Han byr på et koselig mordmysterium fra gamlehjemmet

– Jeg er veldig glad i nordisk krim, og syns vi skal være stolte av de forfatterne vi har. Men det blir ofte litt mørkt. Jeg vil gjerne være motsatsen. Skrive krim av den typen jeg selv liker best både å skrive og å lese. Uten store mengder blod, gørr, sex og banning, men med desto mer humor, sier Tommy Ueland (46) til Dagsavisen.

Forrige uke debuterte han som kriminalromanforfatter, med boka «Sofienbergmysteriet».

Jo Nesbø, Lee Child – og Tommy Ueland

Historien om fire amatørdetektiver som snuser rundt i et mystisk dødsfall på et eldrehjem, føyk rett inn på den norske bestselgerlista.

– En utrolig god start! Jeg har ikke snøring på hva det faktisk betyr, å havne på den lista. Det er mest rart å seg meg selv der, sammen med Jo Nesbø og Lee Child. Men veldig gøy at folk kjøper boka, og ikke minst at de kommer med så gode tilbakemeldinger etter at de har lest, sier Ueland.

[ Ingeborg Arvola og Kathrine Nedrejord, begge fra Nord-Norge, er Norges kandidater til Nordisk råds litteraturpris i år ]

Døden på Sofienberg

«Sofienbergmysteriet» starter med at Edgar, en eldre herremann med diabetes og svakt hjerte, oppdager en død kvinne på ett av de andre rommene på Sofienberg eldresenter, der han bor.

Et dødsfall på et eldresenter er omtrent like uvanlig som en fødsel på fødeavdelingen – eller?

—  Tommy Ueland, forfatter

– Edgar var leder av voldsavsnittet i oslopolitiet før han ble pensjonist. Basert på sin lange erfaring, føler han at det er noe rart med måten den døde kvinnen sitter på. Politiet mener imidlertid at et dødsfall på et eldresenter er omtrent like uvanlig som en fødsel på fødeavdelingen. De har ikke tenkt å etterforske, men ser det som et naturlig dødsfall, sier Ueland.

[ J.K. Rowling om ettermælet: – Samme det. Jeg vil være død ]

Tre eldre og en ung detektiv

Dermed blir det opp til vår helt Edgar å gjøre sine undersøkelser. Med seg på laget har han barnebarnet Elliot, som har cerebral parese og sitter i rullestol. Dessuten Alma og Birgit, som også bor på Sofienberg eldresenter.

– Alma var Norges første FBI-utdannede profilutvikler i politiet, og har jobba med Edgar på store saker før. Hun røyker konstant, og går rundt med kols og oksygenstativ. Berit er eldresenterets hypokonder og konspirasjonsteoretiker. Hun driver med storstilt langing av Eldorado sukkerbiter til diabetikeren Edgar, smiler forfatteren.

[ Trenger vi flere bøker om krigen? Ja, faktisk. I hvert fall denne (+) ]

Uten utløpsdato

Alma og Edgar har en fortid sammen. Som kollegaer i politiet, kranglet de stort sett. Berit, derimot, er forelska i Edgar, dessverre uten at det ser ut til å bli gjengjeldt.

Sammen fyller de eldre menneskene den største delen av 19-årige Elliots sosiale liv – riktig nok i tillegg til spillvennene hans på nett.

Når man ikke lenger er yrkesaktiv, blir man ofte regnet som ferdig som bidragsyter i samfunnet.

—  Tommy Ueland, forfatter

– De er ikke så veldig mobile, den gjengen her. Men de kan sakene sine. Ideen til «Sofienbergmysteriet» kom etter at jeg hadde vært på et møte om utenforskap hos eldre. «Man kan ikke sammenligne eldre med melkekartonger med utløpsdato», sa noen der. Det har hengt ved meg siden.

– Når man ikke lenger er yrkesaktiv, blir man ofte regnet som ferdig som bidragsyter i samfunnet. Men visdom kommer ikke av seg selv. Den kommer over tid. Det er mye kunnskap som sitter rundt omkring. Mye viktig livserfaring, sier Ueland.

[ Disse bøkene «passer perfekt i vår hektiske, ensomme, gudløse tid» (+) ]

«Vera», «Shetland» – og «Sofienbergmysteriet»

Til daglig jobber forfatterdebutanten med brannsikkerhet i Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. Han bor i Tønsberg med kone, trettenårig datter og hund – og skriver krim på fritida.

– Jeg er, kanskje ikke så overraskende, stor fan av Agatha Christie. Og av god britisk TV-krim. «Vera», «Shetland», den typen serier der man også har en del humor. Jeg har alltid syntes at mysteriet er det morsomste med krim, helst i kombinasjon med litt humor. Skrev den typen krim før jeg visste at det fantes et eget navn for det på engelsk, sier den ferske forfatteren.

[ Den nye sesongen av «Exit» skuffer. Terningkast her  ]

Koselig krim..?

I det engelskspråklige markedet er såkalt «cozy mystery» en stor sjanger. På norsk er det færre som skriver «kosekrim». Kanskje er det derfor vi mangler et godt norsk ord for det?

– «Kosekrim» høres litt rart ut. Vi sier vel kanskje «feelgood-krim», men det er ikke noe perfekt navn, det heller, sier Ueland.

– Det er veldig gøy at folk ser ett eller annet i boka som de synes ser gøy ut. Kanskje har det noe med tida vi er i. Folk har lyst å smile og humre litt, sier han.

[ Ingen trodde på filmen hennes. Men Lesley nektet å gi seg. Hun gjennomførte en idrettskonkurranse med brukket arm for å vinne penger til filmen. Nå kan den få Oscar ]

Vokse i livets vinter

Før «Sofienbergmysteriet», har han publisert 19 engelskspråklige krimnoveller som e-bok. Planen videre er imidlertid klar: flere norskspråklige bøker, med Edgar og gjengen i hovedrollene.

– Jeg brukte ni år på «Sofienbergmysteriet». Det var den tida det tok å lære å skrive. Neste bok kommer ikke til å ta så lang tid. Den er allerede planlagt. Bok tre i serien, med arbeidstittelen «Bøssebanden», er jeg godt i gang med allerede.

– Jeg har mange planer for karakterutvikling gjennom serien. Det starter allerede i «Sofienbergmysteriet», med at Edgar finner igjen livsgnisten. Kanskje trenger han ikke å sitte ned og vente på å dø likevel. Jeg vil se karakterene vokse. Selv om de er i livets vinter, flere av dem, sier Tommy Ueland.

[ Husker du gamle dager? Altså 1990-tallet? (+) ]

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]

---

Ueland tipser om annen norsk «kosekrim»:

Lene Lauritsens Kjølners serie om privatdetektiv Olivia Henriksen: «Høyt henger de», «Hvorfor spurte de ikke Evensen», «Dakota rød», «Ingen til bords», «I de beste sirkler»,«Mord på Kilen», «Sort gryte», «Damen i proseccotåken» og «Den siste olje», med handling fra Tønsberg-traktene.

Randi Fuglehaugs serie om journalist og ulykkesfugl Agnes Tveit: «Fallesjuke» og «Tonedød», med handling fra Voss og omegn.

---

[ Intervju Randi Fuglehaug: – Det er ikke så uforståelig at stjernene kan bli dritlei journalister. Hvordan er det å være en eldre, veldig erfaren kvinne? Hvordan blir man møtt?  ]