– Vi er ikke i utakt med bransjen lenger

– Det må kunne gå an å ha to tanker i hodet samtidig, sier kulturminister Thorhild Widvey (H) til Dagsavisen.

Widvey reagerer på at filmprodusent Maria Ekerhovd i gårsdagens Dagsavisen etterlyser kunstneriske ambisjoner hos Kulturdepartementet, og at hun blir anklaget for kun å fokusere på den kommersielle delen av filmproduksjonen i Norge.

Ekerhovd frykter nemlig at de dyre storfilmene spiser opp filmstøtten slik at det blir vanskeligere å satse på de kunstnerisk ambisiøse filmene.

Les saken her: Frykter for norsk filmframtid

Kommer i filmmeldingen

– Jeg er helt uenig i at jeg bare skal ha fokusert på publikumstall. Det er bare å lese talene mine. Egentlig bør Ekerhovd rette kritikken mot den rødgrønne regjeringen som hadde konkrete kvantifiserte mål om publikumstall. Vi vil vektlegge både den kunstneriske ambisiøse filmen og de såkalte blockbusterne, sier Widvey.

Hun viser til at Norsk filminstitutt har fått fullmakt av den blåblå regjeringen til å fordele pengepotten slik de selv mener er riktig fra år til år. Og instituttet må ivareta målet Kulturdepartementet har satt om at pengene skal gå til filmer av høy kvalitet.

– Høy kvalitet er et av de målene vi er opptatt av, og vi kommer til å skrive mer om dette i den kommende filmmeldingen, sier Widvey.

I sommer legger hun fram stortingsmeldingen om film, som skal stake ut kursen for den blåblå filmpolitikken videre.

– Det er en forutsetning at norske filmer skal kunne konkurrere i utlandet, sier Widvey.

Operasjon Gullpalme

For tre år siden lanserte filmprodusent Yngve Sæther «Operasjon Gullpalme» gjennom en kronikk i Aftenposten der han utfordret daværende kulturminister til å erklære det som et mål at en norsk spillefilm skulle vinne en Gullpalme i Cannes. Fortsatt er ikke det blitt en realitet.

– Det er nok mange grunner til det. Vi må sørge for at filmbransjen får mulighet til å jobbe med film med høy kvalitet, sier Thorhild Widvey.

Hun trekker fram en bærekraftig filmøkonomi som et tiltak.

– Jeg har snakket mye om hvor viktig det er at filmselskapene klarer å tjene penger. 50 prosent av filmene som lages i Norge ender med negativ egenkapital, og da er det ingen penger igjen til nyvinning eller innovasjon.

– Er det filmselskapene som skal finansiere den kunstnerisk ambisiøse filmen?

– Det er et godt spørsmål. Etterhåndsstøtten som vi har endret på nå, fokuserer på publikumsantall, og selv om vi nå har endret innslagspunktet på den, så har vi sørget for at det finnes mulighet til å gjøre unntak. Det er fordi vi ser at vi må investere i den smale filmen, sier Widvey.

Hun registrerer at filmbransjen ser fram til filmmeldingen.

– Endringene i etterhåndsstøtten er blitt godt mottatt, og vi er ikke i utakt med bransjen lenger, sier hun.