Kulturminister Thorhild Widvey tok en snartur innom Cannes i forrige uke for å få med seg Joachim Trier sin film «Louder Than Bombs». FOTO: STINE OPPEGAARD/NORSK FILMINSTITUTT/NTB SCANPIX

Slik bør hun lokke Hollywood til Norge

Forventningene er høye når kulturminister Thorhild Widvey (H) legger fram filmmeldingen i dag. Insentivordning er blant det bransjen venter på.

– Dersom regjeringen går inn for en insentivordning vil det få oppmerksomhet også i den internasjonale bransjen. Jeg vet om hvert fall to storfilmer som vurderer Norge som innspillingssted, sier Sigmund Holm i Vestnorsk filmkommisjon.

I dag er dagen da kulturminister Thorhild Widvey (H) legger fram innholdet i stortingsmeldingen om film. Denne meldingen danner grunnlaget for den blåblå filmpolitikken, og blant elementene som har fått mest oppmerksomhet er hvorvidt regjeringen går inn for en insentivordning for filmproduksjon i Norge.

LES OGSÅ: Frykter for norsk filmframtid

Finansdepartementet

Svaret er trolig ja. Widvey har gått langt i å bekrefte at regjeringen ønsker en ordning der filmproduksjoner kan få refusjoner fra staten mot at de legger innspillingen til Norge. Bransjen har vært opptatt av at en insentivordning ikke må gå på bekostning av bevilgningene til norsk film, og at ordningen bør ligge under Finansdepartementet.

Under sitt landsmøte i starten av mai vedtok Fremskrittspartiet at de ønsker en insentivordning for film- og TV-produksjon, og dermed kan det ligge an til at finansminister Siv Jensen (Frp) blir redningen for filmproduksjon i Norge.

Nå håper Sigmund Holm i Vestnorsk filmkommisjon, som i en årrekke har jobbet for å få filmproduksjoner til Vestlandet, at insentivordningen ikke blir en prøveordning.

– Det er viktig at det sendes et tydelig signal til den internasjonale bransjen. Det vil ta tid før en insentivordning setter seg, og det tar tid å bygge tillit mellom de internasjonale produsentene og Norge, sier han.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Islandsk ordning

Holm håper Widvey vil gå inn for en insentivordning lik den Island har, der produsentene får tilbake 25 prosent av kostnadene de har hatt i innspillingslandet.

Den anbefalingen støttes av utrederne i Oslo Economics, som utredet internasjonale insentivordninger på oppdrag av Kulturdepartementet i fjor. De var imidlertid ikke udelt positive til en innføring av ordningen: Dersom ordningen går på bekostning av gjeldende støtteordninger til norsk film, vil den ramme nasjonal filmproduksjon.

Undersøkelser fra land med insentivordning viser en kortvarig økning i antall utenlandske filmproduksjoner, men det er usikkert om dette gjelder på lang sikt.

Det er sterke tendenser til at landene konkurrerer om å ha en mest mulig lukrativ ordning for bransjen, og at de dermed taper økonomisk gevinst.

LES OGSÅ: – Vi er ikke i utakt med bransjen lenger

Harry Hole

– Jeg håper virkelig Thorhild Widvey går for en insentivordning for filmproduksjon, sa kulturbyråd i Oslo kommune, Hallstein Bjercke (V) til Dagsavisen da han i forrige uke la 1,5 millioner kroner på bordet for å lokke produsentene bak den kommende Harry Hole-filmen vekk fra Stockholm og til Oslo.

Truls Kontny, leder i Norsk Filmkommisjon, har jobbet mellom fire og fem år med å få filmen til Oslo.

– Med en insentivordning og støtten fra Oslo kommune er det betraktelig større sjanse for at Oslo får en del av filmen, sier han. Kontny mener også at den islandske ordningen bør være modell for den norske.

– Det viktigste er at den er relativt enkel å oppnå, og at det ikke blir for komplisert å søke for de utenlandske produsentene, sier han.

LES OGSÅ: Slik bør Widvey styre norsk film videre

Inntektsfall

Norske filmfestivaler og filmklubber går også en spennende dag i møte, da det forventes at Widvey vil komme med et svar på hva som skal gjøres med tapet av avgiftsinntekter på DVD-salget. Disse midlene har Film & Kino forvaltet og brukt til å finansiere ulike filmformidlingstiltak. Nå har ansatte i administrasjonen i Film & Kino fått tilbud om sluttpakke, og direktør Guttorm Petterson frykter at kulturministeren fjerner avgiftene på DVD og at ansvaret for å finansiere tiltakene går til andre. Han tar forbehold om at han ikke vet noe om innholdet i meldingen.

– Det aller beste for oss hadde vært en innføring av avgift på det digitale. Men det er det nok mikroskopiske sjanser for, sier han.

LES OGSÅ: Historisk høy kvinneandel i film

 

Bekymret for kvalitetsfilm

Filmviter Anne Gjelsvik håper filmmeldingen ikke bremser for filmer som kan følge etter Joachim Trier i Cannes.

– Jeg er mest bekymret for at de tenker mer på å få private penger inn i norsk film enn å utvikle kvalitetsfilmen. Jeg er redd for framtida til den typen filmer som den vi nå har sett i Cannes, sier filmviter Anne Gjelsvik ved NTNU, og sikter til Triers «Louder Than Bombs».

Av filmene som ikke regnes som særlig kommersielle har det vært skralt med publikum denne våren, og Widveys ønske om å gjøre det vanskeligere å nå kravet for etterhåndsstøtte hjelper ikke på, mener Gjelsvik.

– Regjeringen bør nok vurdere støtteordninger for distribusjon og mer markedsføring for disse filmene så vi får synliggjort dem bedre, sier hun.

LES OGSÅ: Disse Cannes-filmene er klare for norske kinoer