-  Denne filmen er laget på den forrige regjeringens kulturbudsjett. Husk det, uttalte «Tusen ganger god natt»-regissør Erik Poppe da han under lørdagens Amanda-prisutdeling mottok den kanskje gjeveste prisen: Nemlig prisen for Årets kinofilm.

Overfor Dagsavisen utdyper den anerkjente regissøren:

- Politikerne har ønsket en økt profesjonalisering og de har fått det. Nå er det meste av godviljen brukt opp. Og så tar plutselig kulturministeren vekk en stor del av filmstøtten. Du skal lete godt for å finne noe kunnskap om hva departementet mener med dette. Med den skjøre økonomien som råder er det ingenting å hente fra kistebunnen, sier han.

Underskudd

Det var under Filmfestivalen i Haugesund, Norges største filmfestival, at kulturministeren i går mottok den 161 sider lange tilstandsrapporten fra analytikerne i Ideas2evidence om økonomien i norsk filmbransje. Her er også en rekke anbefalinger til hvordan bransjens økonomi og bærekraft kan styrkes.

Det er blant annet denne rapporten som skal legge grunnlaget for norsk filmpolitikk framover gjennom stortingsmeldingen om film, som ventes neste år.

Ifølge Ideas2evidence er mange av de filmpolitiske målene fra 2008, som markerte starten på en offensiv satsing på norsk film, nådd, men det gjelder ikke målet om å styrke bransjens økonomi:

* På tross av at norsk film får vesentlig mer i offentlig støtte enn svensk og dansk film, gir tre av fire norske kinofilmer en negativ avkastning på egenkapitalen. Over halvparten av disse har et underskudd på mer enn 50 prosent.

* Analytikerne bak rapporten mener det igangsettes for mange produksjoner med svak finansiering. Tilskuddsordningen med etterhåndsstøtte som utbetales når en film passerer 10.000 besøkende, mistenkes for å bidra til å satse på produksjoner uten tilstrekkelig økonomisk trygghet.

Advarer mot kutt

Samtidig advarer analytikerne mot å kutte i offentlig filmstøtte. «Spørsmålet om mer privat investeringskapital til norsk film er derfor ikke et spørsmål om i hvor stor grad denne kapitalen kan redusere behovet for offentlige tilskudd. Reduseres det offentlige tilskuddsnivået, reduseres også mulighetene for å tiltrekke seg privat kapital», skriver Ideas2evidence.

I år fikk Norsk filmfond kuttet sine midler med 36 millioner kroner. Kulturminister Widvey har forklart at hun mener man ikke nødvendigvis skal produsere like mange filmer som før, og heller satse på kvalitet.

- Vi har oppnådd et formidabelt resultat gjennom en innsats som hele bransjen står bak. Flere velger å se norsk film og vi eksporterer film til de fleste territorier. Dette er gjort med dugnadsånd og mye privat kapital, egne investeringer og en skjør økonomi. Midt i dette er også norske filmarbeidere, produsenter og regissører blitt faglig sett av de sterkeste i Europa, sier regissør Erik Poppe.

Han tror og håper imidlertid at ministeren ser gevinsten i å styrke rammevilkårene for at bransjen kan fortsette med arbeidet for å gi publikum enda sterkere, modigere og nyskapende filmer, forteller han.

- Selv er jeg en evig pessimistisk optimist som tror at dette vil og må løse seg. Bare Widvey snart begynner å snakke om og diskutere den politikken hun legger til grunn. Fortsatt kjenner vi ikke til noe av den, sier han.

- Må mene noe

I går arrangerte kulturminister Thorhild Widvey et innspillsmøte om norsk filmpolitikk som en del av Filmfestivalen i Haugesund. Et slikt seminar hadde hun også i Oslo i vår. Filmprofessor ved NTNU, Anne Gjelsvik, etterlyser utspill fra ministeren, ikke flere innspillsseminarer.

- Nå må Widvey mene noe om norsk film, og ikke bare at det private har et ansvar. Min irritasjon overfor den nåværende regjeringen er at de gikk offensivt ut og sa at de reduserte filmstøtten for å ha en evaluering og satse på kvalitet. Jeg opplever at kulturministeren har vært veldig fraværende etter dette, sier Gjelsvik, som blant annet viser til kulturministerens virksomhet på Twitter, der hun til stadighet er raskt ute med å gratulere medaljevinnere innen idrett.

- Under OL roste hun daglig medaljevinnere mens «Blind» fikk pris under Sundance-festivalen. Jeg opplever at den suksessen vi ser at enkelte norske filmer har utenlands er et resultat av en offensiv filmpolitikk. Det er feil å kutte i dette nå, sier Gjelsvik.

Hun mener det vil få store konsekvenser dersom bransjen skal miste mer støtte.

- Hvis man vil ha ambisiøs norsk kunstnerisk film, så må man bevilge penger til det. Det er fare for at de mellomstore ambisiøse filmene vil få vanskeligere kår, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Vil sikre forutsigbar filmstøtte

Kulturminister Thorhild Widvey slo fast at filmstøtten kommer til å ligge på et forutsigbart nivå da hun møtte norsk filmbransje under filmfestivalen i Haugesund i går.

Nils Olav Sæverås

HAUGESUND (Dagsavisen): Denne presiseringen kom både i kjølvannet av den nye tilstandsrapporten for norsk film, en utredning som har tatt navnet sitt fra Wam og Vennerød-filmen «Åpen framtid», og i kjølvannet av Erik Poppes uttalelser under Amanda-utdelingen lørdag (se saken ved siden av).

– Jeg er ikke fornærmet over kommentaren fra Erik Poppe, jeg tåler mye mer enn som så. Jeg tror ikke fjorårets kutt (36 millioner kroner, red anm.) var stort nok til å ha særlig innvirkning på norsk filmproduksjon totalt sett, sier Widvey til Dagsavisen i filmbyen.

Forutsigbarhet

– Dette kuttet trenger ikke å leses som et signal om videre reduksjoner, vi ser behovet for at tildelingene ligger på et forutsigbart nivå, sier kulturministeren videre til Dagsavisen.

Den blåblå regjeringen har tidligere etterlyst flere private investorer i norsk film. Rapporten som ble lagt fram i går tegnet et bilde som viser at private investorer kun går inn i filmer som allerede har betydelig offentlig finansiering. Uten offentlig medfinansiering er filmproduksjon for risikofylt for private investorer, er ett av funnene.

– Vi ser denne sammenhengen og det er også en av grunnene til at regjeringen ønsker forutsigbarhet, understreker kulturministeren.

Hun er også opptatt av at bransjen tilpasser endringene som kommer med nye digitale plattformer.

– Netflix har nå passert en million brukere i Norge. At filmbransjen får på plass avtaler med strømmetjenester og andre nye plattformer er vesentlig, sier hun.

Lyttefase

Den framlagte rapporten skal nå ut på høring, og kulturministeren understreket at hun nå er i en lyttefase med hensyn til innspill fra bransjen. To av rådene i rapporten var hun likevel tydelig på at departementet vil se nærmere på, både det som gjelder nye roller for de regionale filmsentrene, og det som gjelder økt krav til publikumstall for å oppnå etterhåndsstøtte. For de regionale filmsentrene foreslår utredningen at de skal overta tildelingen av midler til kortfilmproduksjon i sin helhet, samt at den norske filmkommisjonen (som tilrettelegger for utenlandske produksjoner) også legges til et regionalt senter.

kultur@dagsavisen.no