En rekke eksperter, politikere og generaler har advart mot at Russland og president Vladimir Putin ikke vil gi seg med Ukraina. EUs utenrikssjef Josep Borrell og Latvias utenriksminister Krišjānis Kariņš er blant dem.
– En høyintensitetskrig i Europa, en konvensjonell krig, er ikke lenger en fantasi, sa Borrell nylig. Andre, som den norske professoren Øyvind Østerud, har tonet ned sjansen for ytterligere russiske angrep i Europa.
Nå advarer Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski Russland og Putin mot å prøve seg på Nato-land.
– Det er ikke vi i Vesten som bør frykte en konfrontasjon med Putin. Det er heller motsatt, sier Sikorski, ifølge Politico og The Hill. ABC Nyheter har også omtalt saken.
Samme budskap til Russland fra tysk general
Utenriksministeren mener det er viktig å understreke dette poenget.
– Ikke for å høres truende ut overfor russerne, for Nato er en forsvarsallianse, men for å vise at et russisk angrep mot Nato-land vil føre til et uunngåelig tap for Russland, sier Sikorski.
Ministeren er ikke alene om å mene det. Den tyske forsvarssjefen Carsten Breuer har uttalt at Russlands president Vladimir Putins styrker vil blitt slått av Nato hvis de for eksempel forsøker å angripe de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.
– Det er jeg ikke i tvil om. Men først og fremst er det et spørsmål om avskrekking; ut fra vår nåværende vurdering er jeg ikke så bekymret for en russisk invasjon i nær fremtid, forklarte general Breuer.
Les også: Flere slår alarm om Putins planer. Stubb har en annen tilnærming
Putin: – Hvorfor skulle vi gjøre det?
Karsten Friis, Nato-ekspert og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), har uttalt til Dagsavisen at det er en viktig forskjell på ukrainske styrker og Nato, som ville gjort det vanskelig for Russland å angripe for eksempel Baltikum.
– Nato vil ha luftdominans i en eventuell konflikt med Russland. Russiske bakkestyrker vil derfor være langt mer eksponert enn de er i Ukraina, inkludert «på dypet», altså langt bak frontlinjen.
Friis la imidlertid til at Europa vil kunne slite mot Russland uten støtte fra USA.
– Men det kommer veldig an på når og hvor en eventuell konflikt oppstår. Det er en bred oppvåkning i Europa nå, ikke ulikt det vi endelig ser i Norge, og det vil styrke oss på sikt, sa Nupi-forskeren.
Vladimir Putin har selv avvist mulighetene for russiske angrep mot Nato-land.
– Hvorfor skulle vi gjøre det? Vi har ingen interesse av verken Polen, Latvia eller noen andre steder. Det er bare trusselspredning, sa han i februar, og la ifølge NTB til at det bare vil være aktuelt dersom et av landene angriper Russland først.
Har du sett denne? Russland-ekspert: – Putin kommer aldri til å gi det fra seg
Les også: Professorer: – Europa, ikke Nato, må sende styrker til Ukraina
Les også: Putin-alliert: – Det vil ikke redde Zelenskyj
---
Fakta om Vladimir Putin
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
- I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
- Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
- En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
- I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
- I mars 2024 ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.
(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)
---
