Ekstravagant pandemijul

Drag-queen. Dramatiker. Sanger. Skuespiller. Regissør, produsent og låtskriver. Taylor Mac vinner årets internasjonale Ibsenpris, og feirer med pandemisk juleshow.

– Hvor skal jeg starte? Taylor Mac er så mye! Et kunstnerskap som ikke ligner noe annet jeg har sett, sier teaterregissør Catrine Telle til Dagsavisen.

Den 20. januar har stykket «Hen» premiere på Malersalen ved Nationaltheatret. Det er skrevet av Taylor Mac, som er årets mottaker av verdens viktigste teaterpris, Den internasjonale Ibsenprisen for 2020.

– En banebrytende teaterkunstner og dramatiker, som på en spektakulær måte lykkes med å tilby andre, rikere perspektiver på tida vi lever i og hva det vil si å være menneske, skriver Ingrid Lorentzen, leder av komiteen som peker ut prisvinneren, i en pressemelding.

Les også: Flere kulturnyheter, intervjuer og anmeldelser på Dagsavisens kultursider

Prisshow

For å feire tildelingen, blir det lørdag kveld strømmet to arrangementer.

Først prisutdelingen, der Anne Lindmo geleider strømmepublikummet gjennom et program der artist Nils Bech står for underholdningen, ballettsjef Ingrid Lorenzen, teatersjef Hanne Tømta og kunstner og kurator Kirsty Edmunds holder taler, og kulturminister Abid Raja deler ut selve prisen.

Les også: Operaens «Barberen i Sevilla» kan også strømmes nå. Se terningkastet her

Live fra NY

Etter utdelingen følger Taylor Macs egen, spesiallagde digitale forestilling, strømmet live fra New York. Den heter «Holiday Sauce ... Pandemic!» og blander musikk, film og burlesk, slik Mac veldig ofte gjør.

En ny vri på julesangrepertoaret i pandemiåret 2020.

– Vi ønsket å hedre en «game changer», en som åpner øynene våre for hva teatret kan være. Med Taylor Mac har vi funnet en vinner som ser utover seg selv, en samlede kraft med et brennende engasjement for likestilling og samfunn, sier juryleder Lorentzen.

Les også: Sigrid Bonde Tusvik gruer seg til 2021. Siden vi har så innmary mye innestengt sydentur i oss. Med mer

Familiedrama

«Ekstravaganse» er et uttrykk som ofte går igjen rundt Macs teaterforestillinger. De er inspirert av alt fra commedia dell ’arte, gresk drama, drag og moderne musikkteater. Scenespråket er maksimalistisk, kostymene storslåtte, det groteske og vakre går hånd i hånd – ofte med direkte henvendelser til publikum.

I tillegg skriver Mac mer formelt tradisjonelle skuespill, som «Hen».

– Mac sier selv at en del inspirasjon kommer fra Sam Shepard, og det viser i «Hen». Det ligger til rette for et klassisk familiedrama, men så tar det av i alle retninger. Alt er litt villere, litt gærnere, litt morsommere, i alle retninger. Vi er i en familie. Pappa har mista jobben. Mamma ønsker seg et helt annet liv. En sønn ønsker seg et annet kjønn. Og så kommer en annen sønn hjem fra krigen. Egentlig vanskelige tema, men utrolig vittig løst, sier Catrine Telle.

Les også: Først kongefamiliene, både her og der. Nå kommer dramaet om Gro Harlem Bruntlands vei til makta 

Ikke hen – judy!

«Hen» er også et personlig pronomen, brukt når verken han eller hun passer. Selv foretrekker imidlertid Taylor Mac et pronomen han har funnet på selv. Nemlig «judy», som en hyllest til skuespilleren Judy Garland, som også drev med sang, dans og vaudeville. Kjønn og kjønnsroller er viktige temaer i Macs kunstnerskap.

Les også: Tuva (11) er skeiv. Det er selvsagt ikke noe problem, for noen. 

– En veldig åpenhet og toleranse, og et ekstremt utvida syn på hva kjønn er. Der er Mac ordentlig radikal. Men alt behandles med vennlighet og humor. Det har så klart med mangfoldighet og transdebatten å gjøre. Men Mac selv framstår veldig inkluderende, litt sånn «erre så farlig, da?». Et utrolig mangefasettert og begavet menneske, det bare spruter ut, sier Catrine Telle, regissør på «Hen» ved Nationaltheatret.

Les også: Årets ord? Det klarer du sikkert å tippe selv