Regissør Yngvild Sve Flikke og skuespillerne Inga Ibsdotter Lilleaas, Henriette Steenstrup og Anne Krigsvoll er aktuelle med «Kvinner i for store herreskjorter». FOTO: TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

Historisk høy kvinneandel i film

Andelen kvinner i norsk film øker. I 2014 var andelen kvinner i roller som regissør, produsent og manusforfatter på 30 prosent. Nå gjenstår erobringen av filmhøsten.

– De seirene vi har fått på likestillingsområdet skyldes klare mål, uttalte ambisjoner, sanksjoner og penger på bordet. Dette vil også gjelde for kulturlivet, sier likestillingsombud, Sunniva Ørstavik. 
At andelen kvinner i nøkkelroller i norsk filmproduksjon skulle bli 40 prosent, ble kanskje sett på som et hårete mål da det ble lansert av daværende kulturminister Trond Giske (Ap) i 2006. Men i 2014 var andelen blant de norske premierefilmene 30 prosent. Det er en økning fra året før, da andelen var 27,7 prosent, mens den var på 26 prosent i 2012. Med nøkkelroller menes produsent, regissør og manusforfatter.

Ser man på kvinneandelen blant alle prosjektene som har mottatt tilskudd fra Norsk filminstitutt (NFI), så er utviklingen mer slående: I 2014 var andelen 53 prosent, mot 38 prosent året før. Til sammenligning var den nede i 19 prosent i 2007.

TV-drama

De siste fem årene har 15 norske TV-serier fått støtte fra NFI. Kun to av disse har en klar, kvinnelig hovedrolle, meldte NRK i forrige uke. Ser man på de norske filmene i 2014 og 2015, er det flere eksempler på kvinner i hovedroller, som Ane Dahl Torp i «1001 gram», Inga Ibsdotter Lilleaas i «Kvinner i for store herreskjorter» og Ine Marie Wilmann i «De nærmeste».

– Det er viktig for filmproduksjonen i et land at det er et mangfold i hvem som forteller historiene. Jeg er veldig glad for at det går i riktig retning, sier Yngvild Sve Flikke.

Hun er regissøren bak «Kvinner i for store herreskjorter».

Flikke er opptatt av at man ikke lager et svart-hvitt skille mellom kvinner og menn i bransjen.

– Det er ikke sånn at en kvinne ikke kan fortelle en historie om en mann, eller omvendt. Men jeg tror at flere kvinner i nøkkelroller kan føre til at vi får flere kvinnelige hovedroller, sier hun.

Flikke tror det er viktig å holde bevisstheten rundt likestilling ved like, selv om det har skjedd en utvikling.

Se til Teaterhøgskolen

Filmvåren i år ble lansert som historisk, med hele 50 prosent kvinnelige regissører. Dagsavisen har imidlertid sett på de tre siste årenes premierer, og en tydelig tendens er at flere av de store filmene, med mannlige regissører, legges til høsten, så bildet for hele året ser annerledes ut.

– Det er statlige midler som blir tildelt, så det sier seg selv at det krever en bevissthet. Ser man til Teaterhøgskolen, så har de jobbet for å få inn flere mannlige skuespillere, da det er et klart flertall av kvinner som søker. Sånn håper jeg også man tenker når man tar inn elever ved filmskolen eller fordeler statlige midler, sier hun.

Tar risiko

«Kvinner tør ikke ta samme risiko», har vært lansert som forklaring på hvorfor kvinneandelen blant filmene som har mottatt forhåndstilskudd fra NFI er høy, mens den har vært omtrent ikke-eksisterende blant filmene som ikke har mottatt forhåndsstøtte.

  • I 2014 var kvinneandelen blant filmene med forhånds­støtte 40 prosent, mens den var på 11 prosent blant filmene som ikke fikk forhåndsstøtte.
  • I 2013 var andelen blant filmene med forhåndsstøtte 35 prosent, mens andelen blant filmene uten forhåndsstøtte var null.

Likestillingsombudet på­­pek­­­er at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Jeg etterlyser en tydeligere likestillingspolitikk som kan bryte ned noen av de barrierene som møter kvinner på kulturfeltet, og gode forslag fra kulturbransjen selv må være med for å finne flere riktige virkemidler, sier Sunniva Ørstavik.

Ikke et mål

– I tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt har vi gitt signaler om at likestilling ikke er et mål for oss å ha fokus på, sa kulturminister Thorhild Widvey (H) til Dagsavisen 25. mars i fjor.

At målet er fjernet fra tildelingsbrevet, har imidlertid ikke endret praksisen til NFI, forteller direktør Sindre Guldvog.

– Der hvor vi er inne i bildet, er det en høyere andel kvinner enn blant filmene som ikke har fått forhåndsstøtte. Hos oss er det ingen dramatisk endring. Vi er opptatt av å speile mangfold, og likestilling er en av tingene vi har med oss, sier han.