Helgens låter: Fra krøttersti til tivoli

Det er nærmest et rekordslipp av nye norske låter denne helgen, noe man kan mistenke med at handler litt om Spellemann og litt om at sommeren snart banker på. Fra et bredt felt har vi vurdert et knippe der særlig to låter utmerker seg i hver sin ende av skalaen, Ramón med nye og svært personlige «Tivoli», og Kvelertak som virvler opp støvet langs norske krøtterveier med ukas hardeste framstøt.

Pappa på tivoli

---

6

LÅT

Ramón

«Tivoli»

---

Ramón har ikke kommet dit han er gjennom å tøyle følelsene, og da har det gjerne handlet om popens uutgrunnelige tema kjærlighet. Nå har han en annen vending på «Tivoli», som er første smakebit fra det kommende prosjektet «Torres Tivoli». Det er hans klart beste låt til dags dato, og hans mest vesentlige om man legger teksten til grunn.Anslaget minner om Karpes «Gunerius», om hvordan en pappa tar med poden til et sted som skal sette spor etter seg opp gjennom oppveksten. Men etter åpningslinja «Pappa tok meg med på tivoli», går Ramóns sang en litt annen retning. Om en pappa som «lukta sprit men jeg sa ingenting, for jeg ville ha sukkerspinn».

Han synger om familievold, og under en lett ferniss av spanske flamencorytmer, skaper han en medrivende og hyperfengende poplåt som er utrolig sår og vond. Uavhengig av graden av selvopplevd erfaring snakker han trolig til svært mange som på et eller annet nivå kan kjenne seg igjen i tankene og beskrivelsene. To og et halvt minutt med poppa traumer rundt fortielse og et barns blikk på tragiske hendelser som sjelden blir bearbeidet så grunnleggende i en sang som dette.

[ Stor oversikt: Slik blir festivalsommeren i Norge 2023 ]

Klare for krøtterveien

---

5

LÅT

Kvelertak

«Krøterveg Te Helvete»

---

Norges beste rockeband. De kan like godt si det selv, og det er uansett ikke langt fra sannheten. Førstesingelen fra Kvelertaks kommende album heter «Krøterveg Te Helvete», og er full av lokalkoloritt med internasjonal bravur. «I L.A har de Sunset Strip, i Rogaland har vi Fargegata. Det er ikke særlig glamorøst å være Norges beste rockeband», sier de selv om låten skreller bort det som måtte henge igjen av gamle sårskiver etter vokalistskiftet fra Erlend Hjelvik til Ivar Nikolaisen. Sistnevnte setter fyr på denne låten med bøtter av vokal pyro, og fyller den med all oppdemmet frustrasjon og agg etter mange år som artist langs norske «krøterveger».

Nå venter nye timer på veien, først til Tons of Rock i juni og så ny stor klubbturné til høsten i kjølvannet av det kommende albumet «Endling» som kommer i september, hvor de jakter etter «de sanne historiene om fortid og nåtid, om de utdødde menn og kvinner i Norge». Så får vi håpe det bare er fortsettelsen og ikke den apokalypsen tittelen hinter om.

[ Undergrunns «Egoland» er lyden av sommer (+) ]

Fedre og sønner

---

5

LÅT

Turab x Tyr

«Penger i banken»

---

Manglerud-profil, rapper og sosionom Turab Awan legger nok et kapittel til den stadig voksende historien om hvordan tilknytningen til kulturen førstegenerasjons innvandrere har brakt med seg, forsvinner når de forsvinner. Turab skaper bilder rundt både religion og materielle verdier på «Penger i banken», og har en stemme som smyger seg lett inn i øret med fine funderinger rundt forholdet til foreldre og tradisjoner.

Produksjonen (Snorre Søndreland og Turab) har mange intrikate lag som fyller ut bildet, og bidraget fra Tyr skaper ytterligere spenning i materien fra det øyeblikket han kommer inn. Turab er over alt for tiden, i «Russebussen», «Kompani Lauritzen» og som listetopper med «Svartedøden» og «Hjerter savner deg». Nå får de følge av «Penger i banken» før albumet kommer senere i år.

[ «Døden på Oslo S» er vinterens store teateropplevelse i de forlatte senterlokalene på Økern i Oslo (+) ]

Ingrid Jasmin mot verden

---

5

LÅT

Ingrid Jasmin

«M.U.E.R.T.O»

---

Man kan lett se for seg hvordan «Ingrid Jasmin kan bli den neste store flamencoinspirerte artisten ut også internasjonalt», slo vi fast etter konserten hun holdt under fjorårets Oslo World. Da var det snakk om releasekonsert for det nå Spellemann-nominerte debutalbumet «Luna», hvor Jasmin hadde et sterkt lag musikere i ryggen og framsto med en selvsikkerhet som langt overstrålte de fleste artister med atskillig lengre fartstid. Blant musikerne i bandet var trompetist og multiinstrumentalist Mathias Eich, som også er med når Jasmin nå utgir helt ny musikk i form av låten «M.U.E.R.T.O».

Her snakker vi en videre utforskning av flamenco-landskapet slik Jasmin definerte det på albumet, men kampsonen utvides med en miks iblandet RnB og hiphoprelaterte beats med Morten «Mogilla» Gillebo (Arif, Isah, Dutty Dior) som medprodusent. Det er unektelig popmusikk med andalusisk sting, hvor energien ligger mellom rillene og hvor Ingrid Jasmins stemme bærer det hele inn mot det potensielt store publikummet og en hel verden som nedslagsfelt, spansktalende eller ikke.

[ Hkeem helt på ekte på Rommen (+) ]

Overbevisende Hajk

---

4

LÅT

Hajk

«Broken By A Kiss»

---

Oslo-kvartetten Hajk har som band mer eller mindre stått stille siden de fulgte opp den svært lovende debutplata «Hajk» fra 2017 med «Drama» i 2019. Etter det har de lagd filmmusikk og gjort mye hver for seg. Vokalist Sigrid Aase kom blant annet med det fine soloalbumet «Come Closer» i fjor. Nå girer de opp mot nytt album fire år etter med blant annet «Broken By A Kiss», en lett og litt melankolsk antent poplåt som drar tankene til amerikansk vestkyst, drømmende elektronika og sfæriske Frank Ocean-aktige partier hvor Aases smygende og buktende vokal er det umiddelbare midtpunktet.

Med som låtskriver er Mikhael Paskalev. Foruten Sigrid Aase består Hajk av produsent (blant annet) Preben Sælid Andersen, trommeslager Johan Nord og pianist Einar Næss Haugseth. En poplåt for de lange linjene som vokser gjennom detaljer og et lydbilde som berikes av en vokal lent opp mot vokaljazzens store påvirkningskilder.

[ Roger Waters i Norge: Sterke meninger på sterk konsert (+) ]

Legger seg ikke flat

---

5

LÅT

Tove Bøygard

«Nøkken»

---

Tove Bøygards røykgrå gitarrock i skjæringspunktet mellom solid egenart og americana tar et nytt steg med «Nøkken». Dette er rullende og blå torden på sitt beste, en inderlig og forarget sang som går i strupen på det være seg krefter i musikkbransjen eller i andre sammenhenger som forsøker å tvinge folks selvbilde i kne. Hun harver i vei på gitar sammen med sitt faste band Freddy Holm, Jørun Bøgeberg og Eivind Kløverød.

Det handler om indre demoner, fanden eller Nøkken selv som hun kommanderer «vik frå meg». En brådyp og lokkende låt fra det kommende albumet «Kaldt vatn» som vil fullføre kvartetten tuftet på de fire elementene, og som tidligere har gitt oss platene «Blåe Drag» (2017), «Jord» (2019) og «Eld» (2021).

[ Lilja i fyr og flamme (+) ]

Soul for sjelen

---

4

LÅT

Bernhoft

«Carry You»

---

Med sugende orgel, slentrende rytme og Jarle Bernhofts følsomme stemmeprakt er det tid for en ny runde om personlig slit og beven. «Når livet mitt blir tungt», er omsvøpet i en sang som handler om å bære hverandre etter tur. Det er vakker tristesse og storslått musikk som skjelver av soul og nydelige koringer og harmonier i det landskapet hvor Bernhoft er på sitt aller beste. Ren soul for sjelen.

En sang for de sene kveldene, mer høst enn vår, men tematikken og behovet for trøsteviser kjenner ingen årstider. For øvrig første låt ut fra et nytt prosjekt i samarbeid med amerikanske Neil Ormandy og Abe Dertner, folk som har skrevet og spilt med blant andre Aloe Blacc. En tentativ tittel på det som trolig blir et album er «Avenue of Loveless Hearts», og det må jo sies å være en musikalsk sjangerblink så god som noen.

[ Ny vår for Metallica (+) ]