå er det viktigst å se fremover. Det som har skjedd i Oslo, har skjedd. Nå er jo målet og jobben vår å løfte Oslo fremover, slik at vi kan løfte hele valgresultatet i 2025. Oslo er en stor by med mye folk, og vil ha ganske stor innvirkning på det totale resultatet som vi får på landsbasis.

– Hvis dere vil vokse – hva skjer med drømmen om flere kvinnelige Frp-velgere? Din partikollega Hans Andreas Limi lager nytt partiprogram, og sier dere burde snakke mindre om asfalt, og mer om skole og helse?

– Vi skal fortsatt snakke mye om asfalt, det er kjempeviktig! Men det er klart at også dette med skolepolitikk og helsepolitikk er viktig. Jeg kjenner jo selv på det, at når du har unger i barnehagen, så blir du du opptatt av barnehagepolitikk. Har du unger i skolen, så er du litt ekstra opptatt av skolepolitikk. Kanskje er det fortsatt slik at det gjelder mødrene, som tradisjonelt sett følger barna tettest. Nå er jeg ikke den som følger opp tettest hjemme hos oss, det er det mannen min som gjør! Men jeg er jo kjempeengasjert i dette likevel. Mitt mål er å få flere velgere av begge kjønn til Frp, men det er veldig kjekt å se at flere damer i partiet nå har fått høye posisjoner innenfor lokalpolitikken. Spesielt artig er det å se at en del som har fått små barn, fortsetter å være engasjerte. Der har jeg følt meg ganske alene i Frp gjennom veldig, veldig mange år.

– Valgkampen i 2017 ble vel spesielt tøff, med en baby på slep?

– Ja, jeg husker med gru valgkampen i 2017, da den minste ungen min bare var tre måneder. Jeg drev valgkamp på bedriftsbesøk og ammet imellom slagene. Det var altfor tidlig og helt galskap! Det var rett og slett et mareritt, og det var ingenting igjen av meg da valget var over. Da fikk jeg et veldig negativt syn på valgkamp. Nå er den minste av mine tre barn sju år, og nå syns jeg er veldig gøy å drive valgkamp. Jeg gleder meg allerede til 2025!

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

– Og akkurat nå er Frp i siget. Det har jo hendt før i historien at Frp har vært større enn Høyre, og at dere gjerne vokser når de krymper. Men Høyre må vel ikke bli for små? Det er vel fortsatt i Frps interesse at Høyre holder seg som et stort styringsparti?

– Vår interesse er jo at Frp skal bli så sterkt som mulig slik at vi får skiftet politikk og ikke bare mannskap. Så er det vår interesse at vi skal få byttet ut den regjeringen som sitter nå. Det må være en målsetting.

– For nå er du luta lei av Støre-regjeringen?

– Ja, og det tror jeg ikke jeg er alene om!

– Ap fikk regjeringsmakt i 2021, men har siden vært herjet av mange skandaler og dårlige meningsmålinger. Tidligere var det Frp som var skandalepartiet. Kanskje du har noen tips til Jonas hvordan han kan reise seg igjen?

– Nei, jeg tenker at det er Jonas Gahr Støre og Ap de rette til å finne ut av sjøl. Jeg tror ikke det finnes noen oppskrift. Jeg har sett at de har laget rapporter, og at de sier: «Nå skal vi restarte, nå skal vi restarte». Men jeg tror først og fremst at det er Aps politikk som er problemet, ikke så mye skandaler og andre ting. Jeg tror jo ikke velgerne deres syns det er så bra med skandaler, men dette skjer jo i andre partier også.

– Ja, det skjedde jo ting når dere satt i regjering også. Mange justisministre måtte gå og du selv måtte jo gå etter den Facebook-saken, i 2018?

– Ja, jeg trakk meg i alle fall …

– Det virker jo i grunnen ganske slitsomt å styre landet? Er det egentlig noe å trakte etter?

– De fire første årene Frp satt i regjering med Høyre var det jo ingen saker der noen måtte gå. Det handlet heller ikke om personlige forhold, som juks med eksamen, aksjekjøp, sexsaker fra gammelt av eller pendlerboliger. Dette var saker som var veldig spesielle. I mitt tilfelle var det jo politikk, egentlig, en ytring. Som jeg kan huske at har det ikke vært så mange skandaler på så kort tid som det vi har sett med denne regjeringen her. Det er dumt, fordi det ødelegger tilliten til politikere. Vi kan ikke komme dit at alle politikere må være feilfri, for det er det jo ingen som er. Men samtidig så må man jo være bevisst når man statsråd, hva man gjør og ikke gjør.

– Men er Frps drøm egentlig å bli større enn Høyre?

– Vårt mål er å bli størst mulig slik at vi kan få mest mulig gjennomslag for å redusere skatter og avgifter, sikre statlig finansiert eldreomsorg der vi tar alle krefter i bruk, styrke integreringspolitikken, ruste opp politiet og bekjempe gjeng- og ungdomskriminaliteten. Samtidig må vi bygge opp et sterkt forsvar og stoppe sløsingen med skattebetalernes penger innen klimasubsidier, bistand, byråkrati og innvandring.

– Men hvis dere blir størst, bør Frp da få statsministeren, som da kan bli deg?

– Det er ingen som bør gå inn i politikken uten å være klar til å påta seg de oppgaver vervet kan medføre. Frps mål er å bytte ut dagens regjering med en Høyre/Frp-regjering. Vi mener det er naturlig at det største partiet på ikke-sosialistisk side som skal ha statsministeren.

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen