– Jeg vokste opp med at det å være skeiv i beste fall ble sett som noe komisk, og i verste fall noe ekkelt. Det var få forbilder å se opp til, få som signaliserte at man kan leve et normalt og verdig liv som skeiv, uten å bli gjort narr av, og uten at folk synes du er latterlig eller ekkel, sier Jonas Sundquist til Dagsavisen.
Han debuterer som forfatter nå, med romanen «Jeg tror du hadde likt Ulrik».
Jeg har lyst å tro at ting kanskje har blitt litt bedre siden jeg kom ut av skapet selv
— Jonas Sundquist, forfatter
Homofil forelskelse
Det er fortellingen om Theodor, som er tidlig i tjueåra. Han har hatt en trygg oppvekst med solid familie og mange venner på Røa i Oslo. Nå er Theodor ferdig med førstegangstjenesten i militæret, og skal studere psykologi på Blindern.
[ Sissel Gran: – Det renner en elv gjennom alle terapeuters mor, og den elven heter mor (+) ]
Ganske tidlig i semesteret, på en fest, møter han Ulrik. Den ferske psykologistudenten blir stupforelska. Problemet er bare at Theodor ikke har fortalt noen at han er homofil. Faktisk vil han knapt innrømme det overfor seg selv.
– Jeg har lyst å tro at ting kanskje har blitt litt bedre siden jeg kom ut av skapet selv. Det skjedde i 2012, omtrent samtidig som Theodors historie utspiller seg, sier Sundquist.
Dårlig selvbilde
– Men jeg trodde, eller håpte, at vi hadde kommet lenger allerede i 2012? At folk slapp å gjemme seg inni dette skapet på denne sida av millenniumsskiftet?
– Når det ikke angår deg selv, er det lett å tenke at mainstreamkulturen ikke gir uttrykk for denne typen holdninger, om at homofili er noe å le eller vemmes av. Når det er deg selv det gjelder, blir signalene samfunnet sender lett altoppslukende. Det er lett å begynne å se på seg selv på en nedverdigende måte. Å tenke at man er litt ekkel, sier Sundquist.
Holdningsendring
Han opplever at holdningsendringen har skjedd gradvis det siste tiåret.
– Sesong 3 av «Skam» var med på å signalisere at samfunnet var klar for å ta skeive erfaringer mer på alvor, og framstille folk på en mer sympatisk måte. Men før det, da jeg var yngre, var det vanligere å spøke om homofili, å gjøre det til en komisk eller latterlig ting. «Haha, så homo» var liksom poenget i vitsen. Den eneste filmen med skeive i hovedrollene jeg hørte om i oppveksten, var «Brokeback Mountain». Men jeg trodde det var en komedie, siden alle holdt på å fnise seg i hjel da de snakket om den. Da jeg omsider så filmen, forsto jeg jo at det absolutt ikke er tilfellet, sier Sundquist.
Det rare med å være skeiv, er jo at det definerer veldig mye og veldig lite i livet, på en og samme tid.
— Jonas Sundquist, forfatter
Ut av skapet
– Det er likevel interessant at vi fortsatt snakker om «et skap» som skeive må ta stilling til – skal man bli der inne eller komme ut? Streite forventes ikke å måtte annonsere legningen sin på den måten?
– Ja. Det rare med å være skeiv, er jo at det definerer veldig mye og veldig lite i livet, på en og samme tid. Mange skeive har en delt erfaring som handler om å komme ut av skapet. Det er en erfaring som kan skape en slags forent front, og vekke sympati for andre fordi man selv har kjent på kroppen hva det går ut på. Samtidig er skeive selvsagt akkurat like forskjellige som alle andre, i interesser og personlighet og utseende og alle ting, sier Jonas Sundquist.
Psykologisk sperre
Theodor i «Jeg tror du hadde likt Ulrik» studerer psykologi. Det gjør imidlertid ikke livet hans spesielt mye enklere.
– Da jeg begynte å skrive, tenkte jeg at han skulle bruke studiet til å forstå mer og mer av sine egne psykologiske prosesser, og sin egen situasjon. Men jeg fant fort ut at det motsatte er mer interessant. Theodor lærer masse, men klarer ikke overføre noe av det til sitt eget liv. Det er en barriere mellom faget og hans egen psyke. Jeg vil gjerne at leseren skal bli litt frustrert over ham. Theodor har alle verktøyene, men er likevel så lite villig til å ta tak i sin egen mentale helse, sier forfatteren.
[ Fikk du med deg anmeldelsen av en av verdens aller beste bøker? (+) ]
[ Og anmeldelsen av siste bok av en av verdens beste nålevende forfattere? (+) ]
Alkohol
Resultatet er en ung mann med et sterkt indre trykk. Utad klarer han seg rimelig greit, med venner og studier. Inni Theodor er det fullt opprør. Hva skal han gjøre med følelsene sine overfor Ulrik? Og hva om noen avslører ham?
Jeg skjønte tidlig at om noe skulle skje i livet hans, måtte han drikke.
— Jonas Sundquist, forfatter
– Han har et enormt behov for å kontrollere seg selv. Jeg skjønte tidlig at om noe skulle skje i livet hans, måtte han drikke. Det betyr ikke nødvendigvis at han er rusmisbruker. Drikkemønsteret hans er ikke så uvanlig for en ung mann som nettopp har flyttet for seg selv og er i ferd med å få nye venner. Men et usunt forhold til alkohol har han absolutt. Han drikker ikke for å legge til hygge, men for å trekke bort ubehagelige følelser. Som en slags form for selvmedisinering, sier Jonas Sundquist.
[ Det blir bøker i badstua også i år, lover festivalarrangørene bak God natt, Oslo ]
Alltid skrevet
Forfatteren har selv en mastergrad i sosialpsykologi, i tillegg til journalistutdanning, og jobber som journalist og redaksjonssjef i Psykologisk.no.
– Jeg har alltid skrevet, helt siden jeg lærte meg alfabetet som fireåring, men har aldri turt å melde meg på forfatterstudier eller noe sånt. Før jeg begynte på manuset som ble «Jeg tror du hadde likt Ulrik», hadde jeg skrevet en annen tekst, som ble refusert av omtrent alle forlag i hele Norge. Da jeg fortalte om det til en venninne som selv hadde debutert som forfatter, sa hun «skriv personlig, men ikke privat». Da innså jeg at historien om å forsone seg med sin egen legning, var en jeg kunne bearbeide og bruke litterært.
Resultatet finner du i bokhandelen nå.
[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]
