Hva er alternativet?

Vi hadde drømmepåske og nå har mange drømmesommer. De fleste i Norge ser på framtida med optimisme og forventninger. Som ett av få land i Europa mener flertallet at samfunnet går i riktig retning.

De norske tallene forteller historien om lav ledighet, mange i jobb og om økt kjøpekraft. Det skjer i et Europa i krise, der opp mot halvparten av ungdommen er uten arbeid. Vi skal glede oss over det som går godt hos oss. Det skjer fordi vi har gode forutsetninger, en høyt utdannet befolkning, en rettferdig fordeling og fordi vi har tatt kloke politiske valg.

Arbeiderpartiet har en full dagsorden for å utvikle Norge videre, bidra til å trygge jobber og skape nye, fornye velferdssamfunnet, og få mer igjen for felles innsats. Valget den 9. september vil handle om enkeltsaker, men også om retning og samfunnsmodell. Det er bra. Demokratiet trenger slike grunnleggende debatter og tydelige retningsvalg.

Fra høyresiden hører vi de som vil skrote den norske modellen, fordi den er utdatert. Vi mener den aldri har stått sterkere. Margaret Thatcher, Siv Jensens forbilde, oppsummerte sin visjon slik; «det finnes ikke noe samfunn, bare kvinner, menn og familier». Frp følger opp i moderne språkdrakt og sier at de ønsker seg markedstenkning på alle nivåer.

Hva betyr det i praktisk politikk? Det har vi til nå fått vite mindre om. Ut over historiske løfter om skattekutt er H og Frp fortsatt oppsiktsvekkende utydelige om sitt politiske alternativ. Vi skal gå i valgkamp for alt vi vil foreslå for Norge. Men vi vil også be om tydeligere svar på den alternative retningen.

Ett slikt område er ideen om «markedstenkning på alle nivåer». Vi har mye marked i Norge og en åpen økonomi mot turbulente verdensmarkeder. Vi har vært gode og må bli enda bedre til å lykkes i konkurransen der. Kostnadene er høye i Norge. Derfor må vi være desto mer produktive i måten vi jobber på. Da er en godt utbygget velferdsstat et konkurransefortrinn. Den gjør det mulig å legge til rette for arbeid, fornyelse og omstilling.

Men markedstenkning bør ikke sette standard på nøkkelsektorer som helse, omsorg og skole. Det må ikke bli slik at et marked må til for at folk skal gjøre sitt beste eller for at vi skal lykkes med omstilling og fornyelse. Du må ikke ha status som kunde for å kunne forvente gode tjenester og respektfull behandling på sykehus eller sykehjem.

Derfor har vi et annet budskap enn høyresidens mantra om privatisering og kommersialisering. Vi tror på sterke fellesskapsløsninger der vi stiller skjerpede og tydelige krav til god ledelse og til hva vi får igjen for bruken av fellesskapets penger. Vi tror ikke på markedsstyrte skoler, sykehjem og sykehus.

Vi har alltid vært åpne for samarbeid med private og ideelle for å løse små og store oppgaver i samfunnet. Nå som sykehusene har bedre økonomi, så kjøper de flere private og ideelle sykehustjenester til pasientene enn tidligere. Det er bra. Aldri før har flere fått behandling, og ventetidene er på vei ned, først og fremst takket være innsatsen i sykehusene våre.

Et retningsvalg er hvordan vi bruker de store pengene. Her er H og Frp tydelige, deres løfter om skattekutt varierer mellom 25 og 100 milliarder kroner. Det er store tall; 100 milliarder er nesten det samme som vi bruker på alle landets sykehus gjennom ett år. Skulle de enes om et tall midt imellom, la oss si rundt 60 milliarder, så nærmer vi oss det vi bruker på eldreomsorg på ett år, eller økningen i inntektene til kommunene gjennom åtte år med Stoltenberg-regjeringen. Partiene mener skattekutt vil øke aktiviteten og deretter de offentlige inntektene. Det er en meget tvilsom spådom. Og et dårlig argument for å avvise å forklare til hva de vil droppe for å finansiere skattekuttene.

Vårt valg er altså annerledes, dette er penger som trengs til skole, helse og eldreomsorg. Veien til enda bedre sykehus ligger ikke i å bruke sykehusbudsjettene til automatisk finansiering av kommersielle sykehus. Vi vil styrke sykehusenes økonomi og bedre deres ledelse slik at de kan ansette flere, investere mer i bygg, utstyr og IKT, utvide åpningstiden og ved behov kjøpe flere tjenester av private og ideelle.

Veien til enda bedre skole ligger ikke i å bruke skolebudsjettene til å finansiere etableringen av kommersielle foretak som vil drive skole i de store byene. Vi vil bruke ressursene på å utdanne flere lærere, videreutdanne lærere i jobb og ruste opp skolebygg.

Og veien til bedre omsorg ligger sjelden i å sette ut hele omsorgssektoren til kommersielle foretak, slik de har gjort i Frp-styrte Austevoll kommune. Vi vil at gode ideer i omsorgssektoren skal spres til alle. Kontrasten er møte med kommersielle aktører som ser på sine erfaringer som forretningshemmeligheter og konkurransefortrinn. Veien til overskudd og profitt for eierne i slike foretak går ofte via kutt i de ansattes lønn og pensjoner eller ved å velge ut de mest lønnsomme pasientene. Det blir ikke bedre helse og omsorg av slikt.

«Følg pengene», sier erfarne etterforskere. Slik er det også i politikken - hvor vil partiene investere fellesskapets ressurser? Valgkampen bør gi velgerne tydelige svar.

Jonas Gahr Støre

Statsminister og leder av Arbeiderpartiet